Juni Prinsessen er kommet hjem :o)

[Juni prinsesse]

Da var vi plutselig hjemme igjen, gikk fort dette )

 

Skulle bare sette meg litt på altanen på onsdag, da det plutselig sa POPP inni magen min, og jeg måtte styrte på do... Ringte samboer og føden og sa at jeg trodde kanskje vannet på en måte var gått, da jeg følte at jeg ikke helt hadde kontroll, men det var ikke så mye vann. Vi ble enig om at det var lurt med en liten kontroll. Ordnet meg til, og dro opp, og da vi kom ut av heisen kjente jeg at jeg det ble mer og mer vått. Da vi endelig kom til innsjekk var jeg dørgvåt langt ned i skoene, og holdt på å le meg ihjel. Sa til de i luken at vi egentlig kom for å sjekke om vannet var gått, og de kikket bare på meg og svarte: Diagnosen er stilt, det har det!! )

 

Fikk en sjekk og ble sendt hjem for å vente på rier, da jeg hadde hatt to med en times mellomrom. Da vi kom hjem (tok ca 30 min) hadde jeg hatt tre i bilen, og mens vi prøvde å samle de siste tingene, så rakk jeg ikke gå på do en gang før neste rie satte inn, så det var egentlig bare å snu i døren.

 

17:30 var vi på sykehuset igjen. Ble sendt inn på mottak, men var der kun i 5 min før vi ble sendt direkte på fødestue. Ble konstatert 1 cm åpning, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få epidural ennå siden det var så tidlig. Grusomme ord... Hadde jo hatt rier i et bankende kjør siden 15:30 ca. Fikk lystgass og badekar, men syntes ikke det hjalp noe særlig. Sjekket åpning igjen etter halvannen time, og da ble det fart på jordmora. Fikk klar beskjed om at vi måtte sette epidural da dette gikk fort! Hadde da 4 cm åpning.

 

Sykt glad i legen som satte epidural - selv om jeg ikke hadde kjent han igjen om han flyttet inn i nabohuset... ;o) Smertefritt var det å få satt det, og jeg visste at nå kunne jeg snart bli kvitt litt av riesmertene.

 

Epiduralen virket så godt at jeg faktisk sovnet litt mellom riene. Og plutselig var det på tide å presse. Det føltes vannvittig merkelig, men jeg gjorde nå så godt jeg kunne, godt oppmuntret av jordmor, og en fantastisk samboer.

 

På ett eller annet tidspunkt inni der dukket en lege opp, og jeg fikk beskjed om at de ville bruke vakuum, da det gikk litt for tregt, og det var visst litt problemer med ctg. Var så i ørska at jeg bare svarte: Kjør på! Presset videre og etter totalt en god halv time kom vi begge til å kikke ned i akkurat rette øyeblikk til å få øye på et bittelite hode som plutselig fikk selskap av en haug med armer og bein. Fantastisk!!!

 

Så 23:32 var hun født, mindre enn 12 timer etter at vannet gikk.

 

Ble klippet og sydd og revnet visst også. Men den største nedturen ved det hele var at far ikke fikk lov å klippe navlesnoren. En litt for arrogant lege glemte at det kunne være interessant.

 

Da prinsessen skulle veies og måles kikket barnepleieren på meg, og lurte på hva jeg gjorde ved siden av henne. Men jeg måtte jo få det med meg... Hvilket hun påpekte at ikke var spesielt ofte at mor sto ved siden av henne mens hun gjorde det. En times tid etter fødselen fikk far låne sengen litt mens jeg fløy rundt og tok bilder ) Og begge var vi litt forundret over at det fremdeles ikke var 12 timer siden det hele startet.

 

Har vært i kanonform siden, selv om jeg kjenner at jeg er sliten, og er litt sår, men det kan jeg leve med ) Magen er allerede borte, jeg er nesten i normalvekt igjen, og hevelsen i beina er endelig borte!!!

 

Men best av alt er det lille mirakelet som nå ligger i bagen sin og sover. 2715g og 45 cm. Ikke så stor, men så skulle hun snike seg ut tre uker før tiden også da. Mer glad i å sove enn å spise ennå, så vi kaver litt med det. Men det kommer vel.

 

Min tid her inne var over litt før jeg hadde tenkt, men sender virkelig de beste ønsker til dere som fremdeles har opplevelsen foran dere. Lykke til )

 

Nå skal vi kose oss gjennom sommeren )

[kokelimonke]

Gratulerer!!

Det var en finfin historie :-)