Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan stopper man misunnelsen? Prøver jo å være glad for dems vegne men..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Åååååå,jeg skjønner deg så ufatteli ufatteli godt!!!

Du aner bare ikke:(

 

Jeg fikk vite for ca.2 uker siden at søstera mi er blitt gravid (hun har vært sammen med typen litt over en mnd) og PANG!!! så var hun gravid....Jeg fikk dårlig samvittighet når hun ringte meg og sa at jeg skulle bli tante...klarte ikke å glede meg på hennes vegne:(

(hun har aldri ønsket seg barn, mens jeg har vært klar hele livet)

 

Så kan bare si at jeg skjønner deg utrolig godt...

Vet ikke hva jeg skal si til deg egentli...misunnelsen er ennå der, selv om jeg er glad på hennes vegne...

Skrevet

Jeg skal bli tante i desember, og de har ikke engang prøvd å få barn!

 

Men - det eneste man kan gjøre er å glede seg så mye på deres vegne som overhodet mulig, og glede seg til å bli "tante" for venninners barn!!

 

Vi har hvertfall bestemt oss for at vi skal bli den beste tante og onkelen ungene rundt oss har!! uansett om vi får egne barn eller ikke :)

 

Vi prøver å dele graviditeten med dem, får se ul bilder osv..

 

Hvis man klarer det, er det en veldig bra måte å takle det på, syns vi..

 

For alle små barn er jo et mirakel :)

Skrevet

Jeg blir også tante snart, selvf. glad, men når søstra mi syter over hvor fælt det er å gå gravid, da blir jeg litt sur... Hu veit at vi sliter, å behøver vel ikke å strø salt i såret? Jeg skulle gitt nesten alt for å være i hennes sko, slitsomt eller ikke!

Skrevet

Dette er en utrolig kjip greie, har det på samme måte. Men for all del, viser det ikke! Mens jeg nå har prøvd siden august 07 ( 4 pp, Sa uke 10, nå 10 pp) har godt over 5 av mine venner blitt gravide. Det som er gledelig er at hun ene hadde faktisk prøvd i 2 år, og da blir jeg på en måte ikke misunnelig. Det gir meg egentlig mer håp, om at det kan klaffe selv om det viser seg å ta lang tid. Det som irriterer meg er noen av de jeg kjenner, som ikke har prøvd, og ikke ble særlig glad heller. Hun ene KLAGER faktisk, og snakker om at hun angrer på at hun ikke tok abort osv. Da kjenner jeg det KOKER inni meg.

 

I går fikk jeg også greie på at en venninne av meg plutslig var gravid mot alle ods. Hun har en gutt fra før, som krevde assistert befruktning for å få til. Og nå ble hun det av seg selv! Da kjener jeg også at jeg faktisk ikke blir misunnelig, men glad for at sånn kan skje!! :)

 

Så, konklusjonen; jeg blir MISUNNELIG og faktisk litt sur..(...) når venner som ikke har prøvd, og ikke viser noe spesielle glede over det en gang, blir gravide. Det smerter.

 

Huff. Jeg håper det klaffer for oss prøvere snart...

Skrevet

Saa utrolig festlig Niccoline og Droemmejenta!!! jeg har samme story aa fortelle: fikk vite for en uke siden at soestra mi er gravid. de ble det ogsaa etter en mnd. sammen!!! de proevde ikke engang, men vips der satt spira!!!! Utrolig urettferdig. Alle mine venninner har barn eller er gravide. De vet ogsaa at eg har oensket barn lenge......ogsaa sier de troestene at dt blir nok min tur snart. Men naar da???? Det skjer jo aldri :-( ...ike bare lett dette livet....

Skrevet

sånn er det hos meg og. Jeg er livredd for at sviger-søstre skal ringe og si de er gravide, hu ene har to fra før hun knapt kan ta vare på (men hun ELSKER oppmerksomhet og gjør alt for at folk skal se på a) hun andre har FRARÅDA oss om og få barn. Herregud.

 

Og jeg hadde spire i høst, men det gikk ikke, orker ikke skrive om det nå.. Så skulle hatt baby nå jeg da. Så er veldig utenfor om dagen. Og vi prøver og prøver og har nå prøvd i 1 1/2 år.... hvis noen av mine venninner blir gravide før meg blir jeg såret og lei meg. For vi har vært klare lenge. De andre fester og bor her og der. Jeg og sambos har det stabilt og alt er klart for en liten tass hos oss.

 

Men vet deres venner at dere prøver?

Skrevet

Jeg fikk vite her om dagen mellom FB faktisk at min vennine var gravid og hadde termin 020609..... Ble misunnelig da ja,den var vond å svelge.... Trur de fleste føler det slik men har vondt for å si det....

 

Og ja hu VET at vi prøver...... Så hu visste den stakk.....

 

Så jeg vet ikke om hu lenger er ei vennine jeg! :S

 

 

Skrevet

Hei alle sammen.

 

Jeg er bare inne å kikker her jeg. Vært akkurat hvor dere er nå. Vi prøvde i 1,5 år og fikk vite at jeg ikke kunne bli gravid på naturlig måte. På det 1,5 året var det mange av mine venninner som blei gravide, så magen vokse og den ene babyen etter den andre kom. Det er grusomt. Jeg prøvde å glede meg over babyene til mine venninner, men ikke alltid like lett. Mange viste at jeg sleit, og at det var en veldig tung tid for meg. Jeg følte meg veldig alene, jeg blei jo ikke invitert på såkalte babyting som baby svømming, baby sang osv. Noen dager hadde jeg gode dager hvor jeg ønsket å være med mine venninner og barn, andre dager ringte jeg for å si at ikke jeg kom. Jeg kom med en hvit løgn for å slippe. Og det må vi slitere ha lov til. Ta hensyn til dere selv.

 

Jeg vet så godt hva dere går igjennom. Og JA livet er urettferdig.

 

Men ikke gi opp håpet. Nå sitter jeg med en 6 mnd gammel sønn. :) Det hadde jeg ALDRI trodd.

 

Lykke til alle sammen, det er snart deres tur. :)

Skrevet

tusen takk for fint og troestende innspill KR0705!!!

haaper jeg en dag kan sitter med et barn paa armen og tenker tilbake slik du naa gjoer. Skulle gjerne bare skrudd tiden frem til det.......du er et bevis paa at vi IKKE skal gi opp haapet!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...