Jeg bare lurer :)

[Anonym bruker]

Jeg er bare 21 år selv, har en gutt på 15 mnd, uten mann.

Har en følelse av at jeg ikke kommer til å ønske meg barn igjen før jeg er rundt 35..

 

Så jeg lurer, hvorfor velger dere å få enda ett barn når dere eldre enn 35?

Jeg kjenner bare hvor utrolig sliten jeg er noen ganger, vet ikke om jeg kommer til å ha mer energi når jeg er 40 år

 

Hvis jeg får barn når jeg er 40 år.. så har jeg "barn" til jeg er 58..

 

Jeg mener absolutt ikke å kritisere noen eller noe, lurer bare på hva som gjør at dere bestemmer dere får å ta motet til dere og lage enda en søting

 

 

[Anonym bruker]

Å få barn når man er over 35 eller i mitt tilfelle, over 40, er ikke noe man bare kan planlegge eller bestemme seg for. Blir en gravid er det mye flaks. Jeg ble gravid over 40 år gammel, ikke planlagt eller noe jeg hadde bestemt meg for, og da ønsker du bare den lille hjertelig velkommen.

 

Det kan være mange grunner til at kvinner over 35 bestemmer seg for å få barn. Noen har kanskje ikke møtt den rette før, andre er i forhold nr 2 eller 3 med en partner de ønsker å få barn sammen med selv om de har barn fra før. Noen er i den situasjonen at det tilfeldigvis blir et barn, selv om man ikke planlegger det. Tror dessuten at de over 35 ønsker barn mye av samme grunner som de under 35.

 

Mitt poeng er at å bestemme seg for å få barn er egentlig ikke en selvfølge for oss over 35, vi kan godt ønske, men ikke ta noe for gitt.

[Cajsa]

Når du er i tyveårene kan du i utgangspunktet bestemme deg for å forsøke å få barn nå eller vente.

Når du er over 35 kan du bestemme deg for å forsøke å få barn eller ikke å få barn i det hele tatt.

 

For meg som møtte mannen i mitt liv som 35-åring var valget enkelt: Vi satte igang etter å ha vært sammen i et år, og fikk barn da jeg var 37. Nå forsøker vi på nummer to.

 

Jeg kan trøste deg med at selv om jeg innimellom føler meg sliten, men stort sett går det greit. Jeg er imidlertid glad for at jeg ikke er alenemor, for det kan jeg forestille meg kan være krevende og slitsomt uansett alder.

Men hatten av for deg som har fått barn i så ung alder og som klarer hverdagen alene! Og om du velger å få ett eller to barn har du jo god tid til å bestemme deg for.

Jeg kan trøste deg med at om et år, så er det mindre slitsomt :-)

Det er fryktelig morsomt å ha en treåring!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Etter som jeg har forstått så er det større sjanse for at barnet blir født for tidlig eller at det ikke er helt friskt, når man velger å få barn såpass sent i livet..?

Er dere ikke redde for at det kan skje med deres barn? Eller er det sånn at dere ønsker dere det barnet så sterkt at det er "det samme" om det er helt friskt eller ikke?

Man elsker jo barnet uansett og det kan skje alle at barnet blir førdt tidlig eller ikke er helt friskt, men det er jo en liten ekstra risk når man velger å få det så seint..

Eller har jeg missforstått helt?

[Anonym bruker]

Hei!

Du har misforstått det meste som skriver inne på dette forumet. Dette er en tråd for de over 35 som prøver å få barn. det er ingen av oss som ønsker "teite" spørsmål fra en alenemor i 20-årene. Du er jo her inne kun for å provosere. Skjønner godt at du er sliten, man blir det av å være så enkel oppi hodet sitt......

[Anonym bruker]

Oi da... Synd at du føler det sånn. Jeg ikke her for å provosere, det syns jeg at jeg gjorde ganske klart i det første innlegget. Jeg har full respekt for dere som er over 35 og vil ha barn!

Hvis du syns jeg stiller teite spørsmål, så trenger du ikke å svare.

[Cajsa]

Statistisk sett er det større risiko for kromosomfeil blant eldre mødre. Hva statistikken sier om prematurfødsler, vet jeg ikke.

Uansett så er den totale risikoen ganske liten. Eldre mødre får dessuten god oppfølging og tilbud om en rekke undersøkelser. Derfor blir det også født flere barn med kromosomfeil blant yngre mødre (som ikke får de samme tilbudene om undersøkelser i svangerskapet) enn blant eldre mødre.

Problemstillingen din blir derfor ikke så aktuell.

Du må også huske på at selv om vi er over 35 og mange er over 40, så er det ikke unormalt med en graviditet. Vi er fremdeles skapte til å få barn i denne alderen, men det er ikke like enkelt å bli gravid som før. Dette skyldes også at naturen selv velger bort embryo som ikke er levedyktige.

Jeg må innrømme jeg blir svært nysgjerrig på hvorfor du er så opptatt av oss som er litt eldre og gjerne vil ha flere barn. Har du selv lyst til å vente med flere barn, eller er det veldig viktig for deg å få barn mens du er ung?

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom ett sant helvette det siste året, og det er enda ikke over! Jeg har mildt sagt fått barn med feil mann!.. Jeg trodde etter å ha kjent denne mannen i 5 år at han var glad i meg og til å stole på. Men etter vi fikk barn begynt han å dope seg og misshandlet meg daglig..

 

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha barn igjen, for jeg orker ikke gå igjennom dette igjen. Jeg vil ikke ta sjansen på at det er en mulighet for at det kan skje igjen engang!

Hvis jeg skulle finne en bra mann, som sier at han er glad i meg, så kommer det til å gå flere år før jeg flytter med han, og enda flere år før jeg vil tenke på å få barn med han.. Hvis forholdet funker bra ett vi har vært samboere i kanskje 5 år, da kan jeg tenke på å få barn igjen..

Jeg er sikkert på at jeg er godt over 30 år før jeg vil tenke tanken!

Dette er noe jeg tenker på ofte. Alle sier at når jeg kommer over denne vanskelige perioden, så kommer jeg til å tenke og tro noe annet, men det er jeg veldig sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre!

 

Derfor lurer jeg litt da Nå har jeg jo fått mange fine svar. Tusen takk!

 

[Anonym bruker]

Uff, det høres ikke noe godt ut å være i din situasjon, og jeg kan skjønne at du tenker som du tenker. Jeg har ikke svart på tråden din tidligere.

 

Da jeg var på din alder visste jeg ikke enda om jeg ville ha barn. Jeg var samboer og gift noen år senere. Jeg var 100% sikker på at forholdet vårt ville holde, og at han elsket meg høyt. Men, så bedro han meg, på mitt aller mest sårbare tidspunkt, etter at jeg hadde blitt påkjørt på den andre siden av kloden og jeg lå på sykehuset. Jeg visste ikke dette da, men fikk vite det senere, og fikk mitt største sjokk i livet. I ettertid er glad jeg fikk barn med ham, da han bor i utlandet (selvom jeg selvfølgelig hadde vært glad i barnet - for all del). Men, resultatet av dette var at jeg ALDRI trodde jeg kom til å stole på noen mann igjen. Jeg følge meg jo så 100% trygg med ham.

 

Da jeg hadde passert 30 (husker ikke akkurat når) merket jeg etterhvert at jeg ønsket meg barn, men da var jeg ikke i noe forhold med noen jeg ønsket meg barn med. Jeg ville ikke at barnet mitt skulle vokse opp uten en pappa. Men, så traff jeg pappaen til jenta mi, dessverre så altfor sent (er nå over 40 og jenta vår er 1.5 år) og det jeg trodde da jeg var 24, stemte ikke med virkeligheten. Jeg stoler 100% på ham, og han er verdens beste pappa.

 

Så, poenget mitt er at mye kan skje på mange år. Jeg hadde det utrolig vondt i den tiden, men jeg kom over det, og det vil du også klare. Det er jeg sikker på. Jeg tror da også at om du treffer den rette mannen, så vil du etterhvert klare å stole på han, men du har rett, selvom du da evt ønsker barn er det ikke det første dere gjør. Vi ventet også 3 år før vi begynte å prøve, selvom vi var "gamle".

 

Når det gjelder redselen for at noe er galt, så er den der så absolutt, og for oss var den dessverre reell. Vi mistet vår første jente etter halvgått svangerskap. Det var en alvorlig feil med henne, som ikke var forenlig med liv. Men, det er alltid større sjanse for at det går bra, og vi har nå verdens nydeligste jente.

 

Lykke til, og håper du får mye støtte av venner og familie.

 

Klem