Gå til innhold

Fra sporty gravid til ødelagt - om å ikke lytte til kroppen


Liv-mora

Anbefalte innlegg

Bare et lite hjertesukk fra den pokkers sofakroken. Her har jeg trent seks dager i uke frem til uke 31, og det har gått fint. Dessverre har jeg oversett advarsler som å ikke trene knebøy, lytte til kroppen etc. Nå sitter jeg her med et rævkjørt bekken og en symfyse som klikker, ute av stand til å gjøre noenting. Kjente det knirket litt i bekken og rygg på lørdag, men jeg skulle selvfølgelig trene bein med utfall og full pakke. Jeg har rett og slett oversett det faktum at jeg er gravid, og nå må jeg betale prisen. Jeg klarer knapt gå i rolig tempo og blir alvorlig deprimert av dette.

 

Er det noen som har vært i en lignende situasjon eller har noen trøstende ord?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har heldigvis ikke vært i samme situasjon, men har selvsagt kjent at kroppen krever mye mer restitusjon nå enn tidligere. Etter noen økter trenger kroppen mer tid på sofaen enn før magen ble stor og tung. Sist gang jeg var gravid var bekkenet ute og kjøre noen uker etter at jeg trente en del med skjev belastning på bekkenet. Det kom seg heldigvis ganske fort etter at jeg oppsøkte en fysioterapaut som fokuserte på stabiliseringsøvelser for kjerne og bekken. Jeg kutta ut all smertefremkallende bevegelse, og fokuserte kun på det som fungerte. For meg fungerte spinning og styrketrening på overkroppen bra. Kanskje det funker å sykle sittende med lite motstand? Skjønner veldig godt at dette er KJEDELIG!!! For meg var det aller verste å gå, jogge, trene utfall, markløft, stående roing go selvsagt step (AU!) og aerobic.

 

Trøstende ord:

- Mannen din (eller noen andre) må skifte sengeklær

- Mannen din (eller noen andre) må støvsuge

- Mannen din (eller noen andre) må vaske gulvet

- Sofaen kan slites med god samvittighet (om du ikke blir enda mer deprimert av det, da....)

- Det er ikke SÅ lenge igjen.

 

Når jeg fødte sist ble all bekkensmerte borte med en gang ungen var ute. Nå var ikke jeg så plaget som deg, men det kan jo være det skjer med deg og? (Får håpe det...)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk trøstende ord:) Ja, jeg tror det er noe med det at man bør tilpasse seg til det som ikke gir smerte. Skal prøve noe av det du nevner. Og godt å tenke på at det forsvinner med det samme ungen er ute! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må le litt for meg selv...ikke for at jeg syns du fortjener bekkenproblemene eller noen andre vonde tanker, men du og jeg Liv-mora er rimelig akkurat like langt på vei, så jeg har jo sett noen innlegg fra deg og tenkt at du - som meg selv - er en graviditetsfornekter. "Jeg er ikke syk jeg er gravid" og har kjørt på som før. Selv hadde jeg en intervalløkt på mølla i dag og folk tror jeg er gal. Men styrketrening på underekstremiteten har jeg faktisk hatt vett til å legge fra meg, men det er ikke enkelt, når man er vant til å trene og vil opprettholde alt grunnlag. Vi skal lissom være superkvinnene!

Kanskje bekkenet blir bedre bare om noen dager - siden grunnlaget ditt er så godt? Håper det for din del, du har virkelig imponert meg flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En graviditetsfornekter. :) Hehe. Jeg må si det var et litt morsomt uttrykk, som jeg kan skrive under på når jeg ser det svart på hvitt. Ja, jeg har liksom ikke villet innse alle konsekvensene helt. Føler jeg har modnet litt mentalt nå som det har sagt "klikk" - bokstavelig talt. Føler meg heeelt dust og angrer, men satser på at det blir bedre etter noen dager med ro. Men du da, klarfornr2, intervalltrening?? Løper du eller? Herregud, nå får jeg jo dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det;) Har måtte gi opp løping for lenge siden pga merkelige magesmerter. Hva trener du ellers nå da? Vil du si du er en gravdiditetsfornekter som klarer å balansere, og har du i såfall noen tips til hvordan man klarer den balansegangen?

 

Vi kan lage en forening, AGF (Anonyme GraviditetsFornektere..) Hehe.

 

Og du har rett i at man får mange syke blikk på treningssenteret. Fremmede folk kommer til meg og sier jeg kommer til å føde på en bosuball i hjørnet snart. Kanskje ikke helt bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at det er andre gravide som går på treningsstudio:)

Håper smertene dine går over Liv-mora! Da jeg gikk med nr 1 hadde jeg noen slike dager, men jeg tok ikke knebøy da;) Fikk beskjed av instruktør om å ikke gjøre dette etter 6 mnd, ellers tar jeg alle øvelser. Nå venter jeg nr 4, og er på trening 4 ganger i uken. Jobber i tillegg 100%, og har tre andre som krever sitt, så syns igrunn ikke jeg kan klare mer.

Jeg får masse rare blikk, og føler meg ikke alltid like høy i hatten. Prøver igrunn å ignorere disse blikkene, og trener i min egen verden. En mann sa til meg at dette blir nok en liten muskelbaby:) Litt morsom, og liker bedre en bemerkning enn bare rare blikk.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, artig lesning. Ja, det er jo mange rare blikk! Det handler nok mye om at folk ikke er vant til å se gravide pumpe jern. Men jeg opplever også at direkte kommentarer er bedre, og de kommer gjerne i morsomme former fra "muskelmenn". Tror de synes det er nesten komisk, men samtidig bra, at gravide trener. Jeg for min del skal i hvertfall ta det easy med knebøyen (les: slutte!),men opprettholde formen i den grad det er mulig. Føler meg litt bedre nå. Hvor langt er du på vei, Artica? Synes det er imponerende, det du gjør - bare pass på at du ikke går i samme fella som meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener intervall ute i bratte bakker, inne på mölle med rundt 9 % stigning og lavt tempo, ca 8km, evt på spinnsykkel. Når helningen er så stor, blir tyngdepunktet rett plassert, kjennes det ut som. Ellers trener jeg lett styrke på overkroppen, vanlig spinn. Sykler også en del ute. Men er kondisjonstrenig jeg gjör mest ja. Så vil kalle meg en balansert graviditetsfornekter ja ;)

 

Tja, tips? Buktrykket öker ved tung styrketrening, og når du da har en voksende baby inni der, tenker jeg at det ikke er bra for bekkenbunnen. ser for meg hemeroider og greier, så det er egentlig lett å holde seg unna.

Så er jeg veldig bevisst på at jeg desverre ikke får flere kropper löpet av livet, så da får jeg ta så godt vare på den jeg har som overhode mulig. Akkurat det er en faktor som veier mye. Så jeg tenker mye forebygging, og gir meg med det samme jeg kjenner det i bekkenet.

 

Men man må vel bare finne sin "vei" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 24 uker nå, og jeg trener ganske hardt. Løfter vekter til vanlig, så vil jo ikke slutte med dette nå mens jeg er gravid. Har opplevd at det er litt tyngre denne gangen, men så har jeg sett litt tilbake på da jeg gikk gravid første gangen. Var sykemeldt 100% da, og hadde litt bekkenplager. Denne gangen jobber jeg 100%, og har i tillegg tre barn.

 

Fordelen med denne treningen er at muskelaturen i kroppen blir sterk. Bekkenbunnen også. Jeg kniper når jeg trener, og har fått bemerkninger på at jeg er sterk nedentil.

Jeg har aldri vært plaget av hermorider, eller andre graviditetsplager. Ofte kan man få hermorider av for treg avføring, ved trening(fysisk aktiviteter) minsker som regel risikoen. Og jeg lytter selvfølgelig til alle kroppslige signaler. Løfter ikke om jeg får vondt etc. Syns ofte kvelden hjemme blir bedre med en god treningsøkt:)

 

Moro med bemerkninger ja, har nesten blitt litt redd for å trene på tider hvor det er mange mennesker. Liker ikke blikkene de sender meg, og de fleste klarer ikke å la være å glo, men er vel bare for oss å glemme de rundt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det forresten bedre med deg Liv mora?

Du kan prøve med knipeøvelser, kan være med på å stabilisere bekkenet.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to. Dere er jo tydeligvis to damer som klarer denne balansegangen godt:) Klarfornr2, gå rolig med bratt stigning høres ut som en ide. Jeg skal prøve det når jeg er god og varm, så gjør det kanskje ikke så vondt i lysken. Og Artica, hvordan mener du at bekkenbunnen blir sterkere av vanlig styrketrening? Mener du beintrening da, eller? Jeg gjør litt knipeøvelser, men jordmora mente at jeg gjerne kunne ta det litt med ro med dem også, fordi hun sa at sportslige damer ofte kan bli litt for stram nedentil før en fødsel. Så jeg vet da søren hva jeg skal gjøre:) Ellers er formen mye bedre nå - heldigvis! Det kan se ut som om jeg ikke ble så "skadet" som jeg trodde. I morgen skal jeg prøve meg på en rolig økt på ellipsemaskin og kanskje litt styrketrening for overkroppen. Det blir spennende. Takk for gode råd til dere:) Håper dere nyter pinsa og ikke koker opp, for jeg synes det er mer enn hett nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvordan man trener, så bruker mann bekkenmuskelaturen. Selv når du går trener du den opp. Og selvsagt gir bentrening det beste resultatet. Jeg har vendt meg til å knipe, spesielt ved tyngre øvelser hvor jeg kjenner det presser i bekkenbunnen.

 

Nå er ikke jeg jordmor, men tror jeg ville undersøkt litt mer i forhold til knipeøvelser?

 

Så bra at formen din har blitt bedre:) Håper du får glede deg over litt trening nå fremover.

Og ja det er varmt, men vi har ligget på stranden både i går og i dag. Hjelper litt med sjøbris:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med hemeroider i fht buktrykk har jeg ingen holdepunkter for å si, men buktrykket burde visst ikke overstige en viss mengde. Hvorfor er jeg faktisk litt usikker på, men har sannsynligvis med bekkenbunnen å gjøre..

 

Det er viktig å bemerke at bekkenmuskulatur og bekkenbunnsmuskulatur ikke nødvendigvis er det samme her, og jeg er delvis uenig i Artica at den trenes uansett andre ting du trener, den må man bevisst gå inn for å trene. Hvis den hadde blitt trent uansett, hadde vi jo ikke trengt egne øvelser, men Artica, du har sikkert stålkontroll på den etter fire svangerskap, og når man først har kontroll på bekkenbunnsmuskulatur så har man kontroll over den og trenger ikke bruke så mye tid og krefter på den. Da vil den nok, som Artica sier, inkluderes i all annen trening.

Forøvrig tror jeg ikke at sterk bekkenbunnsmuskulatur blir et problem under fødselen, der vil vel mer anspent muskulatur gjøre ting verre. Hvis det var et problem, ville vi ikke blitt oppfordret til å trene den under hele svangerskapet?

 

Godt og kunne diskutere sånne ting med flere treningsavhengige. Problemstilling og problemløsning, lissom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har igrunn ingen holdepunkter for noe av det jeg skriver, kun basert på min egen erfaring i forhold til trening, og andres trening. Da jeg gikk gravid med første jenta tok jeg aldri knipeøvelser, men jeg trente hardt. Løftet det jeg kunne, og på den tiden var jeg veldig sterk. Etter fødselen sa jordmor at min lette fødsel var pga min gode fysiske form. Jeg trente med vekter inntil den dagen jeg fødte. Og det var jordmor selv som bemerket at jeg var sterk nedentil. Mine første knipeøvelser tok jeg etter fødsel.

 

Vi trener faktisk bekkenmuskelaturen stort sett hele dagen, men dette er selvsagt ikke godt nok. Jentene i mange andre land har vist nok ikke like stort inkontinens problem som vi har her til lands, fordi de bruker høye hæler(?), og danser mye.

Nå tror ikke jeg at det er god nok trening for den vanlige mann i gata, og veldig mange kvinner som har fått barn trener ikke nok, eller hardt nok, til at de kan droppe ut bekkenmuskelatur treningen sin.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener masse bekkenbunn, men det hender likevel at jeg ikke klarer å holde i gjen alle dråpene om jeg får meg en skikkelig nys....Det er ukult....men er 176cm høy og går sjeldent i høye hæler, da blir jeg lissom i min egen verden - over alle andre :) Men det gjør jo faktisk noe med holdningen ja, om du bruker det rett.

 

Uansett er det deilig å få være i god form i svangerskapet, jeg har ei fra før, og trente ikke intervalltrening da, men det har jeg gjort hele dette, og enda kjenner jeg ikke fysisk at jeg er gravid, i fht dagligdagse ting, det gjorde jeg med nr 1, hvor jeg trente ved litt lavere intensitet. Men man finner jo sin egen sti, og det som funker for en funker ikke for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at man ikke skal trene med for mye buktrykk er at blodstrømmen går saktere gjennom mageregionen da. Dette kan påvirke fosteret. Tror ikke du vil få hemorider av dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos sofakroken: Nå er det min tur. I forrige uke sa det bare stopp. Nå får jeg kynnere bare jeg rusler rundt hjemme. Er midt i uke 36, så får vel være fornøyd med å ha kunnet være aktiv så lenge, men nå er det definitivt uaktuelt med "trening".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syns jeg du har gjort en kjempe jobb Søtnosmamma:)

Kroppen din forbereder seg til fødsel, så nå skal den vel hente seg inn før den store dagen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her har det vært mye aktivitet:) Så flinke dere er, det er tydelig dere er i besittelse av mye kunnskap. Dere som har fått barn tidligere, merket dere at dere kom lettere i form etter fødselen? Hvordan ble tiden etterpå når dere skulle gjenoppta normal trening, og gikk det greit å få kroppen tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte tidlig sist og det ble ei ukes innesitting på sykehuset før vesla kunne være med ut i vogna. Etter den uka var vi på turer hver dag med økende lengde hver dag. Husker første gangen jeg gikk opp en bratt bakke bak i marka her. Følte jeg kunne løpe opp (hadde det ikke vært for bekkenbunnen...). Kroppen var utrolig lett i forhold til det den hadde vært de siste månedene. Bloddopa? :) Jeg prøvde å jogge etter ca en måned, men måtte vente pga bekkenbunnen. Var ikke helt trygg der enda og måtte konsentrere meg hele tida for å holde igjen --> ble gange, ja. Ellers begynte jeg å trene på treningssenteret igjen, uten hopping, etter 4 uker.

 

Oppstarten av treninga gikk veldig greit. Har jo ikke prøvd et svangerskap uten trening enda, men er helt overbevist om at en sterk og utholden kropp har det lettere etterpå. Det er selvsagt viktig å kjenne etter og være ærlig mot seg selv. Mage og bekken er ikke som før og trenger tid på å komme på plass igjen, men jeg syntes det gikk ganske raskt. (Er man ikke forsiktig i denne perioden kan det være en skikkelig bjørnetjeneste.) Noen måneder etter fødselen var jeg mer fornøyd med kroppen enn jeg var før svangerskapet, faktisk. Dette hadde kanskje like mye med at jeg også så hvor utrolig sterk, og ikke minst fleksibel, kvinnekroppen er! Magen ble litt mykere enn før, men man vet jo hva man kan gjøre med det... :) Er spent på om det blir annerledes denne gang. En del sier det tar lenger tid å få bekkenet "trygt" og magen inn igjen andre gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søtnos mamma: Nå skal man ikke trene igjen før det har gått 6 uker, minst! Heller ikke løfte mer en babyen før etter 6 uker. Forstår at dette ikke er lett, men du vil ha mer igjen for det senere.

 

Jeg har vært veldig sliten etter mine fødsler, nesten som at all energi har forlatt meg, spesielt med hun første. Har sett mange mødre som har vært i veldig mye bedre form den første tiden enn det jeg var.

Derimot har kroppen tatt seg veldig fort inn igjen. Har hatt lite å gå ned i vekt etter fødsel. Etter siste mann sin fødsel gikk jeg med trang kjole etter 5 dager, ganske merkelig hvor fort magen kan gå tilbake.

Er veldig spent på hvordan det vil bli nå som det er nr 4, men satser på at treningen min hjelper meg masse:)

Jeg trener ikke før det har gått 6 uker, og starter veldig lett. Ingen vekter den første tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet faktisk også etter fire uker - men det er jo ikke noe jeg anbefaler andre å gjøre. Jobber som treningsveileder.

Men etter fire uker uten aktivitet var kroppen min helt gåen, jeg får verk i spesielt ryggmuskler og klarer ikke sove om natta om det går for lang tid mellom treningsøktene.

Så da hadde jeg min første løpetur, noe som kjentes helt greit, men hadde jo ikke helt kontroll over muskulaturen, så ble jo en litt "våt" tur ;) Så ventet en stund etterpå før jeg løp igjen. Forøvrig skal det nevnes at fysioterapeutene jeg jobbet med ikke støttet at jeg startet treningen før det var gått seks uker. Så denne generelle anbefalningen er nok rett å følge. Jeg ville aldri startet styrkestyrketrening (da mener jeg vekter og "egentlig" styrketrening) før minst seks uker, og magen ventet jeg enda lengre med å trene.

Uken etter startet jeg planlegging av morbarn timer som jeg tok initiativ til å sette i gang på det senteret der jeg jobbet, sammarbeidet med to fysioterapeuter, og treninga var veldig bekkenvennlig.

 

Forøvrig var også jeg veldig sliten den første uken etter fødselen, mistet mye blod. Første trilletur var en uke etter. Tror jeg holdt ut 800 meter, var dødssliten da jeg kom hjem. Jeg starter nok før denne gangen også, kjenner jeg meg selv rett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder trening generelt er det råd om å vente 6 uker, men man oppfordres til å gå trilleturer så fort som mulig. Merker at jeg blir i forsvarsposision nå, men dette er noe som irriterer meg litt. Hva er forskjell på trening og tur? Hvem har bestemt at det er "trening" om man er inne på et treningssenter, men ikke om man går med vogn? Om man rusler på en ellipsemaskin på senteret er det trening, men om man går raskt i motbakke med vogn er det bare tur? Det er ikke tvil om hva som er hardest for kroppen av de to tinga, ihvertfall! Jeg trente overhodet ikke hardt før det hadde gått nesten 2 måneder etter fødsel, og heller ikke styrke. Magen trenger tid på å komme seg på plass, men det er bare fint å starte opp og få kontakt med dem igjen etter fødselen. Det er mye annet type "trening" for dem enn sit-ups, og som er mye mer skånsomt. For meg var det helt uaktuelt med sit-ups i lang tid etter fødselen, det samme med mange lignende "rykke-øvelser".

 

Jeg gikk trilleturer hver dag, men syntes også det var godt å komme på treningssenteret for å få en liten pause, snakke med venner og ikke minst gi pappaen litt tid alene med babyen. Det er ikke nødvendigvis tung og hard trening om man går inn på senteret.

 

Jeg ser hvor kritikken din kommer fra, Artica, men jeg tror også at vi egentlig er enige. Det er ordet "trening" som skaper forvirring. Ellers må jeg si at jeg er veldig imponert at du klarer å sette av tid til trening når du alt har 3 barn + den i magen! Jeg kjenner tidsklemma trykke allerede med 1 barn fra før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å provosere Søtnos mamma, jeg blir bare bekymret for senskader ved trening.

Man kan godt gå turer, men man blir ikke anbefalt å bære noe som er tyngre enn babyen. Slik jeg har forstått det da, så tar man heller ikke trilleturer i oppoverbakke. For det er selvsagt tung, og da blir det nedpress på bekkenbunnen.

Er enig i at det er ordet trening som skaper forvirring. Når jeg tenker på trening så betyr det for meg hard fysisk arbeid. Altså ikke gåturer. Selv om dette også er trening. Tror du skjønner hva jeg mener!

 

Jeg har vært veldig forsiktig selv, selv om det er tøft å la være å trene. Det jeg iallefall kan si er at jeg har nytt fordelen ved dette. Har ikke vært plaget med nedfall, eller urinlekkasje, ei heller andre plager. Kan godt hende det hadde vært slik om jeg hadde startet treningen tidligere også. Førøvrig helt enig med deg i forhold til sit ups. Husker ikke hvor lenge etter fødselen jeg startet med dette, men flere mnd.

 

Jeg kjenner helt klart tidspresset, det er ikke like lett å få til treningen. Har en fantastisk mann som forstår hvor viktig treningen min er. Hender han jager meg avgårde innimellom, he he. Jeg blir skikkelig grinete når jeg ikke får trent. Ære være for hans tålmodighet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...