uheldigvis gravid :(

[lise.o]

fant ut jeg var gravid i går og er ca 5 uker på vei.

er fra før av alene med min sønn på 3 1/2. og så har jeg klart og være uheldig med en som ikke klarer og ta ansavr. så tror det beste for meg er abort. skal jo begynne i ny jobb i juni. og hva skulle jeg sagt te folk rundt meg visst jeg skulle beholdt det. er stille fortvilet og usikker.

er det noen som har tatt abort her og vet hvordan det er? har hørt fra flere jeg kjenner som har gjort at de ikke ville gjort det igjen og det hjelper ikke så mye.

hilsen 26 år og kansje alene med 2

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

... Jeg ble gravid på tross av at jeg tok angrepillen.. Har ei fra før og nå venter jeg en til me samme far... er alene jeg også... Jeg er bare 4 uker på vei å har nettopp funnet det ut... Aner virkelig ikke hva jeg skal si..vurderer også abort, men vet ikke om det er det rette for meg.. tror jeg kommer til å angre noe så forferdelig... Vet mange som har tatt abort, men de er helt andre typer enn meg..karriere før barn-typen.. ikke noe galt i det altså :-)

 

Men de har iallefall ikke vist eller sagt noe annet enn at de gjorde det riktige...

 

kunne ikke svare ordentlig på dette jeg, men....

[lise.o]

ja vi er like langt på vei ca da. uff nei jeg er grådig usikker jeg oxo. du har i det minste samme faren jeg har to forskjellige.

er så redd jeg kommer te og angre på en abort samtidig som jeg ikke har lyst og bli alene med en til.

jobben har jeg jo uansett om jeg beholder det eller ikke. men uskikker selv om. vet ikke hva jeg skal si til deg heller. men håper i hvertfall det ordnernseg for oss begge. :)hvor i landet er du fra da?

[**LilleMy!**]

Jeg tok abort for 6 uker siden så jeg vet hvordan det er. Vet ikke helt om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan jo hvertfall prøve. Jeg fant også ut at jeg var gravid når jeg var ca 5 uker på vei. Jeg er sammen med barnefaren, men det var veldig nytt da jeg ble gravid og han var livredd. Jeg var akkurat som deg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var redd for at dersom jeg beholdt det så ville jeg ende opp alene. Valget ble hvertfall abort. Jeg skal være ærlig med deg og si at det er kjempe vanskelig. Jeg har det fortsatt vondt og er fortsatt mye lei meg. Det er vanskelig å høre om andre man kjenner som er gravide og gleder seg til barnet kommer. Men samtidig så vet jeg at jeg gjorde det riktige. Jeg ønsker å ha et forhold til kjærsten min i litt lengere tid før vi skal planlegge å få barn.

 

Men selve aborten var ikke ille i det hele tatt. Jeg måtte vente en stund fordi jeg bestemte meg for abort rett før påsken og derfor ikke fikk time før etter påske. Jeg tok kirurgisk abort. Måtte først ha en time hvor de undersøkte meg (det var en fredag) og mandagen ble aborten utført. Alt gikk veldig fort, og alle var veldig hyggelige. Merket omtrent ingenting, og jeg fikk dra hjem ca en time etter jeg våknet fra narkosen. Jeg gruet meg veldig masse til selve aborten og var livredd for hvordan det ville bli, men det syns jeg gikk kjempe bra. Så det må du ikke være redd for dersom du bestemmer deg for abort.

 

Jeg er også en av de som ikke ville gjort det igjen, men det har ingenting med selve opplevelsen av inngrepet å gjøre. Det er kun fordi jeg faktisk har lyst på barn og at jeg syns det er veldig vanskelig nå fordi jeg ser at forholdet med meg og kjærsten er veldig bra og at jeg tror det ville gått bra dersom vi hadde valgt annerledes.

 

Vet ikke om dette var noe til hjelp, men jeg håper du finner ut av det og husk at du må velge det som er mest riktig for deg :-)

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg tok abort for 4 dager siden. Fant ut for ikke så lenge siden at jeg var gravid i 9. uke. Mensen har alltid vært uregelmessig så jeg kunne ikke vite det ved å sjekke når jeg fikk mens. Testet meg mange ganger da brystene hovnet, men testene var negative. Uansett. Testen for noen uker siden var positiv.

 

Aborten var veldig smertefri og jeg har ikke hatt en eneste blødning og ingen smerter. Kom meg fort etter narkosen og har vært oppegående og normal siden det. Livet fortsetter som før og den depressive biten blåser jeg i. Har gjennomgått ting som er mye verre enn depresjon etter abort.

 

Men det er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne hvordan aborten går utover en selv, men på den annen side er legene i 2009 flinkere med dette enn for mange år siden. Du har rett til å ta abort hvis du vil og smerter er det ikke sikkert du får. Fødselssmerter er verre

 

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Er fra trøndelag..

[Svolvær]

Min erfaring er at du må ha tenkt gjennom alt på forhånd, for når man først kommer på sykhuset, da skjer ting veldig fort.

Jeg sendte inn "abortpapiret" for å komme i køen og tenkte at jeg kunne jo tenke frem til jeg ble innkalt. Den dagen jeg fikk time på sykhuset skjedde det så veldig fort (medisinsk abort), jeg fikk en pille der og da. Og samme natt startet magen å murre og deretter var alt over.

Er glad for at jeg snakka med fastlegen og med Amathea på forhånd og hadde fått informasjon nok til å ta et valg, men jeg skulle brukt 1 uke til på å tenke meg om...

www.amathea.no

 

Tid til å tenke, det har jeg Nå, etterpå.

[lise.o]

hei takk for alle svar ikke det at jeg er blitt så veldig klok siden sist jeg var her inne. men tenker no i det minste. har no snakket med faren og han stiller opp visst jeg velger og beholde det, men samtidig syns jeg litt synd på den sønnen jeg allerede har så ikke har noe kontakt med sin far.... kvir meg te han begynner og spørre der. men får ta det som det kommer jeg har både økonomi, kjærlig og mulighet te og beholde dette barnet. men jeg vet rett og slett ikke om jeg vil. jeg skulle jo ha meg en mann før jeg skulle ha noen flere unger og det var jo mangen år til for jeg skulle jobbe mest mulig. livet er no ikke sånn som man alltid vil ........

[Anonym bruker]

Noen ganger må man hoppe i det livet tilbyr om man har muligheten. Mens derimot noen ganger passer deg seg ikke. Valget var enkelt for meg, jeg ville rett og slett ikke. Jeg kjente på hele meg at det var feil for meg. Jeg ble gravid på loette og tok medikamell abort i uke 9. Dette var noe som passet meg og min livssituasjon. Håper du finner utav dette! Lykke til :-) jente21