hvordan er formen?

[gravid 67 modell:-)har født]

Hei på dere frodige gravide damer:-)

 

Her kommer et lite innlegg fra en annen i 90+klubben.

Jeg må si jeg har vært veldig nervøs med tanke på startvekten min ved graviditeten. Har 2 barn fra før, men var da normalt slank ved begge og var ikke i nærheten av 90 tallen ved fødselen engang....

Slik er det altså ikke denne gangen. Og jeg har lurt mye på om jeg ville få ekstra mange plager pga vekten.

Er bare i uke 13 foreløpig, og så langt - så bra:-)

 

Jeg har lest gjennom de nyeste innleggene, og det virker ikke på meg som om det er så mange flere plager her inne enn hva jeg ser på andre forum/tråder.

 

Hadde satt pris på om dere kunne dele litt erfaringer så langt i svangerskapet - og gjerne tips og råd for hvordan holde seg frisk og rask. (og ingen grusomme skremmehistorier please....)

 

Selv om jeg er tung, har jeg alltid vært aktiv - og går ikke rundt og depper veldig over hvordan jeg ser ut/hvor mye jeg veier. Har det egentlig ganske bra i livet - men er innstilt på at jeg ikke skal bli værende på denne vekten over lang tid.

Var faktisk i gang med vektreduksjonsprogram da jeg ble gravid, men fikk beskjed av legen om å slutte med dette (eurodiet). Er innstilt på å ta dette opp igjen når tiden er moden. Men det blir en stund til.

 

Ha det riktig fint damer!! og ikke bekymre dere altfor mye omkring vekten nå som dere går gravide (spis og lev sunt - men husk å nyte å være gravid!!)

Så kan vi hjelpe hverandre litt med oppmuntring og gode råd:-)

 

Gleder meg til å høre fra dere!!

 

 

[Beate og lille snuppelure:-)]

Hei hei

 

Jeg er gravid med nr to og er i ganske fin form. Er 17 uker på vei og har foreløpig bare vanlige plager som kvalme og trøtthet. I tillegg har jeg bekkenløsning, men det er jo hormonelt og ikke et resultat av antall kilo. Forrige svangerskap hadde jeg en startvekt på 108 og endte på 115,5. Nå hadde jeg en startvekt på 105 og har foreløpig gått opp 3 kilo. Har alltid vært aktiv og er godt proposjonert og fin selv om jeg er stor. Det eneste jeg har opplevd i forhold til overvekt og graviditet er at ting som sukker i urinen ol blir sjekket ekstra nøye i forhold til å avdekke en evnt svangerskapsdiabetes. Har tatt glukosebelastning, men den var helt fin. Og så møtte jeg en utrolig teit jordmor på ul i uke 2 forrige gang som mente babyen var 5-6 kilo og lurte på hva i all verden jeg spiste og sa at jeg bare måtte spise korn og grønt framover for dette var risikofylt osv osv... Og dattera mi kom en uke over tida og var 3340... Jaja, er ihvertfall sikrere på meg selv i møte med helsevesenet denne gangen.

 

Det eneste er fødselen forrige gang. Den måtte igangsettes, inneholdt både morkakeløsning, altfor mange timer med vonde rier til ingen nytte og endte i hastekeisersnitt. Så det eneste som bekymrer meg er faktisk fødselen. Men har flere normalvektige venninner som også har hatt tøffe og dramatiske fødselsopplevelser, så det kan nok ikke bare skrives på overveka:-)

 

Nå prøver jeg å holde bekkenet i sjakk med fysioterapi og tening, og så prøver jeg å spise noenlunde sunt for å unngå en altfor stor vektøkning. Svømming er supert!!!

 

Bra med en positive innlegg!!

[Beate og lille snuppelure:-)]

Jeg mente uke 32... (ul med hun teite jordmora..) Uke 2 var jo litt vel tidlig he-he..

[nr 2 i oktober?]

heisann

 

akkurat funnet dette forumet - visste ikke om det i mitt forrige svangerskap.

har ei jente på snart 2 år. veide 101 da jeg ble gravid, og det samme sist. har ikke noen flere problemer i graviditeten enn de normalvektige (sliten og trøtt med for mange hormoner)

nå hører det med til historien at jeg ikke er så "blubbete" selv om jeg er tung, er ei kraftig jente som har vært overvektig siden 4 klasse og har trent både styrke og kondisjon i ca 10 år, så formen e bra i grunnen.

 

men fødselen ble nok ekstra kjip forrige gang på grunn av vekta (for svake rier - er ofte et problem med overvektige, så jeg fikk drypp i timesvis) endte med hastesnitt da vesla ikke kom ut uansett om de dyttet henne opp gjentatte ganger (hun hadde fått en væskefyllt bul på hodet- på siden - så hun kunne ikke komme ut normalt) hun fikk forstyrrelser i pulsen etter 13 timer med rier og da hadde jeg full åpning...

 

e spent på hva som skjer denne gangen. gruer meg til fødselen da jeg frykter at såret i livmora skal revne opp. (e en viss fare for det når en har hatt ks tidligere)