Brannfakkel: AD/HD barn og andre barn med adferdsvansker bør sendes på spesialskole

[Anonym bruker]

dette med spesialtlbud til de som trenger det er jo et faktum. Spesialgrupper i "ordinærskolen" finnes jo overalt. Men da må eleven TRENGE spesialtilbudet. De fleste barn med AD/HD klarer seg utmerket fint i en ordinærklasse hvis de har en ekstra pedadgog slik at oppfølgingen blir tettere.

 

La spesialtibudene være for de som virkelig trenger det:)

[Anonym bruker]

Problemet er for svarte ikke (over)diagnostiseringen, men at skolen i dag er offer for sparetiltak uten like. De som tror at skolen kan trylle, og at det alltid er nok penger for de med spesielle behov,eller at de pengene kommer fra andre potter så tar jeg dem gladelig med på en uke på en skole for å vise realitene og forholdene som lærere jobber under om dagen.

Selvfølgelig er et barn med spesielle behov en belastning i en klasse HVIS skolen ikke har nok resurser til å dekke behovene.

 

HI er bare så ubegripelig barnslig i ordleggingen sin at jeg blir flau.

[Anonym bruker]

HI i dette innlegget og endel andre viser seg ganske enkelt som totalt uvitende om hva adhd er og hvordan barn som har dette faktisk er... Å uttale seg om noe man ikke har peil på viser bare ens egen dumhet.

 

Jeg har to barn med adhd, to flotte gutter, den ene er 11 og han andre 15.... Det er ingen som tror mine to god-gutter har adhd, "de er jo så blide og hyggelige, høflige og hjelpsomme er de og" får jeg alltid høre... Og ja, mine gutter er snille, høflige, koselige og hjelpsomme, kjekke er de og... Men de har like fullt adhd.

 

Folk som ikke har førstehånds erfaring med adhd har gjerne ett bilde inne i hodet sitt på hva de mener adhd er og hvordan barn som har det er... (et barn som oppfører seg som en galning, bråker, skriker og får raseri-utbrudd f.eks)... Vel i noen tilfeller så kan vel det være at noen få barn har det slik, men da er det alltid, ALLTID snakk om adferdsvansker i tillegg... Slik oppførsel kan gjelde ett hvert barn med adferdsvansker... Og adferdsvansker er ikke det samme som adhd..

 

Jeg kan men hånden på hjertet si at barn med adhd er flotte! De aller fleste klarer seg flott TIL TROSS for at de har en tilstand som kan lage mye vansker for dem, f.eks med konsentrasjon og oppmerksomhet...

Og jeg ser at mine barn og andres barn med adhd, de fleste klarer seg utmerket...

Min 15-åring har ikke verdens beste karakterer, men de er helt ok, han driver aktivt med sport og han har hatt fast følge med ei nydelig jente i over ett år, han tar gjerne med seg lillesøster på 2 i barnevognen og rusler en tur... Og han har alltid tid til å besøke sin oldefar minst en gang i uka... OG gutten min har planer for fremtiden, store planer... han vet det kommer til å koste å gå den veien han ønsker å gå, men han er like bestemt på å klare det, PÅ TROSS av at han har adhd.

 

11-åringen min er lærerens favoritt, han er den i klassen som har mest omsorg for kameratene sine, han er alltid full av kjærlighet, han er en god venn. Han må jobbe mye hardere enn sine med-elever for å få gode resultater med skole-arbeidet, for alt går veldig sakte og det er vanskelig for han å konsentrere seg over lengre lengre tid, men han henger i. Han elsker kunnskap og suger til seg all informasjon, han elsker naturen og er stadig i skogen bare for å observere alt livet der.

 

Jeg har mye jeg kunne fortalt om mine barn, mine to gutter har to forskjellige "varianter" av adhd, den eldste adhd av den klassiske typen, med hyperaktivitet, impulsivitet.... Den yngste mangler hyperaktiviteten, så hos han går alt ekstremt sakte, han har varianten som blir omtalt som add...

 

Men barn med adhd er de, men det er ikke mine barn som er forstyrrende elementer i klassene sine, det er ikke mine barn som mobber, det er ikke mine barn som er voldlige mot sine med-elever om noe slikt skulle skje.... Men det er mine barn som er der med ett vennlig vesen om noen er triste, mine barn tar med seg godt humør som de gleder klassen med... De tar også med seg adhd-en sin, men de som "lider" under den er mine barn, som alltid må kjempe mye hardere for å få den kunnskapen de skal ha, for å nå de målene de ønsker seg i livet.

 

Og jeg som mamma er så stolt at jeg nesten sprekker av gutta mine, alt de får til, PÅ TROSS av de har adhd... Her i huset er adhd aldri en unnskyldning, kun en forklaring.. Ett element som alltid vil være tilstede og gjøre verden akkurat litt vanskligere.

 

Og som en mamma som selv har adhd vet jeg akkurat hva mine barn sliter med, men jeg er for dem ett bevis på at adhd ikke er ett hinder for en god fremtid og ett godt liv. Jeg har ett godt liv, god utdannelse, en herlig familie... PÅ TROSS av at jeg har adhd, eller kanskje litt fordi og, fordi jeg aldri gav opp...

 

Adhd kan nok være en ukoselig merkelapp å ha, men verden er fargerik, aldri svart/hvitt...

 

Uvitenhet og dummskap er nok heller en merkelapp jeg er glad jeg ikke har, da tar jeg adhd-lappen "any day".

 

Mvh en som vet, en som ser en verden som strekker seg litt lengre enn nesetippen.

 

Og til slutt, til HI og dennes likesinnede.... Jeg bøyer meg i støvet for dere, for maken til ignorant og uvitende holdning er det lenge siden jeg har sett.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er så utrolig moro og hause opp stemningen her inne. Det funker hver eneste gang, og da er det om og gjøre av disse bedreviterne og ha rett og vite alt om alt. Jeg må le.

Når det kommer så idiotiske innlegg som enkelte av anonyme over her har skrevet, så er det dere som virker uvitende som faktisk ikke forstår at folk sitter å kødder med dere. Må le jeg.

[Anonym bruker]

Ville dere "køddet" med hvilken som helst annen diagnose? Hva gjør at denne diagnosen er det lov å mobbe, men ikke andre? Disse barna blir ofte mobbet daglig, og det er jo ikke rart når voksne folk ikke har bedre vett enn dette. Da forstår en hvor mobberne kommer fra....

 

Syns det er flaut at voksne mennesker kan holde på slik med et tema som er både alvorlig og sårbart for mange familier.

[Anonym bruker]

Du er vel ikke helt med eller? He he he.

Er da ingen som kødder med diagnosen. Vi kødder med de som fyrer seg så jævlig opp. Enkelte ganger burde dere liksom forstå at det er spøk. He he.

Det finnes da uttallige diagnoser enn adhd. Det er en moderne sykdom, som foreldre skylder på, fordi de har driti seg så jævlig ut med oppdragelsen. Enkelt og greit.

 

[Anonym bruker]

er ikke helt med du heller annonym 1317?

 

jeg har adhd å det har ingenting med oppdragelse å gjøre.

 

de barna som har elendig oppdragelse blir fort silet ut av bup!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er bare tull 13:21.

[Anonym bruker]

Synes du som starta tråden heller er bortreist og syk. Du har tydeligvis ingen erfaring med ad/hd i d hele tatt.Du vet ikke hva d er engang. problemet er ikke ungene..d er lærerne på de skolene de går på som ret og slett ikke har god nok utdanning innen for psykologi. jeg mener alle lærere bør ha såppas utdanning at de vet hvordan de skal behandle og snakke til og oppføre seg når de treffer forskjellige unger. Så trur heller du bør ta deg av skolen istedet. Er skikkelig urettferdig av deg å påstå at unger med adhd er syke..du burde rett og slett våkne litt.tingen er at barna med adhd skal ikke bli behandla anderledes i den grad fordi de har adhd. adhd er ingen sykdom.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene, men reagerte på at noen tror at mennesker med AD/HD ikke fungerer i vanlige jobber - dette er jo bare tull. Kjenner blant annet ei som er sosionom, hun har diagnosen. Er også lærer for en elev med AD/HD, h*n fungerer utmerket i klasserommet og forstyrrer INGEN. Friminuttet er en annen sak, men det går uansett ikke utover de andre elevenes læring. De som forstyrrer i timen er de som ikke har fått oppdragelse hjemme, som ikke har respekt verken for sine medelever eller de voksne.

[Anonym bruker]

Og du som skriver "hehehe, hauser opp stemningen litt" og tuller med adhd foreldre og oss med adhd selv, du er mor selv?

Jeg håper virkelig at du ikke er det. For barnets skyld.

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym 13:17:

 

Jaja, noen vet lite. Sånn er det vel bare. Forstår du ikke at du/dere kødder med de som har diagnosen enten selv eller i sin familie? Er du virkelig så blåst? Dette sier mer om deg enn om dem som vet hva ADHD er.

 

Syns faktisk ikke dette er noe å spøke med på dette måten, men folk er forskjellige og noen tror de kan å spøke, men mangler egentlig alt av både humor og folkeskikk. Kanskje det har med deres oppdragelse å gjøre?

 

Og om du tror du fyrer meg opp med kommentaren om at det er en "moderne sykdom", så tar du feil. Ikke er den moderne og ikke er det en sykdom.

 

Men på grunn av slike idioter som deg, så sliter foreldre til barn med ADHD med vrangforestillinger om hva ADHD egentlig er.

 

Hvilke av kriteriene for diagnosen ADHD er egentlig forstyrrende for andre elever? Adferdsvansker er ikke et kriterie, så det kan du utelukke.

Og skoletimene er egentlig der barn med ADHD fungerer best. Det er i løsere rammer de får litt problemer, som friminutter og SFO osv.

[Anonym bruker]

Har ikke lest igjennom tråden.

 

Men jeg jobber i spesialskole/alternativ skole som med ungdomskole sammarbeider i forbindelse med de ungdommer med evt adhd...MEN disse skolene har også generelle attferdsproblem barn, som såkalte "trøller" eller "bøller", ungdommer som har problemer med det sosiale, ungdommer som er lei skolen.

 

Poenget med slike skoler er ikke å ta problemungdom og andre ungdom med vansker UT av skolen, men å lære de å jobbe/være sammen med medelever/sosiale.

 

De kommer dit hvor det er færre elever, de 100% elevene har fag og andre har det utenom.

De skal da også lære seg å TÅLE håndering av "mobbingen" utfordringene som andre elever lager.

 

Jeg bare elsker å jobbe der, disse elevene yter mer respekt for hverandre og for voksne enn ungdommer i ungdomskolen.

 

Jeg jobber både på en vanlig ungdomskole og på denne spesialskolen og spesialskolen har en gjeng med elever som faktisk er mer hyggelige enn mange på ungdomskolen.

 

SÅ HI der oppe, disse elevene som går delvis på spesialskole utvikler mer respekt for likesinnende, høfflighet og en del andre ting.

 

 

[Cat.68]

Sa det i en annen tråd og sier det her også;

 

Jeg har ikke det minste tru å spesialskole for barn med AD/HD.

Før det første, ikke en lærer i verlden samme hvor mye spiss kompetanse eller spesialisering de har med diagnosen vil klare å undervise en hel klasse med Ad/Hd barn. Hvis 1 barn vil oppleves som forstyrrende på en hel skolklasse i vanlig skole, hva vil ikke 20 likesinnede oppleves som da?

 

For det andre har jeg heller ingen tro på stigmatisering av enkelte grupper. Barn med Ad/Hd trenger faktisk å omgi seg med friske barn. Dette før å lære seg de sosiale kodene som er mellom barn og senere som voksne. Vi må blande "ALLE" funksjonssvake med de sterke, før å kunna skape et inkluderende samfunn. Sett heller diagnoser av forskjellige sorter inn på timeplan slik at kunnskapen og forståelsen øker hos andre barn, heller en å sende de vekk, med følelsen av at de er til besvær.

 

For det tredje kommer Ad/Hd i mange nyanser, og ikke alle har en utagerende adferd,skal de uansett sendes vekk i en skole der støynivået tross alt vil ligge laaaaaaangt over gjennomsnittet.

 

Nei sloss heller for at staten bevilger mer penger til ekstra ressurser i det vanlige skoletilbudet.

[Anonym bruker]

CAT.

Før du uttaler deg ang spesialskoler, så ta deg en tur og ta en titt.

 

På vår spesialskole er det tilsammen 15 elever på en uke. MAX pr dag er 8.

Dette er fordelt på 3 100% ansatte.

Så det er grupper.

 

SPESIAL-står da cat for noe spesielt.

 

Stigmatisere? Det er det du gjør nå.

Dette handler om å lære enkelte barn til å klare hverdagen, videregående og etterhvert yrker.

 

Hilsen anonym som jobber på spesialskole/alternativ skole.

[Cat.68]

Og akkurat det anonym, ønsker jeg for de som av ulik grunner trenger hjelp. Forskjellen mellom våre tanker er at jeg ønsker det skal foregå i den ordinære skolen.

 

Stigmatisering blir det når man tar enkelt grupper og setter det utenfor det ordinære. Både på godt og vondt.

[Anonym bruker]

Cat hvis du har satt deg inn i hvor forskjellige individene er ut i fra diagnose så ville du skjønt at det ikke går.

På en spesialskole har elevene mulighet å føle seg trygg...dvs pga små grupper, de samme elevene hver dag som støtter hverandre der de har det vanskelig. De utveksler erfaringer, gode og dårlige, som mange andre ikke har mulighet å sette seg inn i.

 

Har en elev dårlig dag, kan dette påvirke alle, dvs at alle elever den dagen tar hensyn, nettopp pga disse kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

Her har vi 3 stk samme lærere HVER dag 100%. Er det sykdom har vi to fordelt på de elevene.

 

Har du en elev som pluttselig blir aggresiv, har vi igjen mulighet å berge situasjonen godt nettopp pga denne skolen, elevene og lærere som kjenner elevene på tykt og tynt.

 

Møter ikke elven, har vi kapasitet å hente de, evt hvis de skal slå seg vrange hjemme. Altså tett oppfølging hjem og skole.

 

Disse punktene er umulig i en vanlig klasse på 50 elever fordelt på 4 lærere.

Vanlig skole vil ikke elevene være trygge på alle, sosial livet vil være på faresonen og elevene har stor mulighet å falle enda mer tilbake pga elever som IKKE kjenner vedkommende eller situasjonen.

 

På en spesialskole blir ingen stigmatisert, fordi de er en helhet, skolen er heller ikke på området til den vanlige skolen, nettopp for å avskjære situasjoner som ofte oppstår.

Igjen vil mange av disse elevene gå på vanlig skole enkelte dager, men skolen blir brukt til avbrekk for noen. Andre 100% elever har det såpass ille at de må tilvennes sosial livet.

 

Mange av disse elevene var aldri på skolen før, havnet i slosskamp, og bare laget mye komplikasjoner for seg selv. Mye fordi noen av disse har en trang til å hevde seg når det er mange rundt, for å vise seg, nettopp fordi det er den eneste måten noen "liker" de. Hvis du skjønner.

 

På spesialskolen har ingen elever frafall fra timen utenom sykdom, de møter opp nettopp pga vi lærere har mulighet å ta oss tid til å ringe hjem. Vi har tett samarbeid med foreldre, barnevernet, ppt og bup.

 

[Cat.68]

Og igjen er jeg ikke uenig i inneholdet i en spesialskole, jeg er uenig i at det skal være særskilte skoler for denslags, det bør INNGÅ i det vanlige skoletilbudet.

 

Vi bør ha disse forskjellene blandt elever i en vanlig skoleklasse da det er viktig å lære barn indivudualisme. Funksjonsfriske barn bør lære seg å ha respekt for den svake slik at disse forskjellene blir akseptert. Samtidlig som de svake må lære seg de sosiale kodene barn imellom.

 

Som regel har barn masse sympati og tålamod for de som har problemer av forskjellige slag hvis de får kunnskaper om HVORFOR dem har et problem. Det er vi voksne som skaper problemet og mangel av penger på tilpasset undervisning (i den ordinære skolen)

[Anonym bruker]

Problemet ligger ofte antall elever, det må du forstå. Har du en elev med stor sosialt fobi så sliter både individe og foreldrene.

Så har du aggresive elver som skal hevde seg nettopp PGA antall elever i klassen.

Klare å få enkelte elever trygg i så store skoler og klasser er umulig. Det sier seg selv. Bytting av lærere, vikarer, nye assistenter, mange elver...osv..........

Det du sier er at man da skal utsette de som kan være svake for å "lære" de andre elevene å akseptere de som er litt annereledes? Er du klar over hvor mange barn og unge som lider av mobbing og problemer på skolen nettopp pga dette?

Du kan faktisk ikke kreve at alle skal forstå, ikke barn. Å akseptere at noen er annerleder er en ting, men det vil ikke si at barn opptrer slik, det vil aldri skje med i en hel skole.

 

Mobbekultur av forskjellig slag vil alltid være der, vi kan forebygge og gjøre mye annet, men vi kan aldri klare å skjerme de som bør bli skjermet i en tid på en vanlig skole.

 

Det er en del tiltak som nettopp ligger under spesialskole, nettopp det å bygge opp selvtillitten til disse barna, trygghet osv.......det vil ikke kunne skje så lenge barna IKKE føler seg trygge og med en klasse på 50 så sier det seg selv.

 

Det er ikke vi vokse som skaper problemet, det er barnas egen kultur, dem seg imellom, misforståelser mellom dem(som kan såre et barn i lang tid) det er små ting MELLOM barna.

 

Man kan alltis håpe, men hva er forskjellen for deg da cat. En spesialavdeling på skolen eller en spesialskole i samarbeid med skolen som ivaretar hvert enkelt individ og for den de er, med å styrke dems svakheter og livet som ligger å venter på de?

 

Man kan skrike om det ene og det andre når det gjelder skoler og økonomi er et problem når det gjelder dette, men du kommer ikke unna at mange av de som sliter yter i mye større grad i små grupper, samme elever hver dag, borte fra "det store havet av elever" som friminutt osv.

Trygghet er stikkordet, trygghet MÅ til for at en skal gi noe annet til barna.

[Cat.68]

Jeg trur vi heller må si oss uenige i hvordan man skal løse problematikken. Jeg er opptatt av mangfold i samfunnet, hvor hver enkelt menneske skal få lov å bli aksepetert for den de er. Jeg har tror på at hvis man fra tidlig alder lær barn og lar de være sammen med personer med forskjellige handikap, samt lær barna opp i hva forskjellige handikap er/kan innebære så vil vi få en større aksept for forskjeller.

 

Og hvor skal vi dra grensene? Skal alle med en eller annen form for diagnose inn i en spesialskole? Hva med indivdualismen? Visst er det bra at man satser på alternativer når det ikke fungerer slik som det burde, Men jeg mener nå fortsatt at man skal kjempe for at alle skal kunna ha en god skole hverdag i den ordinære skolen

[Anonym bruker]

Cat da, hvem sier at barn på en spesialskole ikke har omgang med andre, hvem sier de blir avsperret fra alt rundt?

 

Det vil ikke si at personer ikke kan akseptere, men enkelte ganger må man faktisk tenke på den med handikappet og ikke alle rundt, ikke alt vi ønsker skal bli akseptert osv. Barn med handikap klarer som regel fint å være i normale former i det sosiale, men enkelte klasser og type handikapp i tillegg hvor hardt dette individe er rammet så går ikke det alltid.

 

Som jeg har skrevet tidliggere cat, har du sett en med adhd, så har du sett en. Det vil si alt er individuelt. En adhd individ kan fungere helt lovende på skolen, mens et annet ikke klarer det eller å komme seg på skolen. Så alt til vurdering.

Igjen som jeg har nevt tidliggere så er ikke dette skole på privaten for seg selv, det er kommunalt opplegg i samarbeid med skolene i kommunen for å bedre hverdagen til disse i en periode. Noen går to dager på spesialskole og de andre tre på vanlig skolen sin. Hva er så ille med det.

Det heter tilvenning for å klare å håndere situasjoner som før barnet ikke klarte.

 

Ha alt samlet under et kan falle begge veier

. Tar vi for oss de voldelige og aggresive elevene er det ikke heldig, for de må man ta bort fra omgivelsene som skaper denne oppførsel for at de skal lære seg å håndere slike situasjoner. Du har så mange typer handikap med barn og unge. Poenget er å få de til å ha en god hverdag, god skoledag, dette ligger også under forvaltingsloven.

Det er godt for de å ha et alternativt valg så slipper de så mye ubehag og tragisk ende på det.

[Anonym bruker]

Artig at du uttaler deg om noe du ikke vet nok om. Det skrives ATFERD. Ikke adferd.

Men du hadde kanskje forstyrrende barn i klassen når du skulle lære norsk?

[Anonym bruker]

Så lenge en bruker samme skrivemåte gjennom hele teksten, så er det det samme om en bruker aTferd eller aDferd. Begge deler er rett:)

 

Men jeg også la merke til rettskrivingen ellers, og om dette er en lærer så håper jeg det ikke er til mine barn;)

[respektatauten]

jeg ser at du bare er ute etter å provosere, for så uvitende som du HI er, bør ikke foreldre være!!! Forstår absolut din frustrasjon med tanke på dine barn, men tenk OM det skulle vært deg i en slik situsajon.

 

jeg er selv for spesial skoler for barn med ADHD, men ikke fordi de ødeleger for alle andre, men fordi de har spesielle behov!!

 

Barn med ADHD er ikke noe verre enn andre barn, men reagerer ulikt på ting normale barn takler gjennomsnittelig bra. Et barn med ADHD er ofte det egentlige offeret i en sosial gruppe, fordi de ikke klarer å kontrollere seg, de blir ikke forstått og derfor reagerer ofte med sinne og vold. En komentar fra en klassekamerat kan være nok til å sette himmel og jord i bevegelse...

 

og om en skal kalle noen drittunger, mener jeg en skal ta mobbere og normale som oppfører seg som drittunger for å "hevde seg" i første rekke!! det er ingenting som provoserer mer enn frekke drittunger som foreldrene er så stolte av fordi de er "ledere" og "populære" og "kommer seg fram i verden"