Er det liv der inne??

[Tobarnsmamma!!!]

Hei, damer.

Det er vel mange av dere som lurer på det samme som meg. Jeg er 6+5 i dag. Har fått ultralydtime på Ullevål når jeg har passert 9 uker for å finne ut hvordan morkaken ligger etc. med tanke på å ta morkakeprøve rundt uke 11.

 

Har egentlig tenkt å få meg en tidlig ultralyd før det, men skal reise litt de nærmeste ukene og der ser ut til at blir vanskelig å få det til hos min gynekolog, han skal også være borte. Får ikke det på sykehuset. Lurer selvsagt på om det er liv der inne, hvis ikke er det jo best at det blir oppdaget før jeg liksom innstiller meg mentalt på å sette i gang alle prøvene. Samtidig er det egentlig litt avslappende å bare la det skure og gå litt, er faktisk ganske avslappet i forhold til hele graviditeten og er ganske engasjert i både jobben, våren og resten av livet. Er i god form, men såpass uvel og trøtt at jeg skjønner at noe skjer.

 

Men herlighet, orker ikke tanken på å komme på Ullevål og kanskje oppdage at det ikke er liv etter 9 uker.. bedre før.

 

Synes det virker som det er ganske mange her inne som kjenner seg gravide og alt går sin gang, for så å ikke finne hjerteslag når de kommer til ultralyd. Det er skremmende. Tenker på mitt så langt eneste fullgåtte svangerskap for fem år siden, "det er vel som det skal så lenge jeg ikke blør", tenkte jeg, og fikk ingen ultralyd før uke 18. Og det gikk jo bra! Men det forrige måtte altså avsluttes etter fæle funn ved 12 uker.

 

Hva ville dere andre gjort?

[Mikkemafian]

Vanskelig å si, jeg hadde et svangerskap med mange symptomer, som resulterte i et vakkert lite barn. Så hadde jeg en MA som ble oppdaget på ul i uke 11. Etter den snakket jeg med legen min og sa at jeg ikke orket tanken på å gå helt til ordinær ul før jeg visste at alt var bra. Da fikk jeg henvisning til ul i uke7, men dessverrre ble den brukt til å se at alt var ute etter neste spontanabort... Så i neste svangerskap fikk jegl i uke 6 og uke 10... Så visste jeg at hjertet slo først, og at det overlevde den uken min første abort ble oppdaget.. Nå har jeg kreket meg helt til 21+6, og alt er vel så langt. Har til og med overlevd ordinær ul, og begynner å få troen på at det kan bli barn av det denne gangen....

 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde klart å gå til uke 9 uten å vite noe. Det er om du sier, at når du har opplevd et svangerskap med avbrudd, uten blødninger eller andre tegn på at noe er galt, så blir hjernen litt forstyrret...

Men hvis du synes det er avslappende å la det skure å gå, så er vel faktisk ingenting bedre enn det. Sjansen for at noe skal være galt er jo egentlig liten, ikke sant??

3 uker går vel ganske fort hvis du har mye å gjre også, tenker jeg;) Lykke til med dette, og med svangerskapet videre.. Det er en veldig berg- og dalbane dette her......

Krysser fingrene for at alt er bra på ul!!