Datter med voldsomt temperament, hva gjør vi?

[Anonym bruker]

Har fire barn, tre jenter og en gutt. Nest yngste har et voldsomt temperament. Hun er 3,5 år. Hun har hatt det siden hun var født. Akkurat som om alt går i svart når hun lir sint, og det gåt fra 0-10 på veldig kort tid. Det er ikke alltid så lett å vite hva som utløser sinnet hennes. Hun er ganske følsom, var fryktelig sjenert når hun var 1-3 år, men det har bedret seg noe. Er veldig sosial, og har mange venner. Hun er en smart jente, som alltid har vært god til å prate, og tar ting kjapt. Problemet er at når hun blir sint går hun løs på de hun blir sint på. Klarer å holde seg i barnehagen, men når hun er hjemme, kan det gå riktig galt. Hun kan skape litt farlige situasjoner. Dytte i trappen, ned fra sykkel o.l. Hun er stor nok til å ikke gjøre dette når hun blir sint, vi har snakket mye om det, og hun skjønner det, da. I situasjonen går det en kule varmt. Vi må få en slutt på det, nå sist dytten hun lillesøsteren sin i trappen, så hun falt (hun ville først opp). da hadde vi akkurat hatt en episode, og jeg sa at hvis hun gjorde vonde ting en gang til, så måtte hun bli hjemme fra bursdag. Så da måtte hun bli hjemme, det smertet meg, men følte hun måtte få den konsekvensen det var truet med. Føler ikke at det er bra å true med sånne sanksjoner, men vi må få slutt på de episodene som er farlige.

 

Er det noen som kan gi meg noen råd om hvordan takle barn med temperament utover det vanlige? Hun har ellesr masse empati, er søt og fornuftig og snill, men det er akkurat som det svartner for henne av og til...

[Anonym bruker]

Har selv hatt en elev i småskolen med slikt temperament en gang, og har vært borti det ved noen anledninger ellers også: Sannsynligvis synes egentlig ikke jenta selv heller om oppførselen sin, og ville gjerne vært kvitt den. Hun klarer bare ikke styre seg.... (det er i hvert fall de signalene jeg har fått fra slike barn, men det er jo lettere å formidle slikt i ord når man er 5 - 8 år enn når man er 3 1/2).

 

I slike tilfeller må du sette klare konsekvenser. Dette må du samtale med jenta om - grundig, men uten noen tendenser til hissighet - når hun IKKE har "anfall". Presiser HELT tydelig (ikke snakk om "utflytende begreper" som "vonde ting", men vær HELT, HELT konkret). Så må du følge opp konsekvensene. Ingen diskusjon, og ingen 99 % oppfølging, men 100 %, samme hvor mye det smerter (ja, "love hurts", og du gjør det for BARNETS beste!) og samme hvor knallhard du må være mot deg selv. Kort sagt: 100 % klare rammer, 100 % oppfølging av at disse overholdes, 100 % oppfølging av konsekvenser (klarlagte på forhånd, så rammene er 100 % klare) "to the bitter end". Så må du vise at du er kjempeglad i jenta, men IKKE glad i oppførselen hennes. Men du må formidle at du er SÅ glad i jenta at du er villig til å utsette DEG SELV for noe DU ikke ønsker for at hun skal bli kvitt sine problemer. Og dessuten: Gjør ALT du kan for selv å unngå hissighet i en slik situasjon. Da er det nemlig slik at sinne avler sinne, både hos deg og jenta. Men mest hos henne, sannsynligvis. Så derfor: Send henne gjerne på rommet, eller et annet passende sted, ikke som straff, men for at DU SELV skal få kontroll over situasjonen og EVNE å opptre 100 % konsekvent, med så nær 0 % hissighet som mulig.

Start gjerne "kuren" med å gi henne beskjed (kke etter et utbrudd, med barometeret på "full storm", men når barometeret står på "normal"!) om at nå snur du over på et annet blad for at hun selv skal bli kvitt hissigheten som er et problem for alle. Og så forklarer du nøye og metodisk hvordan saken framover blir angrepet, forklarer hva du ikke godtar, og hvilke konsekvenser det får. Og så er det bare(!!) å følge opp 100 %. Og vær forberedt på en langvarig "kur". Men pluselig, når jenta forstår at både rammer og konsekvenser er 100 % stabile, samtidig som forstår at hun SELV er elsket hele tiden og er HELT TRYGG PÅ DET kommer endring. Så brå og kjapp forbedring at du sannsynligvis vil ha problemer med å følge med i timen selv. DET er i alle fall min erfaring.

Lykke til! Forbered deg på langvarig kamp! Men du vil seire, om du er konsekvent, 100 %, hele tiden!

[Anonym bruker]

Takk for veldig konstruktivt svar! Tror også dette er vondt for henne, hun mangler rett og slett litt kontroll når hun blir sint. det er derfor det føles litt slemt å gi henne så harde konsekvenser. Det er også vanskelig å ikke selv bli sint av og til, spesielt når situasjonen blir farlig. Men det er nok helt sikkert lurt av meg å ikke bli det. Må i hvertfall få slutt på dette, er redd noen plutselig skal bli ordentlig skadet.