hvordan skal dette gå

[Anonym bruker]

Jeg har termin i oktober og har vært alene noen uker. Det er flere årsaker til at vi ikke bor sammen lengre. Skal ikke gå i detaljer her. Forholdet oss mellom er såpass ødelagt at det ikke lar seg fikse. Barnefar vil gjerne tilbake, men jeg nekter å bli såret mer. Nekter å forsørge en voksen mann (30) år som faktisk er arbeidsfør. Nekter å gå som hushjelp til en som helst vil ligge på sofaen og se film. (han var ikke slik da vi ble sammen, dvs han viste hvertfall ikke de sidene før han flyttet inn hos meg). Har et lite barn i magen som jeg vil skal ha det stabilt fra dag en.

Min intensjon er ikke å nekte han å være far. Må ikke misforstå meg der.

Saken er den at han har forsøkt å true seg tilbake, støtteapparatet (jordmor, familikontor, lege...) rundt meg har rådet meg til å ikke gå med på delt omsorg. Det pga de oppfatter han som ustabil. Har måttet bytte nummer på hustelefonen og mobilen, har byttet e-postadresse. Har nå kun kontantkort med mitt gamle nummer slik at han kan kontakte meg på det. På den måten får jeg være litt ifred.

Har ikke time hos jordmor før om 2 uker og nå begynner jeg å lurer litt på begrepene. Delt omsorg, foreldreansvar.... Kan man ha foreldreansvar uten å ha omsorg? Hvis jeg skriver under på papiret vedr farskap, får han da også omsorg?

I flg familikontoret vil det være snakk om en gradvis opptrapping for at far kan ha samvær med barnet. Han krever halv omsorg fra dag en sier han til meg.

Barnefar krever å bli med på ultralyd (er der annenhver uke pga kronisk sykdom), han krever å være med på fødsel, han forlanger at jeg skal ringe og si ifra når jeg kjenner babyen sparke. Har ikke kjent stort foreløpig. Er nok mest rumling fra magen.

Dette blir rotete og usammenhengende, men håper noen finner tråden i det og kan gi meg noen gode råd.

Jeg vil at barnet skal ha samvær med faren, men syntes det er voldsomt å ha 50 / 50 på et spedbarn. Desuten vil jeg jo amme... Slik jeg har lært han å kjenne de siste mnd så er han ikke veldig interessert i å ha for mye ansvar. Han har en leilighet som han bor gratis i hos moren. Han er arbeidsledig, og vil være det så lenge som mulig.... Bare det bekymrer meg. Han har begynt å drikke endel i helgene, jeg er redd for at når han skal ha barnet så kommer han til å overlate det til moren. Slik er det i alle fall med dyr han har skaffet seg. Har både fisker, hund, katt og fugl. Han mater de ikke engang, moren har alt ansvar. Mulig jeg tar alle sorger på forskudd nå, men .... Håper dere forstår hva jeg mener og kan gi meg noen tips om mine og hans rettigheter.

 

vennlig hilsen en vordende mor som har bekymringene langt utenpå kroppen akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er i ganske så samme situasjon som deg høres det ut som, jeg skal også ha i oktober, men har vært alene hele svangerskapet. BF viste seg å ikke være så voksen som jeg trodde (34år?!), forholdet vi hadde, lar seg nok heller ikke reparere. Det jeg ville si, les diskusjonstråden: "Har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt her?", her fant iallefall jeg en god del svar på mine spm ang fars og mors rettigheter ang ansvar/omsorg.

Du får uansett ha lykke til, husk, du er ikke alene, det er flere av oss!