scoobydo Skrevet 6. juni 2009 #1 Skrevet 6. juni 2009 Jeg hadde termin 29 april, menstermin 28 april... 27 april kom og fortsatt ingen baby! Innstilte meg på overtid og at det nok kom til og bli mai baby på oss ja!...Jeg gikk og handlet mat, og når jeg først var der kjøpte jeg cola og kjeks som vi kunne ha med oss på føden når den tid kom.. Var greit og ha det på plass tenkte jeg. Var sliten og trøtt den dagen, men bestemte meg for og gjøre ferdig siste rest av "redebyggingen" På kvelden den 27 kjente jeg at jeg hadde vondt i magen, luftsmerter tenkte jeg. Gikk på do flere ganger, men det hjalp liksom ikke noe... Gikk og la meg i 11 tiden og kjente et tak i ryggen.. Hmm.. 5 minutter kom det et nytt. Etter og ha kjent på disse takene en halvtime ropte jeg på samboeren min og spurte om han kunne komme med klokken sin... Kom fortsatt tak med 5 min mellomrom som varte i 1 min. Han lurte seff fælt på hva jeg skulle med den, sa jeg lurte på om noe var på gang ,men at jeg ikke var helt sikker på om det var rier... Vi låg og pratet litt og vondtene fortsatte... halv 2 ringte jeg føden. Fikk beskjed om og ta 2 paracet og se om de tok seg opp, gå og legge meg og få meg litt søvn.. Var ikke så enkelt og sove den natten når riene hele tiden kom med 5 min mellomrom... Halv sju ringte jeg igjen og fikk komme inn på sjekk.. var på sykehuset kl 7 og ble sjekket.. 3 cm åpning. Fikk beskjed om at dette kom til og ta tid, enten kunne jeg være der og se, siden der var så lite fødende inne. Eller jeg kunne reise hjem. Reiste hjem , fkk med meg en smertestillende... Men den hjalp jo ikke.. Dubbet av mellom riene hjemme. I halv tolv tiden begynte det og bli enda vondere, så la meg i badekaret for og se om det lindret. Var godt og legge seg ned i det varme vannet! Var fryktelig trøtt og sliten etter 13 timer med rier så sovnet i badekaret mellom riene også... Halv 1 ringte jeg sykehuset igjen, nå orket jeg ikke og gå hjemme lenger. Snakket med en lite hyggelig jordmor, og fikk bare beskjed om at der var det fult så at jeg enten måtte reise på et annet sykehus eller vente 1 time til hjemme og ringe opp igjen da... Ble så lei meg da hun sa dette at tårene trillet, ville ikke på et annet sykehus, og ville egentlig ikke være hjemme heller. Men det måtte vel fint vente. Talte meg gjennom riene til jeg kunne ringe igjen, og halv 2 var der heldigvis plass til meg på føden! Hadde 5 cm åpning når jeg kom inn kl 2, prøvde et par rier med lystgass, men jeg ble så uvel. Var mitt i vaktskifte også, så jordmoren hadde ikke tid til og vise meg skikkelig... Etter 3 timer med vonde og hyppige rier sjekket jordmor åpning igjen, der var det ingen framgang. Hun sa hun håpte at vannet kunne gå mens hun sjekket åpningen sann at ikke vannblæren stod slik i spenn. Men det skjedde ikke.... Hun spurte igjen om jeg kunne tenke meg epidural, sa fortsatt nei til det. Men 10 min senere ombestemte jeg meg... Det hadde vært vondt lenge, og jeg var innmari sliten etter 18 timer med rier. Hun ringte på legen som kom med en gang. Det tok sin tid og få epiduralen på plass, for anestesilegen fikk ikke til og sette veneflon på meg. Har ikke så synlige blodårer på hendene, og hadde en del vann i kroppen for når han fant de og stakk så skled de liksom bort visst nok. Etter 1,5-2 timer var epiduralen endelig på plass.. Det var mye stikking her og der, og når alt var på plass så sprutet han den prøvedosen i øyet på meg Syns fryktelig synd på hun som låg i etasjen over og ventet på anestiesilegen. Hun sjekket åpningen etter epiduralen var på plass, vannet gikk og det var plutselig 8 cm istedetfor 5. Endelig skjedde det noe.. Det var utrolig deilig og ikke ha vondt lenger.. En liten stund etter epiduralen var begynt og fungere følte jeg meg uvel. Jordmor tok blodtrykket, 64/40. Plutselig var rommet fult av folk, de la meg flatt, jeg fikk en klut på panna og et eller annet i veneflonen. Stakkars sambo han skjønte ingenting, og stod helt blek oppetter veggen på fødestuen. Husker jeg såg på han og spurte han om han hadde det bra hehe... Så mistet de fosterlyden, siden jeg fikk så lavt blodtrykk... De satte en elektrode på hode til babyen og alt såg bra ut Sambo pustet lettet ut der han stod... Var nok mest dramatisk for han siden han ikke skjønte hva som skjedde. Jeg fikk jo heller ikke med meg at de ikke hadde fosterlyd lenger før mitt blodtrykk var på vei opp igjen... Kl 9 var det endelig klart for og presse.. Jeg hadde liksom håpt at jeg var ferdig med og ha vondt, men neida.. Epiduralen fungerte bare ned til livet, og dermed så kjente jeg ikke skikkelige pressrier, men fikk et fryktelig spenn i skinka på hver pressrie. Presset i 1 t og 15 min før gutten min var ute.. Måtte puste i oksygenmaska mellom hver pressrie de siste 15 minuttene, og fikk beskjed om at nå MÅ han ut ellers blir det doktor og sugekopp.. Det ville jeg ikke! Sambo stod ved siden av meg og såg hode kom på siste pressrie. Husker han ser på meg og sier "jeg ser hode", mens tårene triller nedover kinnet hans.. Jeg kjente at resten av kroppen skle ut... og det var godt. var ikke spesielt behagelig når hode stod i åpningen... Resultatet ble en helt perfekt gutt, 51 cm 3590 gram og 35 cm rundt hode Lang fødsel, og jeg var innmari sliten på slutten... men det er fort glemt gitt. Dagen etterpå kunne jeg nok ha gjort det igjen..
❤Silly Dilly ❤ Skrevet 6. juni 2009 #2 Skrevet 6. juni 2009 Gratulerer så mye med gutten din =) Det at du sier at du kunne gjort det igjen dagen etter betyr jo bare at du har hatt en god opplevelse, selv om det sikkert var vondt ja.. Det jeg reagerer på er jordmorens oppførsel, hæ? Går ikke ann å si at de ikke har tid til deg, og at du kanskje må på et annet sykehus.. OG hvis de først må si noe sånt, så må de si det på en pen måte.. Hvilket sykehus fødte du på?
luttelutt Skrevet 6. juni 2009 #4 Skrevet 6. juni 2009 Gratulerer masse med gutten! Lykke til videre fremover.
scoobydo Skrevet 7. juni 2009 Forfatter #5 Skrevet 7. juni 2009 Er vanlig at de sender deg videre til et annet sykehus om det er fult ja. Hadde fødeplass på Ullevåll, og fødte der! Men om jeg hadde valgt og bli sendt til et annet sykehus hadde de ringt til A-hus, Riksen eller Bærum for og se om de hadde kapasitet til og ta imot meg der. Glad vi valgte og vente, de var utrolig flinke på ullevåll og det var godt og være sammen på pasienthotellet etterpå
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå