Dere som har mistet.. ang mens...

[Carina har to små gull]

Den 24/2 i år kom vi til UL og da var den lille i magen min død. Måtte fø henne ut... Tok ca 6 uker før jeg fikk mensen igjen og da blødde jeg veldig mye med en del koagler. Regnet med at jeg kom til å ha en veldig krafig menstruasjon første gangen. Nå har jeg min tredje mens siden februar og jeg blør så utrolig mye og har kraftige menssmerter. Kommer ingen koagler nå, bare rent blod (sorry detaljer). Før jeg ble gravid, blødde jeg overhodet ikke så mye, kanskje bare i 3 dager, mens nå blør jeg kraftig i 4-5 dager...Kjenner også veldig mye til eggløsningen, det murrer i magen helt fram til IKM, kan ikke huske at jeg kjente noe til dette før.

 

Noen andre som opplever det samme???

[mossik,en med tut og to jenter]

¨Hei

 

jeg hadde en MA i februar med utskrapning etterpå. Jeg var i uke 12, vet ikke hvor langt du var, men tydelig ganske langt. Jeg fikk mensen etter 4 uker med store blødninger og relativt store smerter. Etter dette har jeg fått veldig ustabile sykluser, myyye "mens murringer" opptil 10 dager før mens og tidvis myye blod. Var hos Gyn på mandag som mente at alt var som det skulle, og alt jeg hadde opplevd etter MA var veldig normalt. Spesiellt når man var kommet litt uti svangerskapet. Regnet me at alt ville roe seg i lpet av neste pp, kanskje en pp til¨.

[Carina har to små gull]

Får håpe det roer seg til neste gang, men da vil jeg ikke ha den fornaskade tanta heller. Ønsker meg så veldig en ny spire. Mista i uke 19, men hun hadde vært død i ca en uke.

Skal til ettersamtale på fødepol på fredagen, får høre med legene da om det er normalt.

[JKM09]

Får først gi deg en klem først og fremst. Mistet selv en sønn i uke 20 i slutten av januar, og har hatt samme problem. Har tatt en GU nettopp og fikk vite at alt var bra. har bare hatt to menstrasjoner siden jan. siste var denne mnd og da hadde jeg så stor bløning og kramper at jeg kontaktet lege. Ble kjempenervøs. Som min gynokolog sa var at syklusen ville ordne seg etterhvert, men at det kunne ta sin tid. kroppen hadde vært i gjennom mye både fysisk og psykisk. sorgen tærer jo både på kropp og sjel, og da er det ikke uvanlig at det påvirker hele kroppen. vi har jo ett veldig følsomt maskineri der nede som lett blir forstyrret. Men han ga meg ett godt tips og det var ett godt kosthold. (iallefall i mitt tilfelle hvor jeg hadde gått en del ned i vekt over kort tid)

 

Så vi får tenke at det order oss for oss begge når vi klarer å komme oss litt mer til hektene. Vi har jo tross alt mistet våre små skjønnheter og det vil ta en stund før man får bearbeidet det ordentlig. Når det er i boks så kommer nok resten av kroppen til hektene også.

 

Håper det hjalp deg litt:)

 

klem

[Carina har to små gull]

Jo takk Det hjalp meg veldig mye. Man har jo opplevd en enorm sorg og det tærer nok både på kropp og sjel.

Trasig at du skulle oppleve å miste gutten din, hvordan går det med deg nå? Jeg føler at jeg har fått det bra på avstand nå, tenker ikke så veldig mye på det lenger, men er blitt veldig opptatt av å bli gravid igjen. Skal til ettersamtale på fødepol i morgen også skal vi dra på minnelunden der hun ligger i helga hvis hun er gravlagt. De hadde bare 2 nedsettinger i året.