Medisinstudiet, noen som studerer medisin eller kjenner noen?

[Anonym bruker]

Hei, jeg har gått med tanker om å kanskje studere medisin, har ikke 100% bestemt meg siden det ikke er bare bare lengre:P Har ei datter på 17 md og er 3 md på vei med tvillinger så det er ikke noe som skal skje imorgen... Jeg har langt ifra snittet som skal til for å komme inn og da må jeg ta opp en del fag og bl.a. kjemi og fysikk som jeg ikke hadde på vgs. Vil helst inn i norge i og med at vi har barn... Men studiet er veldig langt, jeg er 24 år nå og om jeg hadde klart å komme meg inn til jeg er 26 så er jeg 32 når jeg er ferdig utdannet, ungene begynner å bli store da og det hele skremmer meg litt i og med at jeg kommer til å være 32:S hehe... di fleste er ferdigutdannet da og har jobbet en god stund.

 

Har man et liv om man velger medisin, har jo 3 barn utenom da:) Hvet noen hvordan studiet i norge er? Er det flere i min situasjon som velger å bli lege i litt senere alder? Vil på en måte ikke isolere meg fra alt annet og bare ha bøker å tenke på heller, har så mange tanker for jeg vet ikke helt hvordan dette hadde vært. Kan noen råde meg litt? Noen med erfaringer?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg vill eorket det, med 3 barn. MEN, barna er jo eldre når du er ferdig! Ettersom jeg har forstått skjer mye av praksistiden "rundtomkring"; sånn at du må ha mulighet til å flytte på deg.

 

Jeg jobber på legekontor, og ser sjelden legene dra hjem. De kommer kl 8, og er til 17-18, før de drar på legerådsmøter, kurs, grupper her og der... tror ikke det er det livet jeg ønsker hvertfall! Men det kan jo absolutt fungere for deg, og det er jo mange mange leger her i landet

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det kommer kanskje litt an på hva slags student du er? Må du studere veldig hardt og mye for å få de karakterene du vil, er du skippertaksstudent, er du strukturert og disiplinert, tar du fagstoff lett? Det er nok veldig forskjellig blant medisinstudenter også, men det blir jo mye hva du gjør det til selv. Jeg har endel venner som studerer medisin, og de studerer veldig ulikt. Men de har venner og sosialt liv alle sammen, et par av de har barn, og det funker også fint.

Studiet i seg selv er ulikt på de ulike universitetene, men det er "mange" måter du kan få opp snittet ditt på. Du må selvfølgelig ha de fagene som kreves, og de kan være ganske tunge og vanskelige. En venninne av meg tok ernærningsfysiologi først, og det hjalp snittet hennes veldig (høyt snitt der også da, men lavere enn medisin).

Jeg tror at man klarer det man vil klare, hvis man er realistisk i forhold til målene sine. Vær forberedt på at det kan bli mye jobbing som turnuskandidat, og det bør samboeren din også være forberedt på. Det kan være dere må flytte, kanskje helt til Tromsø, for å få det til. Men vil du så kan du!

Og det å være ferdigutdannet lege i en alder av 32 er slett ikke uvanlig eller rart

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt utdanningen om jeg var deg. Tviler på at du blir å angre på det. Du trenger jo ikke jobbe 100% heller om du ikke vil:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par stk som er medisinstudenter. De har helt greit med fritid nå, men de har jo ikke barn. Er en far i barnehagen som også er medisinstudent, og det går greit med ham. Selv hadde ikke jeg orka en så lang utdanning, men nå har jeg jo jeg studert noen år nå og er litt lei. Du får se hvordan det går med å ta opp fag da.

[Anonym bruker]

Alder skal i alle fall ikke være noe hindring. Jeg blir ferdig sykepleier når jeg er 35

[Anonym bruker]

Hei,

eg er 25 aar, alenemor med ei datter paa 2 og studerer medisin.

Eg har ingen familie her eg bor og barnefaren er ute av bildet.

Eg tar alle fag og har vanleg studiefremskritt, men ein maa vaere ganske dissiplinert. Eg har arbeidstid mandag til fredag 9-16 (barnehagetid) og noken helg, naar mora mi kjem paa besök. Kveldane blir sjelden lesetid, fordi eg stuper i seng tidlig.

No er det saann, at eg leser ganske lett, men du har jo samboer, som kan avlaster deg og du kan faa lesetid daa.

For meg har det i alle fall vore rette valget. Kunne ikkje tenkt meg aa gjöre noke ant.

So visst du virkleg vill det,so klarer du dette, og med tre unger...

Lykke til

[Anonym bruker]

Medisinstudiet er egnet til å kombinere med barn. Det er ofte små eksamener, og leger er ofte de som får flest barn i løpet av studietida. Mange som starter sent. Lønna er så god at du trenger ikke å jobbe i så mange år for å sikre deg økonomisk. Har du barn i skolealder blir du også prioritert når de deler ut turnusplasser.

 

Kan absolutt anbefales å kombinere med barn.

[Anonym bruker]

Jeg er ferdig utdannet lege og har jobbet i 2 år nå (etter endt praksis). Noen venner på kullet mitt fikk barn midt i legestudiet og jeg ser absolutt at det kan kombineres med barn. MEN jeg ville uansett tenkt meg godt om før jeg bega meg ut på dette studiet. Det er tøft, det er hardt og det er lite fritid. Du må gå inn 320% for å kunne bli fornøyd. (i alle fall hva jeg tenker da)

Angående lønn, slik som noen nevner over her. Det spørs akkurat hvor du forestiller deg å jobbe. Ønsker du å jobbe privat (egen praksis, allmenlege/fastlege) så kan du såvisst tjene godt penger. Der har du også gode arbeidstider som lett kan kombineres med familieliv.

Ønsker du, slik som meg, å jobbe på sykehus og deretter spesialisere deg innen et felt, så kan du vinke ha det til familielivet.

Sist uke hadde jeg 50 timers uke. Det er vanskelig å gå hjem etter egentlig endt arbeidsdag, fordi du "bare skal...."

Sykehus er heller ikke best betalt, men for meg er det sykehus som er spennende.

 

Tenk nøye igjennom og gå for det du ønsker Men du må ha ork og pågangsmot

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er nå i turnus selv, og medisinstudiet er HARDT, og med tre unger å ta hensyn til, og med tanke på at studiet går over mange år, så ville jeg ikke råde deg til å begynne på medisin.

Med tanke på at du må ta opp fag også, så kan det jo ta tid før det i det hele tatt er noen vits for deg å søke..

Ta vare på ungene dine du, det er en like god jobb som å være lege.

[Anonym bruker]

Hei!

Vi har flere her som har begynt på studiet i sen alder og de klarer seg utmerket:) Blir det tøft så er det bare å søke permisjon. Det er ikke et enkelt studie, men det er bare å gå innpå det aktuelle universitetet å lese så ser du hvordan studiet er bygget opp. Du kan også ringe å få pratet med en studieveileder som kan gi deg gode råd (eller sende mail). Det er også mulig å ta studiet over lengre tid (ikke 6 år). Du har de som kun sitter med nesa i bøkene og de som har all slags aktiviteter utenom.

 

Lykke til!

Hilsen ei som jobber på Det medisinske fakultet:)

[Anonym bruker]

HI her, tusen takk for alle svar:) Blir mye å tenke på framover, er jo mest redd for at jeg ikke skal få det til og må avslutte etter et par år...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Er ikke lege selv men flere av mine beste venninner er leger, og jeg er gift med en lege så jeg vet litt om hva det innebærer.

 

Det er veldig vanskelig å svare på om hvorvidt du klarer å kombinere studiene med det å ha små barn. Noen tar det lett og leser igrunn ganske lite mens andre bruker det meste av tiden på å pugge. Du er sikkert klar over at det er veldig vanselig å komme inn i Norge så det blir nok din første største utfordring.

 

En av mine venninner har 4 barn, det yngste fikk hun 3 året i medisinstudiet. Nå jobber hun som fastlege og jobben i seg selv lar seg fint kombinere med barn, men studieårene kan være tøffe. Hun er heldig fordi hun er gift med en lærer.

De barnefamiliene vi ser som sliter mest er de der begge jobber som sykehusleger. Det kan være veldig tøft.

 

Mannen min jobber som sykehuslege. Det er ofte lange dager og endel netter, da er det greit at jeg har en dagjobb, viss ikke hadde ikke vi klart oss ettersom vi har lite nettverk i byen.

 

Kan foressten nevne at jeg leste i Tidskrift for Norsk Legeforening at kvinnelige leger er den yrkesgruppen i Norge som får flest barn!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

HI her, det som gjør det hele litt vanskelig er jo at jeg ikke vet om jeg kommer til å måtte pugge non stop eller om det kommer til å gå greit, jeg har alltid klart meg greit på skolen og om jeg legger litt extra arbeid i det får jeg gode karkterer men nå er det lenge siden jeg har gått på skole og dessuten er fag som matte et av mine dårligste, jeg er ikke noe flink og kommer d til matte må jeg øve mye før det sitter, men er god på lesefag... kan vel begynne og ta opp fysikk, kjemi og den matten som trengs. Hmm, noen sier at studiet ikke er så vanskelig som mange tror andre sier at det er kjempe hardt...

 

Når jeg leser på opptakskravene står det at det er mulig å søke med 23/5 kompetanse, hva vil det si? at man må ha en del års erfaring/praksis innen helsevesenet?

 

 

[Anonym bruker]

Det er mange som starter på medisinstudiet som er rundt 24-26 år (og også eldre enn det), men kanskje ikke like mange som har 3 barn når de starter. Men det er mange som får barn ila studiet.

Studerer selv medisin og har barn. Det er fantastisk morsomt, men krevende (at du ikke er flink i matte er ikke så farlig, du må bare ha god nok karakter i faget til å slippe inn). I tillegg er det mye obligatorisk undervisning og selvfølgelig ekstra arbeid i eksamensperioder. Om dette er noe du ønsker så synes jeg du skal satse på det. Lykke til med studievalg!