"Eiesyk" fordi jeg ikke ammer?

[Anonym bruker]

Jeg er en mor som gir jenta mi flaske. Nå lurer jeg på om det er noen andre som fordi de gir flaske føler et ekstra behov for nærhet til babyen, fordi de på en måte har mistet den biten som dreier seg om amming? Jeg ville gjerne ammet min datter, men hadde for lite melk. Er fornøyd med valget om å gi henne flaske. Hun vokser og stortrives virkelig, men jeg kjenner innimellom at jeg blir så redd for at hun ikke helt skal "merke" at jeg er moren, at hun ikke skal få nær nok relasjon til meg fra starten av...Derfor kjenner jeg meg litt lettere desperat når noen tar henne og bare gir henne flasken - eller når besteforeldre kaprer henne og tar henne litt for lenge fra meg...Jeg får virkelig helt vondt inni meg da...Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det...

 

Er jeg blitt en eiesyk mor fordi jeg ikke ammer? Er dette noe som andre kjenner seg igjen i?Jeg føler at akkurat denne biten er sår. Datteren min er bare 8 uker.

[Elin snart mamma til 3]

heisann

 

Jeg har ikke hatt det sånn, men hvis du føler det sånn så gjør det som du føler er mest riktig! Lillemor kan aldri få nok kos uansett vil jeg tro

[Sol + spire]

Hei

 

Jeg følte det også litt sånn, spesielt når jeg fikk min førstefødte. Ville helst ikke at noen andre enn meg selv skulle gi henne flasken. Men etter en stund så går det greit. Det kan være godt å få litt "baby-fri" også. Vet ikke hvor gammel babyen din er, men dette er ofte noe som inntreffer tidlig. Mye pga at en tenker mye på den mislykkede ammingen og at de 6 første mndene er forbeholdt mor som gir mat om babyen tar puppen. En blir litt hønemor, det er helt normalt.

Jeg har et litt mer avslappet forhold til dette nå med min andre datter. Men lar ikke andre enn familien få gi henne mat. Skal sies at hun synes at det er tryggest at jeg gir henne mat, spesielt på kvelden. Da er ikke pappa engang bra nok. Så det er så rart med det. ;-)

 

Lykke til!

[Sol + spire]

Ja..så jo nå at hun er 8 uker. ;-) det går over skal du se :-) litt godt å få hjelp også.

[Anonym bruker]

hehe.. sånn er det her,ja. Føler meg som den hønemora. Når jeg måtte slutte å amme, kom det en kommentar fra mormor som bor litt langt unna: "Åå, som jeg gleder meg til jeg kan få mate gutten!" Og meg som ikke hadde skrudd på filteret, svarte litt fort: "Det skal du ikke,nei! når jeg ikke kan amme, skal jeg ihvertfall være den som fortsatt mater". Jeg tilbyr aldri andre å mate sønnen min. Faren får lov, såklart:) han er straks 3.5 mnd og jeg er nok der fortsatt.. Jeg lærer meg vel å slippe taket etterhvert:)

[blomstre]

Rett etter fødsel har man et høyt nivå av hormonet oxytocin - kjærlighetshormonet. Dette hormonet øker også ved amming, og vil natulig styrke kontakten mellom mor og barn. Andre ting som øker hormonet er berøring og hudkontakt, derfor er det viktig at de små flaskebarna også får foreldrenes nærhet under mating. Og det mest naturlige for dem er å være i foreldrenes armkrok. Å overlate mating til noen andre enn min mann føles helt unatulig...

 

Så her er det bare å sette foten ned hvis du ikke føler deg komfortabel. Etterhvert blir det enklere å låne de bort litt, men å ha det som regel at det bare er foreldrene som gir flaske synes jeg godt man kan få lov til å gjøre. Den spesielle nærheten som man oppnår da er det ingen andre som har krav på å få ta del i!

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Da forstår jeg at jeg nok ikke er helt unormal. De følelsene jeg har hatt har vært veldig sterke, ja, jeg har blitt skikkelig rasende inni meg når noen har tatt jenta mi fra meg, hvis jeg selv kjenner for å ha henne på fanget o.l.

 

Tenker at det er en god løsning å la matingen være foreldrenes oppgave. Det kommer jeg til å si til de som bare tar flasken fra meg fremover. Men rett etter fødselen så var jeg ikke helt klar over at dette kom til å være så viktig for meg, men det har jeg merket etterhvert. Så jeg har nok selv vært litt tvetydig overfor besteforeldre og lignende. Får være mer tydelig på hva jeg mener fremover.

[Precious Cargo]

Hadde det helt som du beskriver de første mnd! Bestemte oss også for at det bare var meg og pappa'n som ga flaske og sa fra til alle. Ingen sure miner så snart jeg forklarte at selvom vi ikke fikk til ammingen, var matstunden fortsatt "hellig".

 

Føler fortsatt et lite stikk noen ganger... ala "vet han at jeg er mamma'n hans på ordentlig", og et savn etter å være hundre% sikker på at det er jeg som er favoritten:) Hvem som helst kan jo gi han flaske og oppmerksomhet liksom...

 

Det har blitt bedre altså, men synes det var tøft i starten og måtte nesten sitte på hendene mine når andre holdt han... han er miiiiiiiiiiiiiiiiiin... hehe

 

Gjør akkurat det du føler er riktig!!! Dere har plenty av år hvor du kanskje synes det er mer stas at andre overtar litt. Husk at det du som er sjefen/mamma'n og som bestemmer hva som er best for dere!