Redd

[kommende mor til 4]

Hei alle sammen. Jeg holder på å bli litt gal. Er så redd for å bli så stor, få en enorm mage nå som jeg venter tvillinger. Ble ekstremt stor med første, vanlig med nr to. Føler at jeg mister all kontroll. Tenker på mye rundt det å bli så stor. Hvordan å bevege seg, blir jeg mye tungpust? Andre som har efaringer. Ble ikke merkbart tungpust med nr en når jeg var så stor. Stresser og stresser med dette, føler det tar over litt i hverdagen, er jeg på grensen til å bli deprimert?? Det er alt det usikre rundt det å ha tvillinger i magen og som stresser meg. Ikke misforstå meg, gleder meg veldig til den dagen de er ute.

Ble litt rotete dette, men skjønner dere hva jeg vil frem til. Er det flere som blir veldig tidlig mett? Er i uke 18, og greier bare spise det halve av det jeg har spist før.

Uff og uff, har egentlig lyst å bare kose meg og glede meg, men greier ikke helt det.....

[Grigri m/3 gutter]

Jeg var også redd for hvor stor jeg kom til å bli, jeg var så dum at jeg googlet og fant en side med magebilder av gravide med tvillinger og trillinger. Jeg gråt når jeg så den og holdt meg unna etterpå. Nå ble jeg ikke så stor som de "verste" bildene jeg så, men det er klart at med 2x3 kilo baby pluss fostervann og alt det andre man bærer på blir det jo litt størrelse på den.

 

TUngpustethet var i begge svangerskapene mine første symptom, jeg ble andpusten av å gå lett oppoverbakke før noe mage var synlig. Festlig ja. Det ble enda mer tungt på slutten så klart, men ikke uoverkommelig.

 

Jeg fant ut at jeg ventet tvillinger i uke 19 og leste da alt jeg fant om det på internett. Der står det jo bare negative ting og farer under svangerskapet osv, så jeg ble både redd og nervøs, kjente ekstra godt på alt som skjedde med kroppen så jeg kunne forte meg til lege hvis det var noe. Etter hvert slappet jeg mer av, hver kontroll/UL viste at alt var i orden og jeg leste jo også historier fra folk som hadde fine, friske tvillinger og skjønte at det KUNNE gå bra, hehe.

 

Hvis du ikke er på tvillingforum.com enda, anbefaler jeg deg å skrive deg inn. Der finner du mange hjelpsomme tvillingmødre og -gravide som man kan prate med og få råd fra.

 

Lykke til, det kommer til å gå kjempebra!

[kommende mor til 4]

Tusen takk for trøstende svar. Et spørsmål til, var du tungpust når du var i ro?? Det var ikke jeg, bar når jeg gikk i trapper og slik.

Skal se på siden du anbefalte!!!!!

[melina, glad mamma]

Hei hei.

 

Jeg hadde det som deg for ikke så lenge siden. Og jeg var også så dum at jeg googlet på tvillingmage, og fikk helt skrekken. Men nå i uke 23 ser jeg at det går veldig mye bedre. Faktisk føler jeg meg mindre enn i uke 16, noe jeg selvfølgelig ikke er. Men begynner å bli vant til magen, og tror jeg venner meg til det etterhvert som den vokser. Syntes faktisk det er veldig kjekt nå, selv om jeg føler meg som en fjelltopp hver gang jeg våkner )

 

Hører noen sier de siste ukene er en helt sprengt, og det stemmer nok. Men jeg har bestemt meg for å ta det som det kommer.

 

Ellers er det kanskje bra at du ikke orker så mye mat av gangen, så slipper du å bli stor utenom magen også ;o) Sånn tenker i alle fall jeg. Nå spiser jeg halvparten av det jeg gjorde for noen uker siden, og kroppen ble mye strammere og fin med en gang...

 

Håper du klarer å glede deg og kose deg med magen etterhvert. Men skjønner deg godt, det er mye nytt når det plutselig er to inni der.

 

Klem fra meg )

[kommende mor til 4]

Hei igjen, tusen takk for trøst. Blir tunge dager av å gå slik. Er magen din blitt stor?? Min er ikke større enn ved de to andre. Men det er vel no den begynner å vokse.

Snakket med flere i rundt meg no som har fått tvillinger, alle syntes det gikk helt greit, tungt ja, men ikke uoverkommelig. Flere ble heller ikke spesielt stor tross store barn.

[Grigri m/3 gutter]

Jeg kunne hive etter pusten plutselig(mens jeg satt i ro), som om jeg hadde glemt å puste, men det er fordi hjertet slår fortere når man er gravid og mer oksygen blir fraktet rundt. Jeg merket litt hjertebank av og til, det var litt ubehagelig men ikke farlig, bare huske å puste mye.

 

Trapper var drepen, da måtte jeg ta pauser for å få igjen pusten ja.

Snakk om strandet hval, hehe.

[Perledykkeren]

Heisann.

 

Jeg tenker som så at frykten din kan du bruke til noe fruktbart jeg og dermed er det kanskje ikke så dumt at du er redd, så lenge du ikke lar frykten ta helt overhånd

 

1. Du skriver selv at du spier halvparten av hva du tidligere gjorde, og så fremt grunnen til dette er at du ikke har plass til mer (som forøvrig er helt vanlig) så er jo dette ett steg i riktig retning. (Spiser derimot mindre i frykt for å bli for stor så er det ikke så bra men det vet du jo selv )

 

2. Bruk frykten din som motivasjon til å holde deg i aktivitet hver eneste dag!!! Selv er jeg nå i uke 26 og har vært treningsnarkoman stort sett hele mitt liv, men når jeg fikk vite jeg bar tvillinger så ble jeg veldig redd for at noe skulle gå galt....... Jeg har derfor byttet ut alle treningsformer med turgåing og kniping og det funker supert for meg. Faktisk er det slik at hvis jeg hopper over turene mine i noen dager så kjenner jeg det både i rygg og jeg blir mer trøtt

Holder du deg i aktivitet (finn den/de aktivitetene som funker best for deg) så vil du både holde bedre sjakk på vekten samt at du vil ha mer overskudd og styrke både til fødsel og tiden etterpå. (nesten som et kinderegg )

 

Jeg tenker at det er sannsynlig at vi blir endel større enn med våre to første (enlinger), nettopp fordi det er to som vokser på en gang og mine er toeggede med hver sin av alt. Jeg har allerede lagt på meg mer enn jeg gjorde totalt med mine første (6-7 kg) men jeg vet også at jeg ikke kommer til å gå opp 30 kg heller. De kiloene som kommer, får bare komme og så lenge du virker så bevisst på dette så bruk det positivt

 

Akkurat passe stooooooooooooor mageklem Jeanette

PS: mine mål rundt livet (navlen) har skutt i taket. På en uke vokste jeg fra 92 til 97 cm så nå skjer det virkelig saker og ting inni her hi hi

 

[Xisix]

Jeg er i uke 33 nå. Har selvfølgelig blitt stor, større enn jeg ble sist, men ikke sånn unormalt kjempesvær. Det er de siste ukene jeg har begynt å vokse mye. Er ikke spesielt tungpusten, men sliter litt med bekkensmerter. Og det er det som hindrer aktiviteten mest. Går jeg en tur kjenner jeg det resten av dagen og dagen etter. Trener mye til vanlig, men har ikke prioritert det så mye akkurat nå. Har ei aktiv datter på snart to år, så min prioritet er å hvile/sove på dagtid og være så "vanlig" mamma som mulig for henne når hun kommer hjem fra barnehagen. Og da får jeg meg litt trim kan man si..

 

Det som forundrer meg er alle de som sier at de var "myyye større enn meg når de hadde bare en". Tror folk overvurderer hvor store de selv har vært tidligere, for når jeg spør om SF-målet var utenom skjema blir de svar skyldig... hehe..

 

Får ikke plass til like mye mat som tidligere, men da er jo trikset å spise oftere. Dette går så bra så! Husk det er en forbigående periode

[kommende mor til 4]

Hei alle sammen og tusen takk for gode svar. Trøster meg alt dette.

Har forresten vært på Ul i dag. To gutter der inne. Har to jenter fra før, så da blir det likevevekt i familien. Synd med alle fine kjoler og bunader da som må legges bort:(((

Skal prøve å følge alle gode råd, Vanskelig når tankene tar overhånd.

Et spørsmål til, er detstramt og ekkelt når huden strekkes så mye???

Husker jeg kun hadde dette problemet på slutten med nr en. Føler en seg mer "stinn" enn ved enlingegraviditet????????????????????

 

Stor klem fra meg, godt å få mange svar!!

[Grigri m/3 gutter]

Gratulerer med gutter! Det blir bra, jeg har to (identiske) selv, pluss storebror.

 

Siden du spør svarer jeg ærlig. Min magehud ble veldig strekt, jeg hadde strekkmerker fra nederst til langt over navlen og langt ut på begge sider, og ikke følelse i huden på slutten. Etter fødselen var jeg veldig øm i huden på magen og veldig flapsete/skrukket.

 

Jeg fikk ks i uke 37, og jeg tenkte på hvordan skulle det gått hvis de skulle vært der inne i 2 uker til, jeg hadde revnet til slutt, følte jeg.

 

Sambo har hatt forbud mot å ta på og stryke over magen min, men nå (etter over 3 mnd) er det bedre, huden er mer glatt og ikke vond lenger.

 

Stinn vet jeg ikke, jeg ble ihvertfall mer framtung og hadde mer problemer med ryggen med to i magen.

[kommende mor til 4]

Du er heldig som er ferdig. Føler at de fire månedene som er igjen holder på å kvele meg. Blir bare værre denne angsten. Tenker hele tiden. Tenker bare på alt det negative og greier ikke å kose meg, er jo tross alt i fin form no. Har så lyst å nyte sommeren uten å grue meg så fælt til alt. Tenker tanker som at hadde det vært en der inne hadde jeg sluppet å bekymre meg for alt det ukjente og utrygge.....

[Perledykkeren]

Hei igjen du.

 

Jeg vet om flere tvilling gravide som ikke har fått et eneste strekk merke og som jo har vært ganske store (det skulle jo bare mangle) men som ikke har hatt særlig med plager av den grunn.....

 

Husk nå å fokusere på de gode tankene og de gode historiene (de dårlige bare forverrer tankene dine). Du får ikke gjort noe fra eller til uansett så det handler egentlig ikke her om hva som kommer til å skje med akkurat DEG, det handler om hvordan du håndterer det som skjer. DU er bedre rustet til å takle det på en god måte når du håper og tror på at det går bra (for å ikke snakke om alle de timene og all energien du sløses vekk på dårlige "hva hvis-tanker" som kanskje aldri engang kommer til å skje med deg )

 

Som coach vil jeg gi deg et begynner råd for å komme på andre tanker:....

 

Start med å lage deg en liten dagbok hvor du hver dag skal notere minst 3 ting som er positivt i tilværelsen din som tvillinggravid. I begynnelsen kan det være litt vanskelig også etterhvert vil tankene dine automatisk lete etter punkter å notere i boken og dermed vil fokuset ditt snu seg.

 

Eks på hva du kan skrive:

- Dagen i dag har vært bra og jeg har hatt minimalt med plager.

- Jeg er allerede over halvveis

- enda en uke har gått og jeg er fortsatt i fin form

- Idag har jeg vært flink å nyte/glede meg over at jeg er så priviligert at jeg har blitt utvalgt til å bære frem to barn på en gang

- Jeg er stolt over magen min og at jeg er en ypperlig vokter som deler av hele meg for at disse barna skal få en best mulig start på livet

 

LYKKE TIL!