uheldigvis gravid :(

[lise.o]

fant ut jeg var gravid i går og er ca 5 uker på vei.

er fra før av alene med min sønn på 3 1/2. og så har jeg klart og være uheldig med en som ikke klarer og ta ansavr. så tror det beste for meg er abort. skal jo begynne i ny jobb i juni. og hva skulle jeg sagt te folk rundt meg visst jeg skulle beholdt det. er stille fortvilet og usikker.

er det noen som har tatt abort her og vet hvordan det er? har hørt fra flere jeg kjenner som har gjort at de ikke ville gjort det igjen og det hjelper ikke så mye.

hilsen 26 år og kansje alene med 2

[Anonym bruker]

Hva med å ta ansvar for det som har skjedd istedet for å ta den "letteste" utveien?

 

"oppgitt"

[Anonym bruker]

Den dagen jeg velger jobb og hva folk tenker om meg framfor mitt eget barn, da ønsker jeg ikke å leve lenger - rett og slett!!!

[lise.o]

no føler ikke jeg meg så snill. når jeg har sånne tanker. er det noen av dere som er alene med 2 eller flere barn?

kansje jeg bør tenke nøye gjennom det. vet visst jeg tar abort så dreper jeg barnet mitt. er egentlig mot abort, men akkurat no er jeg veldig usikker.

[Anonym bruker]

Syntes nesten dette blir for dumt jeg, dette visste du virkelig da du hadde sex, eller?

[Mammatrollet - februar baby.]

Jeg selv er mot abort men til den anonyme her syntes jeg du bør bevege dine ord.

 

Til deg lise.o Jeg syntes du burde tenke nøye gjennom dette og tror ikke du vil angre om du beholder. Skal man ta en abort så du burde du gjøre det så tidlig som mulig. Da kjenner du minst symptomer på at det er en graviditet på gang.

 

Men jeg tenkte tanken en gang og jeg sitter med verdens vakkreste jente. Tror man skal være psykisk sterk om man skal klare det og ikke tenke på at nå hadde jeg vært....eller nå hadde det barnet vært.....

 

 

 

Lykke til uansett, men tenk deg nøye om og stå 100 % ved den avgjørelen du tar. Man får ikke så mye hjelp annet en psykolog time om man får problemer i etterkant av en abort.

[Termin 061209]

Jeg synes dere på toppen er ganske kvasse.... jeg ser den med ansvar for det som er gjort, men jeg eller noen andre enn lise .o vet vel hva bakgrunnen er. Jeg ble selv gravid med p piller med en samboer jeg nettopp hadde flyttet fra. Jeg valgte å beholde, for jeg skjønte at hvis jeg hadde gjort noe annet ville jeg ha slitt med tankene etterpå. Jeg har ikke angret en dag, men jeg var alene med et barn i nesten tre år, og det er jammen ikke bare bare det heller. Man må tenke på alt rundt barnet også. Økonomi, sin egen tilværelse, har man noen som støtter og stiller opp rundt? Jeg har i dag to barn og nr tre på tur. Har en flott mann. Jeg skjønner at lise.o må tenke nøye gjennom dette. Jeg vet nok ikke om jeg hadde taklet å ha to barn alene. Abort er et skremmende ord og mange er veldig imot, jeg har aldri tatt det selv, men jeg vet hva det vil si å være alene om omsorgen for et barn.

 

Lykketil lise.o uansett hva du velger. Men som hun over sier er det nok et valg du må være ,så godt du kan, 100% trygg på at er et rett valg du kan leve med.

[1,2 og snart 3små]

jeg er helt enig,det er fort jort å bli gravid uansett om man er sammen eller ei, selv ble jeg gravid med mitt andre barn da størstemann var 3år,jeg hadde nettop blitt sammen med barnefar (til begge barna) og jeg hadde hatt en veldig tøff tid den tiden jeg hadde vært alenemamma.....en gutt som aldri såv og nå skulle jeg få en til tenkte jeg, barnefar hadde ikke tatt noe ansvar på førstemann så reknet med det ble det samme denne gang...men neida:) jeg ble positivt overasket, alt var så mye enklere med nr.2 en 1, barnefar har vært mye borte på jobb og jeg har ingen andre enn meg selv når han er borte,men alt er supert,storebror er nå snart 5 og hjelper til hele tiden, bebin er 9mnd og er blitt veldig aktiv og i juli kommer nr 3:) barnefar er flink den tiden han er hjemme og jeg sjønner tankene dine.....ville egentli bare si at jeg sjønner va du tenker,er ikke helt det samme,men håper du gjør det som er rett for deg og ikke for værken nye kolleger eller andre! lykke til!

klemmmm

[Anonym bruker]

Abort er ikke sikkert den letteste utveien........gjorde det da jeg var 21. Vond opplevelse, ville ikke gjenta det, spesielt ikke nå som jeg har barn....

 

 

Lykke til med avgjørelse..

[cakes]

hei:)

i motsetning til mange andre innlegg her synes jeg det mest ansvarsfulle er å ta abort.. man må jo tenke på hva man har å tilby den lille også. ny jobb og eneansvar er vel ikke det som haddde skremt meg mest, jeg har selv vært alenemor i mange år, selv om jeg ikke er det nå lenger. men å sette et barn til verden som ikke er ønsket av far, og dermed ikke får muligheten til kontakt med begge foreldre er ikke veldig ålreit for barnets del. hvis faren føler ansvaret påtvunget vil han hvertfall ta bena fatt og flykte.

 

jeg har tatt abort to ganger selv også, en gang når jeg var 18, og en gang i 2007. når jeg var 18 år fikk jeg kirurgisk abort, (utskrapning), det var ikke spesiellt ålreit. jeg merket jo ikke noe, hadde full narkose. men jeg brukte litt tid på å komme over det etterpå. i 2007 så tok jeg medisinsk, altså en pille som satte i gang "fødsel". det var vondt, men jeg så hva det var som kom ut, og det gjorde merkelig nok hele opplevelsen lettere å komme over. da så jeg at det ikke var en liten baby, men en celleklump med blod.

 

i 2007var sønnen min 7mnd gammel, datteren min var 4. jeg hadde akkurat fullført 1.året på høyskolen, vi bodde i en trang, liten leilighet, mannen min hadde klart å rote det til økonomisk pga noe bilsalg/kjøp. utsiktene var ikke perfekte, men det hadde helt sikkert løst seg med tiden. ( noe det også gjorde..) men jeg valgte likevel å ta abort, hensynet til de to barna som allerede var født var viktigere for meg rett og slett.men jeg må presisere at det ikke var en enkel beslutning, det var mye tårer og tunge tanker. selv om jeg har tatt abort to ganger så er det ikke noe jeg tar lett på, det var en tung avgjørelse begge gangene. men jeg er samtidig glad for at jeg hadde valget, og venter nå nr 3. nå er jeg i en situasjon hvor jeg kan tilby alle 3 barna den tryggheten og omsorgen, og tiden de alle fortjener. det holder ikke alltid med kjærlighet, man må ha penger, plass og tid også for å gi barna gode oppvekstvilkår.

 

ønsker deg lykke til, uansett hva du velger.

[Gjest]

Til "anonym" med de kvasse kommentarene dine bør du virkelig vite at ikke alle er SÅ "fantastisk" som deg.Synes du dømmer altfor lett og kommer med uvettige og ikke minst barnslige utbrudd!!Men kanskje du har hatt vanskeligheter med å bli gravid?Og når du presterer å komme med slike ytringer bør du kanskje ikke signere det med anonym?? det er bare feigt!

 

Jeg har selv tatt 3 aborter hatt 2 sa og venter nå mitt 5 barn...Må ærlig innrømme at jeg har hatt noen runder med meg selv om jeg skal beholde dette eller ikke!! Har blitt gravid de fleste gangene med prevensjon,så det er ikke snakk om uforsiktighet.. Takk gud for at vi bestemmer selv her i landet!!

 

Til Lise,støtter deg 100 % uansett valg,jeg skjønner situasjonen din virkelig godt! Gjør som du føler er best for deg...Ikke bry deg om disse onde tungene,de vet ikke bedre!

 

Lykke til

[musikk til barnet]

hei, Lise. Jeg har svart på innlegget ditt på terminklubben februar2010.

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg tok abort når sønnen min var 6mnd, og det var ikke med lett hjerte. Eg gikk mange runder med meg selv, og til slutt veide ansvaret for det barnet eg allerede hadde tyngst. Eg tror at av og til må vi ta tøffe avgjørelser, enten det blir det ene eller den andre... Ja, det hender at eg tenker på dette og lurer på om eg har valgt riktig, men eg kommer til at eg heller vil gi det barnet eg allerede har satt til verden trygge og gode rammer. Det hadde nok ordnet seg om eg hadde valgt å beholde det også. Så det er ikkje godt å si hva som er riktig og feil her, man må bare stole 100 % på seg selv og hva man føler. Hos meg var det var det "fornuften" som "vant", men eg angrer ikke i dag på at jeg tok abort.

 

[lise.o]

hei takk for alle svar ikke det at jeg er blitt så veldig klok siden sist jeg var her inne. men tenker no i det minste. har no snakket med faren og han stiller opp visst jeg velger og beholde det, men samtidig syns jeg litt synd på den sønnen jeg allerede har så ikke har noe kontakt med sin far.... kvir meg te han begynner og spørre der. men får ta det som det kommer jeg har både økonomi, kjærlig og mulighet te og beholde dette barnet. men jeg vet rett og slett ikke om jeg vil. jeg skulle jo ha meg en mann før jeg skulle ha noen flere unger og det var jo mangen år til for jeg skulle jobbe mest mulig. livet er no ikke sånn som man alltid vil ........

[Anonym bruker]

Har ikke tatt abort men var veldig nært med snuppa i magen, så nært at jeg hadde faktisk 3 forsøk men ene gangen hadde lege og sykehus missforstått så jeg fikk en ekstra kontroll i stedet, andre gangen forsov jeg meg og 3 gangen hadde jeg fått feil info ang spising før inngrep så måtte få ny time men da fant jeg og gubben ut at det var vist ikke meningen at det skulle bli noen abort på oss så nåser vi frem til nr 3 i august 15mnd etter nr to men nå som jeg har fått vent meg til tanken samt sett litt på div løsninger på div problem så gleder vi oss sammtidig som vi er spent på hvordan dette skal gå

 

Om du bør ta abort eller ikke er det kunn du som kan svare på, for ingen er like og selv om naboen takkler det/ikke takler det så er det ikke sikkert du reagerer på samme måte. Har venner som har tatt abort og noen sliter og andre ikke i det hele tatt. uansett så ikke ta abort om du er veldig usikker, alt går seg til men det kan ikke være lett og angre på noe som aldri kan bli ugjort. Er du dermiot sikker på å ta abort så gjør du det, ikke bry deg om hva andre sier det er du som spiller n rolle ikke hva andre måtte synes og mene Lykke til uansett!!

[harlekinia]

Er helt åpen i forhold til abort men å "annbefale" noen til abort på grunnlag av at barnet ikke har en far er for dumt, er selv oppvokst uten far og har til dags dato aldri møtt mannen selv om jeg vet hvem han er, har aldri savnet han heller. Var faktisk jeg selv som informerte sønnen hans om at han hadde ei søster..... Har hadd ett supert liv med medgang og motgang som de aller fleste. Har aldri savnet min biologiske far, og mye av grunnen til det er at selv om jeg har vist det hele tiden så er det ingen som har gjort noe nummer av det for meg var det like normalt som og ha to foreldre. Det er ikke nødvendigvis noe problem for barnet så lenge de voksne rundt det ikke gjør det til ett problem ved å påpeke at noe er annderledes. og for alt man vet dukker det opp en ny "far" som kan være mye mer pappa en vilken som helst biologisk far.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg tok en abort da jenta mi var 16 mnd, er _veldig_ mye alene med henne (samboeren min jobber på havet), og hun har en funksjonshemning.

Jeg/vi så ingen annen utvei, følte det ville være urettferdig ovenfor barnet vi allerede ahr.

Men vi angret begge to, veldig. Så 5 mnd senere var vi gravide igjen, og venter nå nr 2.

Er klar over atd et var en fæl måte å erfare at vi ville ha en til, på.

Men gjort er gjort.

Det jeg vil fram til er at man angrer aldri på de barna man får, men svært ofte på det man velger bort.

[Gina73 (♂ apr 08 + ♂ feb 10)]

Og ikke minst tror jeg det barnet som får sjansen til å leve sitt liv - uansett hvordan forutsetningene så ut på forhånd - er glad for det. Lykke til - uansett om det kan bli tøfft så får du styrke i forhold til de utfordringene du møter. Det er min erfaring.