Min fødselshistore! (gikk fort, men bra :)

[MinnieMe]

Termin var 24. mai og jeg våknet med vondt i alle ledd og fikk også feber utover dagen. Tenkte jeg brygget på influensa og syns ikke det var noe særlig mtp at fødselen egentlig kunne starte hvilken dag som helst... Tok noen paracet, men de hjalp ikke mye.

 

Så, som lyn i fra klar himmel, gikk vannet kl 1915 på kvelden. Da hadde jeg vært og ruslet en tur tidligere på ettermiddagen og ellers bare slappet av på sofan siden formen ikke var helt topp. Ringte til jordmora og fortalte om vannavgangen, 45 min senere var hun og ambulansen på døra. Da hadde riene tatt seg veldig opp og jeg stod på alle fire i senga og pustet meg gjennom de. Hun undersøkte meg og det var 5 cm åpning. Og da hadde jeg vært i fødsel i 45 min... I ambulansen kom riene bare tettere og tettere og det var ikke så lett å jobbe med de der jeg lå fastspent på en tynn båre. Etter en knapp time var vi fremme på sykehuset og heldigvis hadde jeg ikke noen rier mens jeg ble trillet forbi pasientrom og til heisen, for nå gjorde det så vondt at jeg mer eller mindre hylte på hver ri. (hadde ikke trodd at jeg skulle bli så "bråkete"...)

 

Jeg kom over i ei sykehusseng og fant ut at det å sitte på knærn med magen mot den oppreiste hodedelen på senga var det som fungerte best for meg. Riene kom ofte, ca hvert andre minutt og varte mellom 60-90 sek, så det ble ikke mye pauser akkurat. Ved ankomst på sykehuset (kl 21) så hadde jeg 8 cm åpning, så det hadde åpnet seg 3 cm på en time i ambulansen.

 

2215 var det 10 cm åpning og jeg fikk beskjed om å ikke rope så mye lenger (fram til da sa jordmora at jeg bare skulle rope det jeg ville:) men heller konsentrere alle kreftene mine på å presse. Jeg fikk ikke noe smertestillende, lystgassen ville jeg ikke ha, fikk ikke tid til å prøve å puste den inn, så jeg ba de om å ta den vekk. Drakk litt saft innimellom takene, måtte få i meg noe energi. Jeg fikk med meg det som skjedde rundt meg, men var alikevel helt i min egen verden, konsentrerte meg max om å klare å puste gjennom riene. Jeg hadde pressrier i ca 25 min og 2240 så lille gutten min verdens lys. Var en helt merkelig følelse da han "skrudde" seg ut av meg.

 

Jeg fikk snudd meg i senga og gutten ble lagt oppå brystet mitt, å så glad jeg var for at det var over!!

 

Lå slik i ca en time, da begynte jordmødrene og stresse litt over at morkaka ikke kom... det hele endte med at jeg ble trillet ned på operasjonsstua og lagt i narkose mens de gikk inn og fjernet morkaka.

 

Jeg mistet over 1,5 l blod og var ganske blek dagene etter fødselen, men fikk noe blodoverføring og spiser jern og riktig mat for å få opp blodprosenten, så formen er stigende

 

Nå er det 13 dager siden fødselen og jeg koser meg max sammen med lillegutten min (som forøvrig var 3959 gr, 52 cm lang og 36 cm rundt hodet, så egentlig ikke så liten...).

 

Ifra jeg skjønte at fødselen var i gang og til gutten var ute så tok det 3 t og 25 min. Ikke akkurat det jeg hadde trodd... Men selv om det var ubeskrivelig vondt så var det absolutt verdt det ))

[lamor]

gratulerer med den lille.

 

Stakkar deg som måtte vere fastspent i ambulansen i en time.... Jeg hadde 40 min til sykehuset og sto på kne i baksetet på vei til begge mine fødsler med magen mot en dyne. aldri om jeg hadde klart å ha på noe bilbelte osv Når jeg kom opp med første mann hadde jeg 8 cm og med nr 2 5 cm. Men den siste fødselen gikk fortest=)=)

 

Kos dere og ha en fin sommer med babyen, det skal hvertfall jeg =)=).

 

 

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Gratulerer med gutten! Kos dere masse.

 

Takk for at du ville dele fødselshistorien din

Jeg hadde foressten en like rask fødsel sist. Riene begynte ved 16-tiden og hun var født 1830. Hadde 7 cm åpning da jeg kom på sykehus. Måtte også operere ut morkaken fordi den satt fast og fikk blodoverføring som deg. Er derfor veldig spent på hvordan det blir denne gang.