Min fødselshistorie (advarsel - lang og dramatisk...)

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Natt til tirsdag 2 juni, 2 dager før termin, begynte jeg med rier. Rundt 02:00 var de så regelmessige og vonde at jeg var sikker på at de ikke kom til å gi seg, så vi kjørte eldstejenta til svigers, som skulle sitte barnevakt. Hjemme igjen gikk mannen og la seg, og jeg gikk rundt her med rier som ikke egentlig ble så mye tettere, 4-5 min mellom dem og ganske vonde. Litt før 06:30 ringte jeg føden, som sa jeg ihvertfall kunne komme opp på en kontroll.

 

Kom på føden litt over 07, og fikk en koselig jordmor. Jeg hadde 4 cm åpning, men litt uregelmessige rier. Ble uansett skrevet inn siden jeg var andregangs og de mente det snart kom til ¨å ta seg opp.

Rundt 8 fikk jeg fødestue, og jeg begynte å gå rundt der inne. Da tok riene seg opp rimelig kjapt! Var plutselig 2 min mellom dem og de var VONDE. Jordmor var ikke helt fornøyd med CTG'en (hjertelyden), så hun ville ta vannet og sette elektrode på hodet til babyen. Siden hodet sto ganske høyt og det var mye fostervann rundt hodet ble en lege tilkalt, og hun syns også vi kunne ta vannet.

Legen tok altså vannet, mens jordmor presset på magen så babyens hode skulle gå lenger ned i bekkenet.

 

Vel, når elektroden viste på pc'en så jeg både lege og jordmor ble gravalvorlige, og jeg fikk beskjed om å stille meg på alle fire. Jordmor undersøkte meg, sa "Navlesnorfremfall", legen stupte bort til sengen og undersøkte meg. Så ropte legen "full alarm", og etter noen sekunder kom det stormende en haug med folk inn på rommet. Legen satt oppi senga med meg, og presset babyen oppover i magen og puttet navlestrengen tilbake i livmoren... Alle folkene løp med meg til heisen, sa masse medisinske uttrykk og spurte meg en haug med spørsmål... Vel, jeg klarte å svare sånn noenlunde ihvertfall... Samtidig ble jeg holdt fast i senga - fikk ikke lov å bevege meg, men lå jo og vred meg siden jeg hadde rier i tillegg til at jordmoren hadde minst 2 armer (hehe) oppi greiene på meg... Så jeg lå med en blanda følelse av frykt og en sinnsyk lengsel etter smertestillende, hehe...

 

Når vi kom opp var det rett inn på operasjonssal, hvor enda flere folk sto og ventet. Jeg hørte noen sa "Navlestrengfremfall, ingen kateter eller vasking" før jeg fikk veneflon i armen, maske over ansiktet og sovnet...

 

En stund senere ble jeg vekket på oppvåkningen, og fikk beskjed om at alt var i orden. Jeg ble stelt og ordnet med, og etter enda en time kom mannen trillende med verdens nydeligste lille Malin =)

Hun var 2860 g og 49 cm, og hadde faktisk Apgar score på 8 når hun ble født=)

Fra de trykket på knappen til hun var ute tok det 8 minutter, så maskineriet er ganske smurt der oppe=)

Stakkars mannen fikk jo bare beskjed om å bli værende når de løp med meg, men heldigvis kom det kjapt noen og tok seg av ham...

 

Jeg er evig takknemlig for at jeg var på et stort sykehus når dette skjedde, for det kunne fort gått galt. De mistet helt hjertelyden underveis, men det virker som om alt gikk helt fint med henne...

Jeg har også kommet meg veldig fort, og vi fikk lov å reise hjem litt tidligere siden jeg ikke trenger smertestillende lenger... 3 dager siden hun ble født=)

 

Det ble en ganske annerledes fødsel enn jeg hadde sett for meg, men alt i alt sitter jeg igjen med en positiv opplevelse - jeg følte meg så trygg man kan føle seg i en sånn situasjon, og har fått utrolig god oppfølging etterpå - fått snakke med flere av dem som var med osv=)

 

[Gjest]

Gratulerer med Malin! Hørtes dramatisk ut, som du ser veldig bra vi har gode sykehus med folk som vet hva de skal gjøre. Godt alt gikk fint!

[kokelimonke]

Gratulerer så mye

Ble helt rørt jeg!

Så bra du sitter igjen med en positiv følelse etter en så dramatisk opplevelse, kos dere og nyt sommeren =)

[Artica]

Dette var litt av en fødsel, men så godt det gikk bra:)

Jeg kan egentlig ikke lese fødselshistoreier, for da tuter jeg som bare det, he he.

 

Lykke til videre

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Skremmende opplevelse så det ut som, ja! :-/ Utrolig godt at det gikk så bra!! :-D Gratulerer med vesla! Kos dere!!!

[Rorrimamma]

Nå spør mannen min hvorfor tårene renner her, hehe... Gledestårer iallefall for at alt gikk bra! Gratulerer så mye!

[juli-jenta]

Her sitter det en til med tårer i øynene:) Bra det endte godt og stakkars mannen din, var sikkert en fæl opplevelse for han å se deg bli rushet avgårde på den måten der...

[SokkeLaila]

Så dramatisk! Det virker som du tar dette med fatning

-du er en tøffing! Kos deg med den vesle jenta di!

Gratulerer så mye og lykke til som tobarnsmor!

 

(Vi var på BIM samtidig i '07 og nå i '09 -og snart er

reisen over for denne gang..!)

[Gjest]

Gratulerer så mye da! Fint at alt gikk bra til tross for dramatikk :-)

[Tweak]

Gratulerer så mye!

 

Ble helt rørt jeg over historien din. Sitter faktisk med tårer i øynene...

 

Er noe spesielt med et system som fungerer som smurt når det virkelig trengs! Fantastisk!

[Caity<3]

Gratulerer så masse masse!

er det ikke rart med oss... jeg begynner også å grine med en gang jeg leser en fødsels historie. Er verken redd eller noe, men blir så utrolig rørt.!

Gleder meg til det er min tur, selv om det er 2mnd til...

 

Kos dere videre med vesla!

[Nybakt tobarnsmamma]

Gratulerer så masse :-)

Hvilket sykehus var du på?

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Haukeland=)

[Frukten og To små]

måtte logge meg inn for å se om du hadde født, og det har du jo

 

for en dramatisk, men alikevel en fin fødsel.

imponert over at du var så rolig, men som du sier så har det jo mye å si med menneskene rundt deg.

Gratulerer så mye med lille snuppa <3

 

men hva var det som egentlig skjedde?

dette med navlesnoren..

 

 

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Hodet sto høyt oppe når de tok vannet, og da falt navlestrengen ned under hodet og ned i skjeden... Og da kommer den i kontakt med oksygen pluss at hodet kan presse på den, så de måtte holde hånden inni for å holde babyen langt oppe i livmoren og holde navlestrengen inne...