Større overgang fra 2 til 3, enn noe annet?

[Anastasia_ønsker3]

Jeg har så veldig lyst til å få en baby til. Vi har 2 fra før av, og mannen min synes egentlig det er nok. Men jeg har alltid hatt lyst på 3. Ikke nok med alle argumentene med at det er mer praktisk med 2, så har også en kollega av mannen min sagt at han nesten "angrer" på at de fikk 3.

 

Vi har snakket om det, og egentlig bestemt oss å se når vi eventuelt flytter til et større hus. Og jeg har jo da øynet et lite håp! Men nå etter denne kollegaens uttalelser, virker det nesten som det er slåen på døra.

 

Ser at en del skriver det var større overgang fra 3 til 4. Hva synes dere som har gått fra 2 til 3 barn?

 

[Anonym bruker]

Jeg venter nummer 3 og kan ikke se at dette skal være så veldig forskjellig fra å ha to unger. All vår tid går stort sett med til jobb og barn, så jeg regner med at det kommer til å gå kjempefint. Men jeg er glad for at den i midten er selvstendig (3 år). Jeg hadde ikke orket å bære rundt på han mens jeg var gravid med nr. 3.

[Gjest]

Jeg kan si meg enig...jeg vetner nr tre og nr en blir 6 og nr blir 3,5 når tredje kommer til verden. Tror egentlig det kommer til å gå fint, våre to gutter er kjempegode venner og veldig omsorgsfulle. Sånt teller jo også når man tenker på hvor mye arbeid det evt. blir. Men jeg vet jo ikke, men vi har valgt å hoppe i det. Vi vil ikke sitte der om fem år og angre på at vi ikke fikk tre.

[Sånn kan det gå]

Synes for min del overgangen var fra å ikke ha barn til å ha det. Har man først barn spiller ikke egentlig antallet noen spesiell rolle.

[vilja]

vi har fått nr tre nylig og har nå på 4 1/2, 2 og sistemann 1/2. Synes ikke dette er noen kjempeovergang, men jeg synes selv at ny baby med babybehov i forhold til mye mat og soving stjeler litt mye tid fra de to store, men det er jo et overgangsfenomen. Så snart alle er oppe på to blir det litt mer samme lag igjen.

 

Helt enig med oktaviastar i at forskjellen er å gå fra å ikke å ha barn til å ha barn. Det er forskjell på ett og tre barn så klart, men ser allerede nå avlastningen i søsken i forhold til de to store. Så vi lurer heller på om vi skal ha en nr fire eller om det blir vel mye oppfølgning i forhold til jobb og liv ellers.

[1,2 og snart 3små]

jeg og min kjære hadde også denne diskusjonen....nå er den 3.på vei men ble gravid ved første sex etter fødsel og fullammet og vi begge gleder oss veldig:) største overgang var fra 0-1 er tunkt å gå gravid og ha beibi og bekkenløsning,men det er jo bare noen mnd av et helt liv med masse gleder:)

[mamma til fire små]

vi kjørte på med nr tre rett etter nr to kom. Vi får tre barn på 3 år. Jeg har alltid sett for meg 4 barn, mens mannen bare 2. Tror det merkes mest fra 0-1 jeg også. Utfordringen er å få barnevakt som vil passe alle tenker jeg. Og så må vi vel gå for større bil til høsten. Vår er bitteliten og har akkurat plass til oss idag. Likevel har vi ikke hatt noe særlig med barnevakt for eldste som rakk å være enebarn i 2 år heller.

 

Vet at da vi planla å få en til med en gang, fikk vi kommentarer på at det var veldig upraktisk med fler enn to med tanke på ferier, være med på treninger/kamper. Men har også snakket med kollegaer (der jeg jobber litt utenfor byen, er det veldig vanlig med 3-4 barn), og de sier det er sååå rikt med mange barn. Ei jeg jobber med er selv en av 7 søsken, og kunne ikke tenkt seg annet liv. De har tett forhold den dag idag. Alltid noen som kan stille opp osv. det ønsker jeg også for mine barn. Selv har jeg veldig liten familie, og synes det er litt sårt.

 

Men man blir litt lei av å gå gravid da, når man får barna tett. Ihverfall jeg.. så akkurat nå vet jeg ikke om vi vil gå for 4 likevel. Vi får ta det når nr 3 er ut:)

 

Lykke til!

[juliaugustmars]

Enig med deg jeg:)

Er gravid med nr tre nå. Så her vil det bli full rulle i huset. Ja, det blir nok travelt. Men gud hvor mye gøy det skal bli. Og ikke minst hvor mye glede en har av det!

 

[Termin 061209]

Hei:)

 

Vi venter nr tre i desember. Vi har en jente på 5,5, en gutt på 1,5. Vi syntes det var stooor overgang fra å ha en til å få to. Vi fant ut at ordtaket "en er som ingen og to er som ti" stemmer godt til tider. Jeg tror ikke overgangen fra to til tre blir like stor. Nå er vi godt vant med små barn, dagene går i et og en liten til vil selvfølgelig merkes, men jeg føler at nå er vi liksom så inni det!!! Vi er heldige som har en storesøster på snart 6 år da.. hun er kjempe god og flink med nr to. Hun gleder seg enormt til å få en liten søster. Det skal nok bli tungt på slutten med en som til tider må bæres mye. Men som det skrives her oppe, det er jo begrenset hvor lang tid det varer.. Akkurat nå er jeg mest spent på fødsel nr tre i forhold til de to andre:)

 

Lykke til !!

[Gjest]

Vi syntes det var stor overgang fra 1 til 2, men det tar jo ikke så fryktelig lang tid før man venner seg til nye rutiner, prioriteringer osv.

Nå skal vi ha nr 3, og jeg forventer jo at det vil kreve mer, men tror nok at det blir enklere å tilpasse seg forandringene denne gangen. Nå er vi jo vant til å forholde oss til mer enn ett barn, og barna er vant til at noen ganger må de vente litt:)

[:)ettena:)]

vi venter vårt fjerde barn og for oss var det størst overgang fra nr to til nr 3. det er mulig dette er fordi barna våre er veldig tette, 3 barn på 3,5 år. mye hadde vel med at når man har to barn har man et barn til hver voksen, men plutselig var det en til overs:) iom at de var små alle sammen på samme tid så kunne det bli ganske så hektisk, men gøy:) fjerdemann blir en Aattpåklatt........4,5 år etter den minste. dvs at vi ha en på 7, en på 5,5 og en på 4. Gleder oss masse denne gangen, det er lettere å gå gravid nå når de andre klarer mye selv. tror også at det avhenger veldig av barna og hvordan de er, rolige, aktive, sover om natten osv:) Lykke til.

[Anastasia_ønsker3]

Takker for alle svar. Det er en stund siden jeg skrev innlegget, men ønsket har ikke blitt noe mindre. Og det er godt å se at det er mange her som går over "2barns-grensen", og at det går bra.

 

Barna mine er 1,5 og 3,5, så jeg kan nok tenke meg å først få en til når de er litt mer selvstendige. Det er litt med det å være en mot en, som kanskje får meg til å ikke ta det opp så mye med mannen.

 

Vi får se hva fremtiden bringer. Kanskje et litt nurk en gang! Lykke til alle sammen.

[uma]

Når vi får nr 3 vil de 2 andre være 5,5 og 8,5.

Mannen min var ikke klar før nå... Han ville egentlig bare ha to, men har vært i tenkeboksen lenge fordi han vet at jeg hadde veldig lyst på nr 3.

 

[2 x gull]

Vi tenker også opp og ned og sidelengs på om vi skal ha et tredje barn eller ikke.

 

Min erfraring er at overgangen 0-1 var den definitivt største og jeg velger å snu litt på den gamle klisjeen. For oss var en som ti og to som to.

 

Vi er iallefall opptatt av at dette med et evt 3. barn er velgjennomtenkt og uansett hva vi kommer fram til så vil vi vite om 5 år at valget vi gjorde var veloverveid. Jeg orker bare ikke tanken på å sitte der og angre på at vi ikke fikk det 3. barnet.

 

Men vi har ikke all verdens tid, jeg er 38 og han er 42. Har to gutter,på 3,5 år og 8,5 mnd. Hvis vi hopper i det litt før juletider får vi en til til hidlig høsten om alt skulle klaffe og det passer jo greit med barnehageåret også. Må tenke praktisk, he he.

 

Vi hadde knapt barnevakt til verken ett eller to barn så sånn sett er det jo bare å innstille seg på småbarnsliv i noen år.

 

Jeg er bare litt redd naturen og biologien spiller oss et "puss", for førstemann var godt over middels krevende som baby vil jeg si, mens andremann var et rolig, forutsigbart fornøyd barn man knapt merket var der. Så derfor tror jeg at hvis vi får en til av den sorten går det helt greit, men hvis det blir en vill unge er jeg livredd vi angrer og ikke orker og det går på forholdet og hele livet løs....

 

Tenke tenke tenke.....