Celine har kommet til verden, men alt har ikke vært bra... Hun har hjertefeil...

[tre håpefulle]

Jeg dro til sykehuset fredagen, da jeg syns det hadde vært litt lite liv i magen siste dagene.. hadde kjent liv, men ikke slik som tidligere.. I tilegg ville jeg gjærne sjekke om der var noen åpning, og om de evt kunne "irritere" litt oppi, slik at fødselen kanskje startet.. Da jeg kom inn dit hadde jeg vist allerede 4cm åpning, uten rier, men det jeg kaller kynnere.. (Jeg kaller vist de første riene for kynnere har jeg funnet ut) Hun tok en CTG, å der viste det seg fall i hjerterytmen under en sammentrekning.. Derfor tok jeg ultralyd som viste at alt var bra med Celine.. Jordmoren "røsket" godt oppi og kjente at hodet sat godt i bekkenet.. (dette var noe annet enn det jordmoren på helsestasjonen gjor, det hun gjor kaller jeg bare pirking.. hehe)

 

Etter dette hadde jeg mange sammentrekninger/kynnere, ikke smertefulle.. Legen sa at vist jeg hadde sammentrekninger med 10min eller mindre så skulle jeg ta kontakt.. Men jeg hadde jo det allerede når jeg dro fra sykehuset, å de var jo ikke smertefulle.. Å de var absolutt ikke regelmessige.. Jeg dro hjem og på kvelden begynte jeg å skrive ned.. Å det var alt fra 6-10 min mellom sammentrekningene.. Så da dro vi inn for en ny sjekk.. Etter CTG-en så ville de sende meg hjem, men jeg sa jeg ville de skulle sjekke åpningen en gang til, for å se om noe hadde hendt på desse kynnerenne jeg hadde hatt.. Hun kunne da si at det var 5cm åpning.. Medan hun undersøkte dette så gikk vannet.. Å to timer etter var jenta ute.. En kjempeflott fødsel, å jeg sa like etter hun var kommet ut at dette kunne jeg gjøre igjen.. hehehe.. Min samboer var kjempeflink, å uten hans massering i korsryggen så hadde det vært mye værre.. Forige gang fikk han ikke røre meg på de siste åpningsriene å da vart smertene mye værre.. Denne gangen fokuserte jeg på hans massasje, og det dro fokuset bort fra deler av smertene.. Ene gangen stod han borte ved vasken og skulle skylle en klut til meg, da fikk jeg en ri og fikk nesten helt panikk, jeg trengte han nemlig bak i korsryggen.. hehe, må nesten le nå over hvor viktig denne masseringen var.. Pressriene gikk som en drøm, jeg husker at jeg tenkte over om jeg hadde smerte, og jeg kjente ikke smerte.. Bare press, å det var så befriendes.. Hodet kom først og resten av kroppen på neste ri..

 

Men når jeg så skulle på toalettet, så svimlet det for meg, og jeg holdt på å besvime.. Jeg kunne ikke forstå dette for jeg var jo i så fin form etter fødselen.. Så da ble det bekken i seng.. Men der kom ikke annet enn noen klumper levret blod.. Jordmoren fattet misstanke og trykket meg voldsomt på magen, å misstanken var rett.. Livmoren hadde ikke trukket seg sammen, en blodkoagel hadde dannet en propp, og livmoren var full i blod.. Bekkenet ble fylt da hun trykte meg på magen... Å det forklarte jo hvorfor jeg var så medtatt og ikke klarte røyse meg.. Jeg fikk drypp for at den skulle trekke seg sammen, å at jeg skulle slutte å blø...

 

Første dagen var jeg bare helt susete i hodet av blodmangelen, men jeg kom meg etterhvert og koset meg sammen med min nydelige prinsesse.. Jeg ble flyttet ned på barselhotellet andre dagen, å der var det dobbeltseng, eget bad etc.. Så det var noe annet.. Koset meg.. Og kom godt i gang med ammingen.. (som jeg kavet slik med forige gang) Å det var en lettelse..

 

Men så kom reisedagen.. Ole Johnny kom med bilstolen og hjemreiseklær.. Vi skulle bare ha en siste sjekk hos legen.. Han kunne da høre en bilyd på hjertet, å vi trengte derfor en ultralyd.. Enten samme dag eller poliklinisk.. Jeg sa at jeg ikke kom til å reise fra sykehuset før ultralyden var tatt.. Vi fikk da komme samme dag.. Ultralyden viser at hun har et hull mellom hovedkammera i hjertet.. Fra det kammeret som pumper oksygenfattigt blod til lungene og det kammeret som pumper oksygenfullt blod til kroppen.. dette vil etterhvert føre til at kroppen til Celine vil få for lite oksygen etterhvert ved anstrengelser.. Hun vil da bli kaldsvett, bli blå på leppene og kanskje besvime når hun gråter, spiser mat eller noe annet anstrengendes.. Hun vil kanskje bli småspist, da det er belastende for henne å spise etc... Når desse symptomene dukker opp, da nærmer det seg operasjon.. Jeg gruer meg til dette.. At jeg må se henne slik.. Jeg er jo vant til det fra jobben, jobbet jo i fire år på hjertemedisinsk avdeling.. Men det er ikke mi lille jente.. Det blir noe helt annet..

 

Jeg klarer ikke helt å tenke på denne operasjonen hun skal igjennom.. Når jeg i min fantasi kommer til det stadiet der de legger henne i narkose og vi ikke helt vet...... Uff, nei, jeg vil ikke tenke på det... Det blir for tøft.. Jeg vet legene er flinke, og at det stort sett alltid går bra.. Men det er veslejenta mi, og jeg skulle ønske jeg aldri måtte oppleve dette.. Men det må vi.. Å vi må derfor gjøre det beste ut av situasjonen.. Hun er heldigvis symptomfri nå, så vi kan leve helt normalt foreløbig.. Hun spiser veldig bra.. Sover mye, og gråter nesten ikke i det hele.. Å det er veldig bra for hjertet, så blir ikke det så belastet..

 

etter to dager på barneintensiv så ble vi utskrevet.. Siden hun ikke har noen symptomer og virker som en frisk og sterk jente, så er det trygt for oss å være hjemme.. De kan ikke si noe om når de forventer at symptomene kan komme.. De sa når de såg hullet, som er en 1/2cm, at ca 2-6mnd.. Nå sier hun at det kan kanskje ta flere mnd, siden hun er så sterk.. Men at symptomene kan plutselig dukke opp.. Vi vil få tett oppfølging på sykehuset.. Og helsestasjonen er informert, og helsesøster kommer på hjemmebesøk allerede på tirsdag..

 

Det er i vertfall godt å ha kommet hjem.. Selv om jeg har hatt en dundrendes hodepine i to dager nå... når jeg var på sykehuset slo jeg av tv, og hadde det stilt rundt meg, for jeg var så susete i hodet av blodmangel.. I tilegg har det jo vært noen dager med mange tårer.. Fossefall av tårer har det vært.. Så det er vel en reaksjon.. Her hjemme er det TV på, gutten min på 2år som springer og roper, og min samboer som snakker.. Det går litt rundt i toppetasjen.. Men det vil gå over.. Å jeg er tross alt utrulig takknemlig for denne lille prinsessa mi.. Mitt lille hjertebarn... Å jeg klarer å se at det kunne vært så mye værre enn det det er..

 

[Thessa og Bebbis]

Først og fremst. Gratulerer med lillejenta di! :-)

 

Så må jeg bare si, gud så tøff du er. Og du virker ufattelig sterk og smart!

Dette kan ikke være lett for deg. Jeg bare vet hvordan jeg hadde det psykisk etter min fødsel. Gulsotten min lille fikk tok helt knekken på meg. Man er jo ikke akkurat i sitt mest rasjonelle øyeblikk dagene etter fødsel. :-)

Men det er godt å lese at du skriver at dette kommer til å gå bra! For det gjør det jo! :-) Som du sier. Legene er så flinke, og de kommer til å ha alt under kontroll. Men likevel, det kan umulig være lett eller godt for mamma-hjertet å se sin lille slik!

 

Ville bare gi deg en stooor klem, og si at jeg synes du er kjempe modig og sterk! :-)

 

Håper du også er kommet deg etter blodtapet og får raskt tilbake energien din.

 

Masse lykke til dere :-)

[kanutta78]

Gratulerer så mye med den lille skatten din!

 

Huff kor rørt og lei seg man blir når man leser hva dere skal igjennom..

Det går nok sikkert helt fint, som du skriver en sterk liten jente.

men man ønsker jo bare av hele sitt hjerte at ungene skal være helt frisk og sunn når de blir født.

Ønsker dere alt godt, og lykke til.

Håper du klarer å både slappe av og kose deg m babyen og resten av familien.

 

Klem

[streetglow]

helt samme feil som vår lille prins har og. ante ingenting før fødsel. gikk fra vanlig vaginal fødsel til hastekeisersnitt på minutten og vår sønn var ute på 10 min. han tålte ikke riene mine.

her er det snakk om operasjon ved ett års alder hvis ikke noe akutt skjer. men vi må være forberedt på svikt situasjon når som helst. størst sjans fra 12 uker og utover. foreløpig alt bra.

 

[tre håpefulle]

Takk for gode ord, alle sammen...

 

jenta mi har i tilegg til VSD, en trang lungearterie, en klaffe som ikke oppfører seg som den skal og aorta som ligger litt skjevt.. Det ligner på en tilstand som hete "fallot"... Denne trange lungeåren fører til at høyre hjertekammer blir sterkere og sterkere, fordi den har slik motstand når den skal pumpe blod til lungene.. Å at denne siden blir sterkere fører til at blodet vil gå over til venstre side, via hullet.. Alså at det oksygenfattige blodet går over til venstre hjertekammer, som kun skal ha oksygenrikt blod, å blir pumpet ut i kroppen.. Hun vil derfor etterhvert bli blå på lepper og negler fordi kroppen får for lite oksygen.. Venstre hjertekammer som skal være det sterkeste vil bli svakere og svakere..

 

Jeg var inne på rikshospitalets sider og las litt, å der var det statistikk angående mortalitet/dødsfall ved operasjoner.. Jeg viste ikke om jeg skulle tørre og lese, men gjor det.. Å der var det gode nyheter.. Det var statistikk fra 1999 og frem til nå, og ingen dødsfall ved VSD-operasjoner... Så dette skal gå bra.. Det stod ikke om "fallot" da, siden det er litt mer med jenta mi.. Men jeg velger å tro at det ikke skal være så komplisert og vide ut lungeåren.. =o)

[sdani]

Hei du,

Jag sender også alle gode tanker til deg og den lille familien din og håper at alt skal gå bra med operasjonen.

 

Stor klem