Hva er fordelene og bakdelene med å være gift? Mest juridisk, men også personlig...

[FrøkenSprøken]

Vi ønsker begge å gifte oss, og mannen har røpt at han kommer til å fri snart, men problemet er når vi skal gifte oss.

 

Min kjære ønsker seg veldig et stort bryllup, mens jeg er mest opptatt av det å være gift.

Et stort bryllup byr meg ikke imot, men jeg er ikke ferdigutdannet enda, og når jeg blir det skal vi bygge hus. Det er altså lenge til vi bør bruke mange penger på en fest.

 

Hvordan er det med skatt når man er gift? Jeg har hørt at inntekten på en måte deles på begge, slik at når jeg ikke har inntekt fordi jeg studerer, skal han betale mindre skatt. Stemmer det?

 

Og hva med enkepensjon? Jeg synes det er en trygghet at staten vil hjelpe den av oss som eventuelt blir sittende igjen dersom det skulle skje noe med den andre. Hvordan er det når man bare er samboere? Får man da noe hjelp dersom den andre plutselig faller fra?

 

Og hvordan føler dere det, dere som er gifte? Jeg synes at det er en flott måte å vise hele verden at vi er "ett". Klarer ikke helt å forklare det, men føler på en måte at det blir mer særiøst... Sånn offentlig. Ikke privat da, for vi vet jo hva vi har sammen, og det kommer ikke til å forandre seg med en ring...

 

 

 

Noen som kan noe om dette? Og er det noen bakdeler?

Vi har bare ett barn, og han er begge sin. Vi håper nå på nummer to.

 

 

 

[Mia29]

Hei!

 

Et av mine hovedargumenter for å gifte seg, bortsett fra kjærlighetsdelen, er arv. Her har mye blitt bedre for samboende med tiden, men det er fortsatt enklere å være gift. Når man ikke har barn er det ikke nødvendigvis et must, men når det er barn inne i bildet får man etterhvert så mange felles økonomiske forpliktelser at det er lurt å være gift for å ikke få problemer med arveoppgjør, forsikringer, bankkontoer osv. Jeg vil også innstendig råde alle til å tegne livs- og ulykkesforsikring når man har barn. Forhåpentligvis trenger dere den ikke, men den er utrolig god å ha dersom noe skulle skje.

 

Den skattebiten er jeg ikke helt sikker på lenger, Mener noen sa nå nylig når vi sjekket det opp at det var blitt en endring. Spør hos likningskontoret. De vet sikkert dette.

 

Jeg synes det er kjempefint å være gift. Trodde ikke det kom til å bety så mye når vi giftet oss, men det gjør virkelig det. Vi har på en måte gjort en mer forpliktende binding til hverandre og har turt å stå for det for oss selv og alle andre. Man kan kanskje si at ekteskapet som institusjon er litt pasè. Jeg giftet meg jo ikke for å være sikker på å bli forsørget av min mann. Men det er ett eller annet ubeskrivelig fint med det. Vi ble på en måte mer familie den dagen enda vi ikke hadde barn da. Nå er det liksom jeg og han (og barnet vårt) som er en familie helt uavhengig av resten av slekta.

 

Lykke til med gifteplaner )

[mamma søker barn-har fått 2]

Tja, nå har jeg vært gift i noen år, så jeg vet ikke så mye om samboer rettigheter.

Tror de nylig endret det ang. arv også, slik at når man har felles barn så arver gjenlevende samboer, tidligere gikk alt til barna.

 

En fordel er vel at om du ikke har inntekt så kan mannen din skattes i skattklasse 2, det tror jeg ikke man kan som samboer.

 

Neeeei, det er vel ikke så mange fordeler , siden samboere har fått så like rettigheter.

Men det er bare så digg å være gift:-) Ja, da vet det høres klisjè ut, men det er helt sant. Det er deilig å være ens elskedes kone...

[Fire småtroll]

Det er jo også sånn at når man er gift er man hverandres nærmeste pårørende, det er jo også godt å vite om det skulle bli sykdom engang. Sykehuspersonalet vil forholde seg til ektefellen som nærmeste familie og ikke f.eks foreldrene..

 

Synes det er helt topp å være gift jeg, vi er familie, både personlig og juridisk. Vi hører sammen

[cammiss]

Det jeg synes er godt meg å være gift- er det løftet vi har gitt - forran venner, familie - og Gud. I gode og onde dager.... det at vi har valgt en så sterk ramme som ektesakpet er ment å være- betyr at vi ønsker å kjempe for dette begge- to..

 

NÅr det gjelder bryllup- så finnes det hauevis av varianter på lite og stort- og det beste er at det er enda mer morsomt å invitere til kjempefest for å feire feks- 10- år - i dag er jo det for mange , ganske lenge....

[FrøkenSprøken]

Hei, og tusen takk for svar!

 

Ser at kjøresten min får skatteklasse 2, og det hjelper jo noe. Må overbevise ham om hvor lurt dette er, selv om vi ikke feirer det med stor fest;)

 

Det rare er at jeg aldri hadde trodd at jeg var typen som kom til å bry meg om ekteskap, men jeg kjenner at jeg gjør det. Jeg vil så gjerne ha den ringen på fingeren, og kunne si at han er mannen min. Jeg vil se på ringen hver dag, og vite at vi har lovt hverandre troskap, foran venner og familie...

Det blir på en måte mer særiøst...

 

Jeg har noen venner som studerer jus, så får høre med dem.

 

 

Og tiårsjubileum var jo en kjempegod idè! Går glipp av alle de flott gavene, da;) hehehe... Jeg vil gifte meg!!!!

[Gjest]

Det går jo an å ha en økonomi-fest da, hvis samboeren din gjerne vil ha fest synes jeg vel at dere burde unne dere det. Det er jo ikke noe galt i fest på samfunnslokalet med bestemors chili-con-carne som hovedrett :-)

 

Ellers synes jeg personlig at ulempen med ekteskapet er at man har felles økonomi enten en trives med det eller ikke. Personlig savner jeg den økonomiske friheten, råderett over egen inntekt, som jeg hadde før jeg giftet meg, men så er det jo deilig å slippe å sette opp samboeravtale ol for at ting skal være rettferdig da :-)

[Trollemor75]

Det er ingenting i veien for å ha separat økonomi om man er gift, men om det skjærer seg (f. eks om en av partene går personlig konk) må man nok steppe inn.

 

Vi har vært gift i snart 13 år, og rent praktisk er det bare fordeler: i forhold til skatt, arv, barn, sykdom o.l., selv om samboeravtalene er blitt mye bedre, er det ingenting som slår ekteskap når det gjerlder rettigheter og ikke minst beskyttelse om ting går skeis senere.

 

Økonomisk kjører vi en "blandindsmodell" som jeg har laget over tid: vi har ikke felles konto, men det som er igjen etter at alle faste utgifter er betalt deles likt hver måned. Dvs. at i perioder der han tjente mer en meg, overførte han penger til meg og omvendt, slik at ingen av oss skal være mye mer velstående enn den andre. Bonus og slikt er personlig og deles ikke. Det som blir overført kan brukes til det man vil, dvs. at hvis han bruker alt som er igjen på snop og pc-spill (lite sannsynlig) er det hans problem (og omvendt, så jeg trenger ikke rettferdigjør skobudsjettet). Vi har gjort dette i minst 10 av de 15 årene vi har vært sammen, det funker for oss.

 

Målet med modellen var å sikre at det som skal betales skal være betalt, at ingen av partene ble synlig økonomisk avhengig av den andre (ville ikke måtte be om penger til ting og tang), at fordelingen skulle være så jevn som mulig (litt kommunistisk) og at man skulle ha frihet til å disponere fritt det som er igjen av pengene. Ulempen er at det ikke er så romantisk bygd: om han betaler regningen på restauranten med Master Card, vet jeg at vi skal dele den likt når regningen kommer...alt har sin pris, økonomisk selvstendighet også.

 

Ang. selve bryllupet: Vi hadde stor bryllup, men det var mest fordi mine foreldre insisterte. For meg kunne det like godt vært en borgerlig seremoni uten fest. Det viktigste er ikke bryllupet, men det som kommer etter, ekteskapet. Jeg ville gjort det igjen uten å nøle.

 

Ang. andre fordeler: I tunge tider (i løpet av 15 år er det tunge tider, ja), tenker du deg godt om når du er fristet til å avslutte forholdet. Man føler seg mer bundet enn når man er samboer, liksom. Vi har brukt "oppsigelsesfrist" metoden når det har vært vanskelig: jeg har tenkt (og IKKE sagt det til ham!) at om det ikke blir bedre om 3 mndr, så får jeg vurdere om vi burde skilles. Så langt har det alltid gått mye bedre etter 3 mndr, jeg har ofte glemt hvorfor jeg ville gå fra ham i første omgang. Jeg vet han gjør det samme på sin side. I løpet av ekteskapet har jeg tenkt tanken kanskje 3-4 ganger.

 

Det ble et litt langt innlegg, men det er vanskelig å forklare "ekteskapelig lykke" på en kortfattet måte. I det store og hele, synes jeg at et godt og langvarig forhold bygges med hardt arbeid og solid vennskap like mye som romantikk. For i de dagene dere har så lyst til å være kjærester lenger, vennskapet deres kan hjelpe dere gjennom tunge tider og videre til ny "kjæresteskap".

[Alba44]

Det er en flott bekreftelse på at man er familie og hører sammen, økonomisk har ikke noe å si( hvis det ikke er slik at kun den ene er jobb), juridisk med tanke på arv er det myye mer sikkert og jeg tror det er hakket lettere å gå fra hverandre som samboere.

 

Anbefales på det sterkeste!!

Jeg stortrives som fru ;o)

[FanteGuri]

Forholdet ble straks mer seriøst for oss som par den dagen vi giftet oss, det var utrolig flott å vise for venner og familie at vi mener alvor, vi vil leve sammen hele livet, dele sorger og gleder, medgang og motgang.

 

Synes også det er bra at man har underholdningsplikt som gift, man må hjelpe den andre hvis h*n får økonomiske problemer.

Bra at man har arverett, uten å måtte sette opp særskilte avtaler. Alt er felleseie, så lenge det ikke er skrevet en særavtale på noe.

 

Ulempen med å gifte seg må være hvis man innerst inne ikke er sikker på om man virkelig vil dele livet med sin ektemake, da blir det straks mange involverte for å komme seg ut av ekteskapet.. Både familie og venner, ser nok verre på det om to som er gift går fra hverandre, enn om de er samboere.

[FrøkenSprøken]

Tusen takk for flotte svar! Spesielt fra deg, Trollemor!

 

Ang. økonomi, så er jo jeg student i minst ett år til (kanskje tre hvis jeg vil ta master), og han blir fra høsten av den eneste med inntekt. Sånnsett vil vi jo tjene en del på at hn får skatte i klasse 2.

 

Jeg vil gifte meg fordi det oppleves som tryggere, både personlig og juridisk å være gift, og fordi jeg vil rope ut til hele verden at vi hører sammen, og at vi alltid vil det:)

 

 

Jeg får vente litt, og så hinte frampå om at jeg vil gifte meg snart. Han ser for seg at vi skal vente til vi har bedre økonomi, men det kan jo være at jeg klarer å overtale ham til å ha et litt mindre bryllup...

Dessuten har vi gode kontakter, så det trenger ikke å bli så dyrt. Kjæresten min dykker etter kamskjell, så der har vi forretten, bestemora har en hage full av bær, så der lager vi sausen til desserten. Den skal uansett være vaniljeis med varm bærsaus og eggelikør, siden det var det første desserten jeg serverte min kjære;)

 

Mamma er kokk, og det er også mannen til ei veninne av meg, som jeg skal være forlover for til høsten. Vi hjelper dem med kamskjell til deres bryllup, og da kan vi vel spørre ham om litt kokehjelp på vår dag.

 

Kaker kan familien bake...

 

Hmmm.....

 

 

Jeg har jo alt klart! Må bare overtale kjæresten om at det ikke trenger å bli så ille selv om det ikke kan bli så dyrt;)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror han prøver og si at dere skal vente med og gifte dere sånn at han kan få lov til og overaske deg med å fri. (for han har vel teknisk sett ikke fridd enda?) han ble jo "oppdaga"... hehe

 

så jeg tror du burde spille litt "dum" og la han få fri

[FrøkenSprøken]

Hehehe... Ja, jeg kommer ikke til å mase om å sette en dato før han har fridd, og det regner jeg jo med at han kommer til å gjøre innen ett år. Planen hans var jo å fri i sommer:)

 

Men jeg tror allikevel at han ønsker å vente til vi kan ha et stort bryllup. Det har han alltid sagt. Han vil ha en storslått dag med alle vi kjenner, og etter mange år med studier rundt om i landet på oss begge, begynner det å bli ganske mange nære venner rundt omkring;)

Så jeg kommer til å nevne for ham at "den dagen vi skal gifte oss" trenger det ikke å gjøres så dyrt, og at jeg ikke ønsker å vente i 10 år, som nok vil være realiteten dersom vi skal ha et så stort bryllup.

Så får jeg heller være mer konkret den dagen han faktisk har fridd.

 

Det er jo helt idiotisk å bruke så mye penger på en fest, før man har fått betalt ned en del på huslånet, og jobbet noen år...

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja jeg er enig i deg der. tror ikke at jeg ville brukt masse masse tusen på en sånn fest selv.

 

det går nok fint for deg skal du se