min fødselshistorie:) lang.

[kveitebolle]

(Dato for dagen var 06.05.09)

jeg voknet 04.30 og måtte på do, gikk å la meg igjen og låg å tenkte på hva jeg kunne få på eksamen. det var nemlig den første av 5 eksamener, og 6 uker til termin. tre kvarter senere hørte jeg ett knepp og jeg ble helt våt, kjente det rant mellom bena på meg.. i små panikk vekte jeg samboer, som aldri har voknet fortere!

nei, tenkte jeg.. det er jo 6 uker til termin, babyen er jo ikke klar til å komme nå! ringte til føden me angst i stemmen, og nesten på gråten. fikk beskjed om å komme til observasjon. pakket fødebaggen i hu og hast, husket ikke hva jeg puttet ned i og hva jeg kom til å trenge. (mitt råd er å pakke føde bagen i god tid før termin! det vart mangen turer frem og tilbake for samboer for jeg hadde glemt mye!)

på observasjon tok vi sparke test, ultralyd og test for å se om det var fostervann. babyen hadde de fint i magen min og de tippet at babyen var ca 2700g og over gjennomsnittet.

halv 8 om morgenen begynte riene som smått, de begynte av seg selv så slapp å bli igangsatt. klokken to/tre ble de mer intense og fikk samboer til å komme på sykehuset. han sto utenfor rommet og ventet mens jeg ble sjekket(lå på 4mannsrom så han var ikke velkommen inn:p) jeg hadde 4 cm opning. etter at jordmoren hadde sjekket meg ble riene enda vondere og oftere, de gikk fra 3-4 minutter i mellom til å komme vært minutt!

vi ble sendt på føden hal fire og riene bare fortsatte. etter to timer begynte de å lure om jeg kjente noen pressrier, men ikke visste jeg hvordan de kjentes ut. så de sjekket åpningen som da var klart 10 cm, siden de kunne se hodet nesten i åpningen( dette var uten at jeg hadde presset, men jeg hadde hatt pressrier en stund) jeg fikk da en liten lokal bedøvelse som man bruker når man syr. ett par pressrier senere var prinsen vår ute! han var 46 cm og HELE 3010 gram! en stor liten rakker

han var kvikk rett etter fødsel, men to timer senere ble han flyttet til barneklinikken med litt pusteproblem, ikke noe alvorlig heldigvis:) en uke senere var vi ute fra sykehuset og nå 20 dager etter har vi en fantastisk prins som legger fint på seg og er verdens snilleste! første gang vi fikk høre han grine skikkelig var på lørdag

 

jeg var første gangsfødende og hadde ingen form for smertestillende annet en den lokalebedøvelsen, jeg fikk noen pynte sting, men om det hadde vært en annen jordmor hadde jeg ikke blitt sydd. dette var virkeli en drømmefødsel og det var ikke så vondt som jeg trodde det kom til å bli! jeg er imponert over hvordan jeg taklet smertene siden jeg ikke kom med en eneste lyd hele fødselen:) jeg er nå en lykkelig mamma

[Mammsenvokser]

Gratulerer så mye

[1+1=<3]

Masse gratulerer!!!!

[Bonanza]

Gratulerer så mye!!! og takk for at du delte denne fødselsopplevelsen med oss ;-) Jeg suger til meg alt det positive jeg kan få, da jeg er litt redd for hva som venter meg. Ble akutt keisersnitt på meg sist, så er i utg.punktet 1.gangs fødende jeg også... ;-)