usikker og redd for fødselsdepresjon

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg er uplanlagt førstegangsgravid og er veldig nervøs for den store omveltningen foran meg. Jeg lever et liv hvor jeg har nok med meg selv både økonomisk og energimessig. Jeg har lenge følt (lenge før jeg ble gravid) at jeg har mistet meg selv.. jeg er ikke den optimistiske tøffe jenta full av livsmot som jeg var for noen år siden da livet var enklere. Nå er det livet forbi (ikke pga graviditeten!) og jeg trives ikke i livet mitt og har stor skyldfølelse for det, og jeg har noen vanskelige valg foran meg som vil være veldig avgjørende for fremtiden i forhold til studier, jobb, trivsel, kjæreste og barn ... Jeg sliter med lav selvfølelse... hodet mitt er fullt av selvdestruktive tanker om udugelighet på de fleste av livets områder.. Pga disse tankene har jeg veldig prestasjonsangst overfor det ufødte barnet, kjæresten min og foreldrene og slektningene våre (og har derfor enda ikke klart å si det til noen, er i uke 16)... gruer meg til å bli observert som mor.... er redd for at jeg ikke klarer å leve opp til forventningene til hvordan en god mor skal være og er redd for at en (evt) fødselsdepresjon kommer til å ta knekken på forholdet til kjæresten min. Jeg har tenkt på om jeg burde gå til en psykolog nå for å få ordnet opp i meg selv, men har store problemer med å ta det steget da jeg plutselig får perioder hvor alt er OK og jeg føler meg helt normal (dvs sånn jeg var før) og sterk igjen... og det vill vært så typisk meg å tro at jeg er normal og sterk rett før jeg evt bestilte en time hos lege for å få henvisning bare for å ikke gjøre det... huff... jeg tør liksom ikke ta det steget. På en måte er jeg redd for at jeg blir verre da, hvis jeg snakker høyt om det for da blir det liksom virkelig... at jeg har et problem.. noe jeg egentlig ikke vil vedkjenne meg og helst ikke innrømme ovenfor noen. Jeg har vanskelig for å være åpen om meg selv ovenfor andre når det kommer til min depresjon. Men jeg føler at nå er tiden inne til å ta ansvar og jeg trenger et skikkelig push.

[Anonym bruker]

Heisann...

 

For meg ser det ut som du har "ballet" deg inn i en vond sirkel...?

Vet kjæresten din du er gravid? Virket ikke sånn på innlegget. Er det noen grunn for du ikke har fortalt han dette? Det første jeg vil anbefale er og fortelle han dette. Så ville jeg nok foreslått for deg og bestille en time hos legen/jordmor for og få noen råd- eller time hos en psykolog eller familierådgivning? Det viktigste du gjør i en sånn situasjon er i allefall og snakke med noen- tømme deg for tanker som du sliter med. Ingenting blir bedre av og holde ting inni seg i allefall.

 

Håper dette løser litt..?