sliter med røykeslutt...igjen....

[Anonym bruker]

Da den blå streken kom tilsyne og jeg fant ut at jeg var gravid, så stumpa jeg røyken samme dag! (røykte en 20 pk om dagen) men av erfaring fra to tidligere svangerskap så viste jeg at kvalmen ville gjøre sitt med å gjøre det lettere å holde meg borte fra røykingen. Min mann klarte ikke å slutte derimot og han har jo for å være ærlig gjennomgått en del kjefting og sure kommentarer underveis. men så en dag så ble kvalmen bortevekk...godt og vondt på samme tid:) for jeg ble sååå sinnsykt røyksugen igjen!! jeg stressa noe helt forjæv...med dette og tok det opp med legen, da var jeg ca 25 uker på vei. han sa jo som alle leger burde, at det var best å holde seg unna røyken, men at stresset mitt gjorde heller ikke babyen noe godt,(det var lite liv å kjenne) så jeg kunne ta meg en røyk i ny og ne. jeg følte livet mitt sank noen hakk i verdi da jeg satte meg ned på terassen og tente den første røyken, men som bare røykere kan forstå tror jeg, så kjente jeg skuldrene også sank like mange hakk. jeg ble kvalm og svimmel av denne røyken, (klarte ikke hele en gang) og det ble ikke mer røyking på en uke. Nå er jeg 29 uker på vei, og tar meg en røyk når jeg føler for det. jeg kjenner masser av liv og har det egentlig godt. Er jo ikke stolt over dette jeg nå deler med dere, og forventer selfølgelig ingen støtte, men om det er noen der ute som er i samme situasjon, så fortell, jeg føler meg muttersplutters alene, og tenker at jeg egentlig er en skikkelig dårlig mor...

[Anonym bruker]

Du er ikke alene og du er ingen dårlig mor.

En god mor handler ikke bare om å være røykfri. Gjør det du kan for å begrense det, slipp den dårlige samvittigheten (den trenger du ikke) og se fremover.

Lykke til i resten av svangerskapet.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene!! Og mitt liv ble mye bedre da jeg plutselig innså at verden ikke hatet meg... Noen gjør det selvsagt, men de fleste har møtt meg med sympati

 

Men ikke bruk det til å slappe av og tro at du bare kan fortsette. Hvis du prøver litt hele tiden, uten å presse deg FOR mye, så klarer du det plutselig en vakker dag!

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Jeg vurderte egentlig om jeg skulle kommentere dette innlegget, siden du spør etter andre som er i samme situasjon, hvilket jeg ikke er. Men dette er et emne som provoserer meg så sterkt, at jeg klarer bare ikke la være. Jeg er tidligere stor-røyker selv (20-30 om dagen), og vet jo dermed hva røyksug og avhengihet kan gjøre med en. MEN-her går grensen. Jeg sluttet promte da jeg bestemte meg for å bli gravid første gangen og holdt selvsagt det. Jeg sier ikke at du er en dårlig mor (for det innebærer da jammen mer en røyk i sv.skap), men jeg synes det er ekstremt dårlig av deg at du ikke klarer å holde deg helt borte fra det svinereiet i 9 måneder som du går gravid. Når man velger å sette et liv til verden, har man virkelig et ansvar å ta vare på det man har inne i seg. Hva du gjør etter barnet har kommet ut, får bli opp til deg. Er heller ikke for amming kombinert med røyk, men da har man et alternativ i å gi erstatning, dersom denne røyken skulle være så viktig. Jeg synes faktisk man ikke er moden nok til å sette et barn til verden jeg, dersom man ikke klarer å legge denne røyken fra seg i de 9MND av ens liv. Hallo! vi lever i 2009, og er GODT opplyste om røyken og dens farer, både for en selv, og ikke minst for et foster. Nei, jeg synes jammen du skal skjerpe deg, å kutte dette tullet ut. Barnet ditt har ikke bedt om å komme til verden, så nå får du jammen ta ansvar! Det værste er at du har holdt deg borte fra det en stund, også begynne på'n igjen?? Nei, unnskyld meg. Da er røyken viktigere enn livet til den lille, og dere burde kanskje valgt røyken i utgangspunktet. Uff, beklager, men jeg kjenner jeg provosert og sint. Det blir ren egoisme spør du meg. Som sagt; jeg var stor røyker i godt over 10 år, så jeg vet at alle kan slutte, og iallefall når man står ansvarlige for et annens liv. Fysj!

[Anonym bruker]

hei

dette er et ømt tema skjønner jeg, også med tanke på at vi har prøvd å snakke om dette før. det endte seff med heftige diskusjoner. og anonyme innlegg. jeg velger selv og være anonym. men ikke fordi jeg ikke vil vise hvem jeg er, men fordi det finnes mennesker som ikke vet hva de snakker om der ute, dømmende mennesker.

 

du skal ikke være redd for å si du tar deg en røyk. jeg syntes det er modig av deg og stå fram. selv vet jeg om to stykker som mistet fordi røykeslutt hadde stor innvirkning på stressnivået og dermed endte det i spontan abort.

 

det finnes INGEN grunn til å røyke under svangerskapet. og vi som tar en røyk en gang i blandt burde føle det litt på innern at vi burde stumpet den.

bruk dagene til å røyke mindre. mindre og mindre. det viktigste er at du er heeeelt røykfri når babyen kommer ut.

legen min sa til meg at under fem om dagen, er bedre enn 20... heeelt enig. og ingen er seff bedre enn 5...

fokusere på indre ro og styrke. babyen din har det ikke godt hvis du sliter.

 

jeg vet om venner som har blitt alene mødre på veien til termin, noen mister jobben.. andre mister en venn. ting som gir stress og psykisk påkjenning. det er viktigere da og tenke at man ike skal bli depprimert, huske å spise. huske å gå ut. være med... ikke stenge seg inne. fordi mange kvinner i dag lider av fødselsdeppresjon. så om det betyr at du må ta en røyk for å få klumpen i magen vekk.. ja vel. da er det sånn. og ikke la deg påvirke av trangsynte. fordi de ser ikke hva du gjennomgår.

 

det er farligere for babyen at du ikke har det bra, enn at du røyker under fem....

 

jeg mener masse om denne saken. syntes det er sååå feil at noen går til angrep. det er ikke sånn det skal være. fordi vi som faktisk tar en røyk kan få snakke om det uten at noen skal blande seg.

 

 

[Anonym bruker]

Har røykt selv i 15år (storrøyker)

Men har bestandig sagt til meg selv at den dagen

jeg blir gravid SKAL jeg slutte, og der har jeg holdt mitt ord.

Så lenge man har viljestyrke klarer man det:)

[Anonym bruker]

Da skal jeg "stå frem" sammen med deg da. Vi er flere. Jeg har sluttet maaange ganger dette svangerskapet, men har hatt et tøft svangerskap og det har skjedd en god del vanskelige og triste ting i familien som har fått meg til å ta en røyk innimellom. Det er ingen unnskyldning og jeg kjenner det veeeeeldig godt på samvittigheten det er det ingen tvil om. Jeg har aldri mer enn en røyk om dagen, noen ganger ingen. Men har mange dårlige dager med mye smerter og mye å tenke på så da blir denne stunden på kvelden med en smugrøyk i bua litt hellig for meg. Da kobler jeg ut og roer meg ned. Jeg skjønner selv det høres helt idiotisk ut bare så det er sagt. Men det er mye overhysteri nårdet kommer til røyking og da. Jeg sluttet helt med førstemann og begynte litt igjen når han var noen mnd. Men denne gangen er det mye vanskeligere. Ingen andre enn mannen min vet at jeg smugrøyker.

[Anonym bruker]

Syns faktisk ikke at røyking er det beste jeg heller.Men jeg husker ei venninne fikk beskjed om det da hun prøvde å slutte også i forbindelse med graviditet....det er bedre å ta noen enn å bråslutte helt,det er heller ikke bra.

Det finnes sååå mange ting som ikke er bra for barnet,men det er farligere for barnet om man får passiv røyk enn å røyke selv.Så om noen tror det er bedre å røyke etter at barnet er født så tar de skammelig feil.De gjør jo heller ikke barnet noe tjeneste bare så det er sagt,hvis de tror den samvittigheten er bedre da så kan de bare slutte med det.

 

Det er faktisk de som har vanskeligere for å takle ting enn andre.Fint for de som slutter helt..bevares igenting å si på det.Men å angripe mennesker på den måten som noen her gjør er noe av det styggeste jeg både ser og hører....det er fy skam det.

 

Alle er ikke like,alle takler ikke ting like bra.All ære til deg som klarer,ikke noe å si på det.Om noen trenger en røyk i ny og ne så er det uansett bedre enn 10-20 stk om dagen.Man er ikke dårligere mor allikevel om det er det som gjør at man senker skuldre og ikke lar seg stresse ,så javel.

 

Jeg er ikke røyker selv så jeg har ikke det problemet men jeg kan tenke meg hvordan det ville vært hvis jeg skulle ha sluttet med noe jeg faktisk hadde lyst på...

Slapp av ta en røyk og ha det bra med deg selv...stress og mas er iallefall ingen ideel ting for barnet ditt.

Syns du er flink som har kuttet jeg og lykke til videre..:-)

 

[Anonym bruker]

jeg er sååå enig. jeg og kjæresten har hatt et trygt forhold, vært samme i over fire år. da jeg plutselig ble gravid og vi stod litt å måpte endte det med at det ble litt trøbbel i paradis.

det tok særlig tid for at han skulle skjønne at han skulle bli pappa. han fikk som veeeldig mange andre, litt panikk. som resulterte i at vi holdt på å gå fra hverandre en periode av svangerskapet. han skulle UT på byen, henge med kompiser og være mere mann enn noen sinne. jegvar humørsyk og trist. gråt masse de første ukene. jeg flyttet ut en periode osv... historien er lang. jeg hadde vanskeligheter med å legge vekk røyken. særlig da. jeg slet massivt. alt som skulle gjøres. ny i jobben, gravid... mannen....

det finnes ingen unskylding for å røyke, men det var min beste venn akkurat da. og jeg fikk beskjed av legen om å ikke slutte. jeg fikk masse hjelp av helsevesenet til å takle ting. men det værste for meg... faktisk. det var stadige kommentarer ¨på røyken. hadde bare lyst til å skrike... IKKE BLAND DEG! hadde lyst til å gråte. jeg vet med hånden på hjertet at hadde jeg skulle brå slutte der og da, da hadde ikke jeg kommet meg like fint opp igjen.

 

jeg og kjæresten bor sammen igjen nå og ting har rettet seg.

men man skal være forsikig med å dømme. fordi selv den perfekte kan feile...