Jeg blir så forbanna!!!

[Mamma's Magic]

Hei jenter.

 

Litt langt dette her...

 

Begynner å komme meg etter årets andre MA for tre uker siden. Jeg var 8 uker på vei denne gangen, og 6 uker sist. Ekkelt med MA, uten noen form for tegn, i form av blødninger e.l., var den lille med det bankende hjertet plutselig ikke i live lengre. Sukk. Ja ja.

 

Men etter tristheten jeg følte, kommer nå sinnet. Hvorfor kan de ikke si NOEN TING?? Hvorfor er alt jeg får høre av legen "uff da, det var leit, da var det noe som gjorde at fosteret ikke var levedyktig. Det går sikkert bra neste gang." Da jeg fikk høre dette IGJEN etter MA nummer to, ble jeg helt sjokkert. De sier akkurat det samme som første gangen, og undersøker ingenting!

 

Hvorfor? Fordi det koster penger. Staten foretrekker å la oss gå der og miste, sørge, miste, sørge, og miste igjen, før vi kan få så mye som en liten blodprøve!! Det slår meg at hadde jeg vært mann med hjerteproblemer, ville man vært mye mer oppsatt på å hjelpe meg og redde meg.

 

I ettertid har jeg tatt kontakt med andre institusjoner enn fastlege og gynekolog, og funnet ut flere faktorer som kan spille inn, jeg er rhesus negativ, noe som kan gjøre at jeg kan danne antistoffer mot babyens blod, og det kan også være noe så enkelt som at blodet mitt flyter for tykt (dvs at abort kan forhindres ved at jeg får blodfortynnende medisiner) eller at noe er i veien med oksygentilførselen mellom meg og fosteret.

 

Uansett, jeg har fått noen svar, og det er helt feil at det alltid er fosteret som ikke er levedyktig når man har en SA/MA. Ofte er det små "feil" ved mor, som enkelt kan rettes opp, men det er ikke prioritert i det norske helsevesnet. Det blir for dyrt.

 

Jeg synes det er tragisk at ufrivillige aborter blir tatt så lite seriøst. Hvorfor skal min psykiske helse risikeres, når det finnes noe å gjøre? Kunne jeg ikke i det minste få vite hva som KAN være årsaken, så betaler jeg heller for det selv, om det er det det står på. Ja, det koster penger. Etter min mening er et liv verdt de få kronene.

[Achieved my Everest79-♀2010]

Hej!!

 

jag förstår helt din frustration.. å att det står på pengar gör mej ännu mer förbannad! hade själv min andra MA i mars og fick de samma "tröstande" orden fra legen. När jag gråtandes frågade om de kunde ta några blodprov för å finna ut OM det finns en grunn till att det skjer igjen fick jag till svar: skulle vi utreda alla som mister två gånger hade vi varit tvugna att öppna en egen avd til det! SKITER VÄLL JAG I!!!!!! Öppna den då..

 

1 MA går jag med på å kalla uflaks men inte 2. Å det finns ju alltid en grunn, men de kan kanske inte finna den. Jag bad om å få utredning, ringde fastlegen, ringde sykehuset.. tjatade å tjatade å skrev mail. Å så när jag trodde det va kjørt fick jag en telefon fra Ahus å de va villiga att starta en utredning. Blev så otroligt glad men samtidigt så arg!! Ska man verkligen behöva tjata sej till en utredning man borde ha krav på? Att man ska mista 3 ggr innan utredning är ju bara en regel.. det är inte så att mister man två ggr så ÄR det uflaks men mister man tre så Är det en grunn.

 

Min erfarenhet är att tjata lönar sej! Nu har ju jag haft 7 ingrepp pga mina MAn så är ju ett litt speciellt tillfälla.. men inte ens det va god nok grunn till utredning på Ullevål!

 

Hoppas det löser sej för dej vännen å att du slipper mista en gång till!

 

Kram

[Mamma's Magic]

Hei kjære Achieving my Everest!

 

Jeg husker å ha lest din historie tidligere, og det var så trist lesning. Sprøtt å tenke på at jeg også hører hjemme i "mistet 2 ganger"- gruppen nå. Men, sånn er det.

 

Og jeg er helt overbevist om at du har rett i at det nytter å mase. Under min siste graviditet fikk jeg UL hver uke (det ble bare tre ganger, dessverre), og jeg betalte fra 50-100 kroner gangen, og dette ville aldri ha skjedd hvis jeg ikke hadde insistert.

 

Flott å høre at du har fått utredning, det SKAL jeg også ha, og jeg har også begynt hos homeøpat, som har ufrivillig barnløshet som spesialfelt. Så jeg har tro på at det skal gå bra, men jeg er helt sikker på at det er ett eller annet med meg som må ordnes opp i først.

 

Helt utrolig at man selv må passe på at helsevesenet gjør det de kan for deg. Det er et hån mot kvinner i dette rike landet å avvise dem med et "dette er så vanlig, og det var nok noe galt mot fosteret", det er lureri og helt skandaløst! Fy for skam!!

 

Vi får ordne opp selv da, Achieving my Everest, siden myndighetene i dette landet ikke synes det er verdt å bruke en krone på at våre barn skal få komme til verden. Kjerringer og drittunger, er så mye av det her allerede! Aaaargghhhh!!!

 

Klem til deg

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hahahahahahaha - sååååå utrolig godt å få ut frustrasjonen din!!! Må jo le litt oppi det hele - for jeg skjønner deg veeeeeeldig godt!!! Jeg henger meg på denne tråden jeg også - da er vi 3 som har mistet i MA to ganger på rad og på kort tid.

 

Jeg mistet i MA (oppdaget i uke 12 med tvillinger) og fikk utskraping den 07 mars i år!!! Sjokk og vantro - psyken ble totalt knekt og brutt ned samme dag. Var helt forferdelig synes jeg!!! Så får jeg mensen og blir gravid igjen på første forsøk - hurraaaa - men angst for graviditeten og angst for at det skal gå galt en gang til, enda jeg da hadde en god følelse på at det skulle gå bra! Alle andre rundt meg også, hadde god følelse (sa de!) - så får jeg UL i uke 9 - ingen hjerteaktivitet, ingen liv. Samme trøstende ord som forrige gang... Pokker og f...jæ.... drit!!?!??!?!!!

 

Sjokk det også, vantro, jeg gråt fra meg på torsdagen (for 1 uke siden) da jeg hadde UL - var inne på lørdag (bare 5 dager siden nå) og fikk medisinsk abort. Jeg aner at grunnen ligger hos meg og ikke hos fosteret... Jeg spør om det går an å ta noen blodprøver - Nei, får jeg til svar, er ikke vanlig med utredning før man har mistet 3 ggr - da får man en diagnose "habituell abort".

 

Jeg tar saken i egne hender - tar kontakt med fastlegen - jeg vet at han tok koagulasjonsprøver, undersøkte blodet mitt etter forrige graviditet og fødsel for 3 år siden da det var noe komplisert med morkake som satt fast og massiv blodtap. I dag fikk jeg kopi av blodprøvesvarene mine - to av prøvesvarene ligger laaaangt utenfor den verdi som skal være normalt. Jeg tror noe er galt og har tenkt å ta med blodprøvesvarene når jeg skal på kontroll på gyn om ca 3 uker.

 

I tillegg tok jeg kontakt med en akupunktør og jeg har hatt første time i dag - håper det kan hjelpe meg å få kroppen min på rett kjøl, fysisk er jeg sliten og tom for energi, psykisk takler jeg det bedre denne gangen enn i mars -09, denne gangen er jeg bare mer "forbanna" slik som du er...

 

2 MA hvor man har gått nesten hele 1 trimester to ganger på bare 6 mnd - det er for jæ.... Å gå gravid i 6 mnd og så sitter du der med ingenting igjen, det er tomt i magen og det er tomt i hodet...Kroppen trenger nå hvile og å lade opp batteriene igjen kjenner jeg! Det er tungt!!!

 

Jammen var det godt å lese innlegget ditt - ville bare støtte deg og si at jeg føler med deg. Vi får jammen ordne opp selv når det ikke er noen andre som kan =) Vi er selv våre aller beste leger, vi kjenner kroppen våres best! Så stå på!!!

 

Lykke, lykke til!!!

 

Stoooor varm klem fra

[Achieved my Everest79-♀2010]

Hehe.. ja ingenting e så skönt som å få "skrika" av sej!!

☆Meg og lille snuppis☆J06+2MA vilka prov har du tagit å vad kan de lave verdierna ha for invirkning?

 

Har ni tänkt ta er en paus eller skall ni försöka igjen när mensen kommer? Vi har en pause vi å det e skönt.. vill ha svar på om det e nått fel med oss eller om det är uflaks + att jag hoppas på å få blodfortynnende og crinine! Har sagt att vi startar prøvingen igjen i 2010, skulle den sitta innan så blir vi ju glada. Antar att man kommer slarva lite å kjøra på ¨säkra" persioder=)

 

Jag gick till akupunktur efter min första MA å fram tills MAn blev konstaterad.. nu gidder jag det inte. Provade å det fungerade tyvärr inte=(

 

Jaja.. e mycke man ska stå ut med. Just nu har jag en kamp med Ullevål. Ska in på ny hysteroskopi för å se om progynovan gjort underverk å enligt min journal skulle jag ha time om 8 uker hos den samme legen. Har ringt dom nu i 2 veckor å igår fick jag svar: du har time den 19 å får brev i posten. Brevet kom å där stod det 24. Ringde Ullevål å de beklagade rotet å när jag frågade om det va hos "min" lege va de tvugna att ringa upp. 2 timmar senare fick jag en telefon med time den 18 istedet.. e det möjligt. Härligt å veta att Norges största sjukhus har ett så bra bookingsystem!

 

Jaja.. går iallafall väldigt bra med oss. pausen har gjort susen å jag känner att jag kan tänka på andra ting å glädja mej över sommaren. Trodde jag inte för 1mnd sen då jag va deprimerad å gråt för ingenting.

 

Massa lycka till tjejer!!! Masa, tjata, skriv å ring.. vi förtjänar utredning fastän vi "bara" mist två gånger!!!!!

 

Kram

[Mamma's Magic]

Godt å høre at det ikke bare er meg som blir sinna og frustrert!

 

Meg og Lille Snuppis, jeg tror kanskje du har problemet ditt der, ja, koagulering. Sikkert bare å sette deg på blodfortynnende, så går alt bra neste gang. Så enkelt tror jeg ofte det er, faktisk.

 

Achieving my Everest, utrolig frustrerende at de ikke kan klare å bli enige om hvilken dag du har time en gang, er det mulig??

 

Nei, det er ikke lett, men løsninger finnes, garantert! Det er bare så synd at vi skal gå gjennom all denne smerten, når det sikkert egentlig kunne vært unngått.

 

God helg og klem til dere begge

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Achieving my Everest79

 

Jeg tok disse blodprøvene ca 1 år etter fødselen fordi jeg hadde så store komplikasjoner når jeg fødte. Jeg mistet over 2 liter blod (over halvparten av det som finnes i ett menneske) - jeg mistet bevisstheten av blodtapet og måtte operere ut morkaken fordi denne satt fast. Dette skjedde bare noen få minutter etter at jentungen min kom ut (på vanlig måte) - lå på Intensiven det første døgnet og da hadde de problemer med å stoppe blødningene mine. Fikk stor blodoverføring og jeg tror noe var galt med koaguleringen, dvs at jeg ikke koagulerte, derfor satt også morkaken fast. I ettertid når jeg har skjært meg eller tatt blodprøver (når jeg har vært gravid), tar det så lang tid før blodet stopper opp - derfor ble det tatt blodprøver for å se om jeg hadde noen blodsykdom eller lignende. Det rare er at dette bare skjer når jeg er gravid - ikke ellers!!! Så jeg aner ikke hva disse verdiene tilsier - men skal bli fint å ta dem med til gyn slik at de kan se på det og komme med en evt vurdering. Jeg aner heller ikke hva slags virkning det kan ha, men skal bli spennende å få en vurdering på det etterhvert. De kan jo ikke avvise meg når jeg kommer med prøvesvarene...

 

Så du har tatt akupunktur du også? Og så funket det ikke =( Det var utrolig synd - tenkte tanken i går etter timen at det kanskje ikke hadde noe for seg og at det blir som å kaste penger ut av vinduet - så kanskje det ligger noe i den magefølelsen... Skal prøve noen timer - og hvis jeg fortsatt føler at det er bortkastede penger så slutter jeg, det er jo ganske dyrt også, 320,- pr gang...

 

Jeg har troen på at det kommer til å gå bra med oss etterhvert - til høsten tror jeg det begynner å skje ting, håper det ihvertfall =)

 

Ha en ellers strålende fin helg begge to jenter, vi snakkes =)

 

Klem fra