Elektrosjokk -

[Anonym bruker]

Hei:) Følte for å dele episoden jeg hadde i går da jeg var med legen.

 

Først litt bakgrunnshistorikk.

 

For noen år siden opplevde jeg en voldtekt - fikk lite oppfølging for dette, men oppsøkte heller ikke hjelp. Omtrent 4 år etterpå fikk jeg sammenbruddet. Oppsøkte lege, blei utreda og fikk beskjed om jeg hadde post-traumatisme og moderat depresjon som følge av voldtekta. Begynte på paroxetin og fikk et nytt liv.

4 år etterpå blei jeg gravid - er nå snart 5 mnd på vei, og har etter legens ordre hatt en lengre nedtrappingsperiode av medisinen, fordi det kunne skade barnet. Har hatt et litt tungt svangerskap pga dette, men ikke tyngre enn at jeg har klart meg fint så lenge jeg slipper å være i jobb - (er utd. lærer, og har lite lyst å bryte sammen i undervisninga eller risikere gråtetokter der. Skal tross alt tilbake etter permisjonen.)

Jeg har ikke klaget på det til legen, har heller ikke bedt henne om å undersøke alternative løsninger på depresjonsproblemet. Jeg griner daglig, og har vel strukket meg etter boksen med kleenex hver gang jeg har vært der, men dette er noe jeg uten større problemer skal holde ut til jeg er ferdig med amming, så jeg kan starte på tablettene igjen.

 

I går for jeg til legen, for å forlenge sykmeldingsperioden.

Fikk da beskjed om at hun hadde diskutert saken min med en psykiater, og de hadde i fellesskap kommet til den konklusjonen at det beste for meg er å legge meg inn for å starte elektrosjokkterapi. (!!!!)

Mista munn og mæle - og oppfatta det som en ekstrem overtramp og ikke minst et overgrep. Da jeg fikk summet meg, og svart at det ikke var aktuelt, fortsatte hun med å prøve å overtale meg, og det virka som om hun ikke ville gi seg med det, før jeg ble tydelig hissig.

Jeg knakk sammen etter jeg hadde kommet meg ut i bilen. Grein i hele går. I dag er jeg bare forbanna.

Tenk å være så jævlig som menneske, som lege, og få pasienten din til å føle seg som en tungt belasta mentalpasient og bli enda mer deperimert.

Har lest mye om elektrosjokkterapi på nettet i dag.

Det blir anbefalt om pasienten oppfyller disse 3 kriteriumene.

1) Er tungt deperimert.

2) Ikke responderer på andre legemiddel.

3) Kan skade seg selv, eller har selvmordstanker.

 

Jeg oppfyller 0 av 3 krav, og er i tillegg 5 mnd gravid.

 

Snakka med ei venninne som er lege i dag. Ho reagerte også kraftig, og anbefalte meg til å anmelde legen.

Skal gjøre det. Måtte bare få blåse ut litt på dette forumet, der jeg rekner med mange andre i min situasjon befinner seg.

Er det flere som reagerer, eller er det hormontrollet som har latt seg rive med?

 

 

 

 

[thelittleprince]

Eh,,hallo??Tror ikke det er hormontrollet som er ute å kjøre her nei! Snakk om overtramp ja, det er ganske drøyt å i det hele tatt diskutere dette med psykiateren og bestemme dette i fellesskap?? Jeg er målløs!! Kanskje en ny fastlege er på sin plass..?

 

Håper forøvrig at dagene dine går greit..

 

Klem til deg!

[Fiola Biola]

Synes ikke det var så dumt å _foreslå_ ECT, men kanskje _måten_ det ble foreslått på var dum. I tillegg til de tre kriteria du har nemt, blir det brukt om en ikke tåler medisinen, f.e. på grunn av bivirkninger, eller graviditet! Slik behandling kan faktisk ha mindre bivirkninger enn medisiner. Det har ofte god effekt, og kanskje raskere effekt enn medisiner!

 

En kan tvangsbehandle pasienter med medikamenter, men ikke med ECT. Før de kan gi deg det, må du skrive under på at du samtykker.

 

Jeg reagerte imidlertid på at du ikke får bruke medisin mot depresjon, hvis du selv heller ønsker det. Det er ikke helt sjelden brukt under svangerskap. Kjenner ikke helt til akkurat den medisinen du brukte, men andre medikamenter i samme gruppen har vært brukt under graviditet og amming, og det har gått fint. Noen risikoer er der, men man må jo veie de opp mot at mor er deprimert.

[Anonym bruker]

Hei,

 

hvordan går det med deg nå? Bestemt deg for om du skal gå videre og anmelde legen?

 

Jeg gikk gjennom 12 ect-behandlinger for 7-8 år siden. Jeg var da dypt deprimert og hadde null effekt av div. antidepressiva. Det hjalp - men varigheten var kun lusne to uker ...

Jeg tror at ect kan være et godt alternativ til medisin i enkelte tilfeller, men det oppleves veldig dramatisk, og det har massevis av grusomme fordommer knyttet til rå psykiatrisk behandling på 50-tallet.

Det er ikke slik, men likevel er dette noe du bør tenke godt gjennom.

 

Ect brukes en del av "high profile" personer som er utbrente/deprimerte og trenger å komme raskt tilbake. Tror faktisk legen min nevnte at det bl.a. var behandlingen Kjell Magne Bondevik fikk da han var sykemeldt fra statsministerjobben.

 

For min del har jeg ikke respondert på noen former for behandling enn Lamictal (som vanligvis brukes for epilepsi og enkelte former for bipolaritet) og ren og skjær hvile uten noen som helst krav.

 

Jeg har aldri hatt utbytte av verken psykologer, psykiatere eller sykehusopphold. Men folk er utrolig forskjellige, og jeg håper du finner din vei. Lykke til!

 

Eve

[Anonym bruker]

Om ECT er riktig eller ikke kan være vanskelig å vurdere - MEN, uansett så er den måten legen ville ha dette igjennom på helt over stokk og stein. Hun eller han vet jo at du er i en sårbar situasjon, og da å prøve å presse det på deg - DET er helt uholbart.

 

Jeg leste en lang artikkel om ei dame som fikk ECT behandling og som bivirkning av dette haddel glemt alt innholdet i 3 hele år av sitt liv... dette inkluderte barnet hennes sine 3 første år og sitt eget bryllup... Kun bilder kunne fortelle henne hva som har skjedd i disse årene.. det var visstnok en ganske vanlig bivirkning (vet ikke om denne graden av det er vanlig, men ja....).

 

Synes i allefall at en lege må gå igjennom både fordeler og mulige bivirkninger før de ber en pasient om å vurdere hva denne vil.

[Anonym bruker]

Jeg fikk også litt problemer med hukommelsen etter ECT-behandlingene - dvs. før behandlingene hadde jeg mer eller mindre fotografisk hukommelse, men den ble borte. Nå har jeg måttet lære meg opp til å huske ting på nytt. Jeg var student da jeg fikk behandlingene, og det jeg studerte året før og etter behandlingene, er mer eller mindre borte. Jeg husker ingenting av det.

 

En ganske rar og for så vidt velkommen "bivirkning" er at jeg før behandlingene slet masse med migrene. Den forsvant helt, og jeg har til dags dato ikke hatt vondt i hodet.

 

Eve