Minis fødsel(laang)

[HH72]

Det startet idet jeg skulle legge meg- hyppige sammentrekninger uten at det gjorde spesielt vondt-men måtte liksom puste meg gjennom dem. 3-6 min mellom dem hele natta. Strikket, så på tv og bimmet med likesinnede innimellom riene. Dusja flere ganger, for det lindret så godt. Utpå morgenen litt skjelven i beina og ringte føden for å komme på sjekk. Imidlertid ganske vanskelig å få taxi pga ekstremt glatt føre-men den kom da etter 2 timer(er alene og hadde ikke lyst til å be ledsager hente meg på det fæle føret). Endte med at jeg dro på overtidskontroll kl 11 i steden for på føden-da var det 2 cm og modent. Ble strippet og fikk umiddelbart endel vondere rier. Fikk beskjed om å dra hjem og vente på mer action, men hun som skulle være med på fødselen nektet å kjøre meg hjem pga det fæle føret, så vi vandret rundt på sykehuset og satt litt i kantina. Møtte flere kjente og det var slitsomt å holde maska, he he.

Ny sjekk kl 14-da var det blitt 3 cm og fikk aller nådigst en fødestue. Fortsatt overkommelige rier, men det økte litt på straks jeg kom innenfor fødestua. Hjalp godt med varme risposer og varm dusj. Akupunktur var bare irriterende.Stod mye og lente meg på senga under riene.

Den første jordmora var litt treg og sjekket ikke noe mer før jeg fikk trykketrang kl 18 og da var det blitt 7 cm. For tidlig å trykke, VANSKELIG å la være. Riene var nå blitt veldig vonde-fikk lystgass som overhode ikke hjalp.

Så fulgte noen slitsomme timer med ekstremt vonde rier og langsom framgang-en hoven kant stod igjen-antagelig pga at jeg presset for tidlig. Vaktskifte kl 22-fikk verdens beste jordmor som ikke forlot fødestua en eneste gang før Mini var ute.Måtte prøve diverse ablegøyer for å unngå trykketrang-bl a stå på alle fire. Den nye jordmora fikk tilslutt dyttet vekk den siste kanten(au!) og endelig ble det full åpning ved midnatt.

Da måtte jeg opp og stå siden hodet stod langt oppe. Sliten!

Etter en halv time fikk jeg begynne å trykke, men hadde da mistet trykketrangen og det var vanskelig og slitsomt. Innimellom riene(som ikke var FULLT så vonde lenger) var det mye forstyrrelser-vannet ble tatt, ørten sjekk av hodets innstilling, jeg måtte skifte leie pga minis hjertefrekvens, Mini fikk skalpeelektrode, jeg ble kateterisert og fikk venoflon, ble satt på drypp osv osv. Trykketid var 1 t og 45 min før Mini endelig kom ut kl 0215-drypp og klipp måtte til. På slutten var det to gynekologer på stua siden registreringen var litt dårlig-de stod klar med vakum men det ble heldigvis ikke nødvendig. Men Mini skrek på vei ut og var kjempesprek fra første øyeblikk.

Trodde så jeg var ferdig med det verste, men morkaka kom ikke ut, de la seg på magen for å hjelpe den ut(au), men den satt bom fast og måtte opereres ut bit for bit. Under operasjonen fikk jeg plutselig en kraftig blødning og blotrykksfall-og våknet opp med 5 venofloner og diverse overvåkningsutstyr. Var heldigvis i narkose da dramatikken skjedde. Bare noen timer og en dusj seinere var jeg i kjempegod form.

Dag 4 etter fødsel ble jeg i dårlig form og måtte behandles for infeksjon i livmora. Nedtur men ble bra etter 5-6 dager. Har også hatt ammeproblemer som løste seg rundt 4-6 uker.

Alt i alt synes jeg det var en tøff fødsel, men har ingen betenkeligheter med å føde igjen(men neste gang SKAL jeg i badekaret+ vurdere epidural når det ikke lindrer lenger). Var heldig som ikke trengte å være redd for noe som helst-mye pga en fantastisk jordmor.

Takk til dere som orket å lese innlegget mitt!