Påtidemedentil Skrevet 6. juni 2009 #1 Skrevet 6. juni 2009 Jeg er ei jente fra trondheim og er 18 år.. blir 19 i desember! Og skulle hatt mensen for 7 dager siden, har ikke tatt test enda. men trur jeg er gravid. Men problemet er at familien min har alltid sakt at de vil jeg skal ha utdanning/jobb og sånn før jeg stifter familie. Jeg å typen har vært sammen i 1 1/2 år nå, han studerer ingeniør på høyskolen. Hva skal jeg si til dem om jeg er gravid? Hva skal jeg gjøre? Noen som har hadde samme sitvasjon? Vil jo helt ikke ta abort. =( Pleace, hjelp meg!
Vi gleder oss!! Skrevet 6. juni 2009 #2 Skrevet 6. juni 2009 jeg hadde et rent H**** med å fortelle dette til faren min. Han ville ikke at jeg skulle få barn før jeg ble 30 og da SKULLE jeg ha utdanning og fast jobb før tanken på familie ble lagt. men nå har jeg sagt det til han, og som du sikkert skjønte ble han rett og slett forbanna. Men til syvende og sist vil familien ta imot den lille med stort hjerte Og om typen jobber så har dere inntekt der også Har ei venninne av meg som har en jente på snart 1 år og de lever på kun en inntekt Hvis du får positiv på testen, (og som jeg gjorde, som funka godt for meg) ta deg tid først til å finne ut hva du skal si til familien. greit hvis nervene begynner å komme at du har alt "innøvd" først Bare noen små tips og litt erfaringer jeg hadde når jeg fortalte pappa og resten for noen uker siden at de skal bli besteforeldre. Er jo ikke mer enn 9 uker på vei men jeg håper pappa vil åpne seg litt mer når vi skal ned å besøke dem Masse lykke til!!! :D gi en oppdatering på hvordan det har gått da!! :D
Helga80 Skrevet 6. juni 2009 #3 Skrevet 6. juni 2009 Hei!! Nå har du jo gått inn på et forum for folk som prøver og håper på å bli gravide, og det er kanskje bra, så får du litt oppmuntring! Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg for endel år siden (huff, gammel nå!), jeg var ikke gravid, men en venninne var det. Jeg var livredd, for jeg ville jo selv bli ferdig med utdannelse og sånn før jeg fikk barn, og venninnen min også. Så jeg ble litt lettet når jeg ikke var det likevel, bare hormonforstyrrelse:-) Men.. min venninne var gravid, og ble nok litt lang i maska, men det gikk såååå fint! Hennes foreldre var veldig støttende når det likevel var sånn, de syns jo det var koselig å få barnebarn. Og selv om livssituasjonen ikke var ideel, så var det bare koselig når alle fikk vent seg til tanken. Hun fikk endel hjelp da, og er idag ferdig utdannet sykepleier, jobber som vanlig og er helt fantastisk glad for "uhellet". Hennes kjæreste fortsatte utdanningen, og kom ut i jobb innen hun startet på studiene, og da jobbet hun noen helgevakter for å spe på lønna. Nå prøver jeg å bli gravid, har ikke prøvd så lenge, men det er litt rart å tenke på nå at jeg var så redd den gangen for det jeg ønsker meg så fælt nå! Hmm.. Blir kanskje litt rotete dette, men jeg syns du skal snakke åpent og ærlig med familien din om dette, så skal du se at de støtter deg! Og hvis du er gravid er det et lite mirakel på vei, og det kommer til å gå kjempefint! Du kan studere 50% og jobbe litt ved siden av, og så kommer du helt fint i mål til slutt. Husk at det er ditt liv, din kropp og ditt valg, og vi kvinner klarer det aller meste!! Hva sier barnefaren forresten? Vet han om det, og er han støttende? Håper det!! Ta en test du, frykten er verre enn å vite, og det er ikke bra for deg, og ikke barnet heller hvis det er sånn at du er gravid:-) Lykke til!
Påtidemedentil Skrevet 6. juni 2009 Forfatter #4 Skrevet 6. juni 2009 Tusentakk for rådene, å att det er flere som har vært i samme sitvasjon og det har gått bra! for jeg vil gjerne ha det om jeg er gravid. Men både mamma og pappa har litt imot det å være såå ung. Kjæresten min vil også beholde om jeg er gravid. Å det setter jeg stooor pris på ! Viss ikke hadde jeg vært helt knust, så takk for det! Håper alt ordner seg til slutt. skal ta en test til uka å se hva det er Blir både glad å lei meg om jeg er gravid. Men vil heelst ikke ta abort. Jobber litt i barnehage selv, å barn er noe av det mest skjønne jeg veit om <3 Takk igjenn
Helga80 Skrevet 6. juni 2009 #5 Skrevet 6. juni 2009 Tror det kommer til å gå kjempefint jeg! Du er tydeligvis glad i barn, og det virker nesten som om du blir mer skuffet hvis du ikke er gravid....? Kjenn litt på det, og tenk positivt! Jeg forstår at du er redd, men det tror jeg at jeg også ville blitt om jeg ble gravid, og jeg er 28 og prøver, alt ligger til rette for oss, men det er jo litt skummelt likevel!! Du får oppdatere oss på hvordan det går med testingen, tvi tvi! :-)
Påtidemedentil Skrevet 6. juni 2009 Forfatter #6 Skrevet 6. juni 2009 ja vil jo ha, men er litt skeptisk uansett . Veit ikke hvorfor , men er sikkert for at foreldra mine har så mye imot det =/ Skal holde dere oppdatert, og lykke til med prøvingen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå