Skitten barnehage

[magnoliaa]

Jeg har fått høre at den barnehagen sønnen min skal begynne i til høsten er veldig skitten inne. Er dette vanlig? Hva er deres erfaringer?

[Anonym bruker]

Vår er også skitten, de klager på han som vasker???

 

Men det er nok en generelt lat holdning blandt personalet. Barn har ikke vondt av å lære renslighet, men det krever jobbing for å få det til.

[Anonym bruker]

Har litt vondt for å se hvordan en skitten barnehage har sammenheng med personalets holdning når det ikke er deres jobb å vaske. En vasker jo selvsagt bord og stoler, samt koster gulv etter maten, men å vaske gulver osv. er vaskepersonalets jobb og har ingenting med om barna lærer om renslighet, som jeg forbinder med å vaske hendene sine etter dobesøk osv.

 

En har nok å gjøre når en jobber i en barnehage om en ikke skal gjøre vaskepersonalets jobb også.

[Anonym bruker]

Renslighet er mer enn å bare vaske hendene.

 

Det er mye som kan gjøres i løpet av en dag som barna liker for å holde bhg ren. Selv har jeg utrolig gode minner når vi vasket regntøyet før vi gikk inn som liten. Når jeg henter regntøy som er skittent og finner tørkeskapet fult av jord tenker jeg mitt.

 

Dette er kun et eksempel på hvordan man kan gjøre bhg mindre full av sand og skitt.

 

 

[Anonym bruker]

når det presses flere og flere barn inn i barnegruppene så kan man ikke forvente at personalet har like god tid til alt rett og slett.

 

jeg vet at på min avdeling flyter det ofte. vi har en meget aktiv gruppe dette året. og vi får bare flere og flere barn og ingen flere voksne. klart vi ikke kan klare å gjøre alt like bra som før. DESSVERRE. Det viktigste for oss nå er faktisk å se barna, ligge tilrette for at dem har det bra i barnehagen og har noen å leke med.så får ryddingen bare være litt nedprioritert en periode. syns det er sykt at man kan være 3 voksne på 23 barn......Er noen dager med 4 men da har vi så mye vi skal få gjort ( f.eks å ha førskolegruppe, gå tur osv) men prøver å få ryddet litt da og.... i tillegg så er barna "mine" aldri borte. så vi er alltid 22-23 barn.

 

vi har ikke spyleslange tilknyttet til avdelingen. prøver å spyle dem ute ved lekeskuret med man kan garantere at omtrent alle har falt eller rullet seg på veien til garderoben. argg.. hehe..

 

 

[Anonym bruker]

Problemet med barnehagene i dag er at de ansatte ikke setter ned foten i forhold til politikerne!

 

Hvorfor stenger dere ikke bare ned og sier det slik det er:

Nekter å bli herset med av politikere som ikke har forståelse for kvalitet.

 

Vi foreldre har rett og plikt til å reagere på kvaliteten. Vi er de som skal hjelpe dere til å kunne kreve tilskudd slik at dere kan ha en meningsfylt dag på jobben. Kunne gå hjem og ha overskudd til resten av dagen med familien.

 

Når vi foreldre blir gjort til problemer pga vi setter krav, skyter dere helt feil. Hvor er yrkestoltheten? Kan man gjøre noe slikt i andre bransjer? Vi plasserer det dyreste vi eier i deres hender. Hvorfor skal vi måtte godta at det er 3 voksne på 23 barn? Det høres helt sprøtt ut! Hvor stor er avdelingen?

 

For meg er det helt klart at diskusjonen fremover, må gå på hvordan man kan presse politikerne nå mot valget til å øke kvaliteten.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at de ansatte ikke gjør noe. Når vi går til ledelsen og sier at vi synes det er for liten voksnetetthet, får vi beskjed om at det må vi bare forholde seg til og at det er innenfor lovens rammer. Det er ikke vi som bestemmer om barnehagen skal stenges, det er styrer som igjen må svare for sin avgjørelse til eier. Om jeg stenger avdelingen min i protest får jeg sparken, og jeg tenger faktisk jobben min. Om jeg sier at foredre klager på at vi ikke får gjort slik og slik, får jeg beskjed om å gjøre det jeg har fått klager på og la noe mindre synlig lide.

 

Dere som foreldre må stille krav, men det er ikke å klage på at regntøyet ikke er spylt som hjelper. Dere må gå til ledelse og politikere og klage på voksnetetthet på en konkret og synlig måte. Å klage på småting og bagateller er faktisk ikke det som vil gjøre utslaget.

 

Vi som jobber i barnehagene har den siste tiden hatt flere aksjoner med stenging av barnehager og fakkeltog. Om vi står alene i dette uten støtte fra foreldrene, blir en protest alt for lett avskrevet som latskap.

 

Jeg ser gang på gang i min barnehage at ting vi ansatte gir beskjed om ikke blir tatt på alvor før foreldrene stiller krav. Det kan vi ikke fortelle foreldrene, så de går jo rundt og tror at vi ikke ser hvor det trengs helt opplagte sikkerhetstiltak. Vi ansatte får bare beskjed om å jobbe hardere for å sette plaster på problemet.

 

 

Jeg mener faktisk at det er foreldre som må lede arbeidet for å øke voksendekning og for å få lovfestet konkrete krav til voksnedekning. Vi som jobber i barnehage har visse rammer vi må operere innefor for å beholde jobbene våre, dere som foreldre har alt å vinne og ingenting å tape.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med deg!

 

Det er denne holdningen og frykten du beskriver som gjør at din arbeidsdag ikke blir bedre. At du bare vil oppleve flere klagere, du lar deg presse av styreren.

 

Om du ikke er åpen og ærlig med foreldrene vil de ikke kunne hjelpe deg, da blir alt kun på antagelser. Du har bekreftet mye av det jeg trodde, men hvor vil du være i det jeg begynner å kjempe?

 

Dere må da være fagorganisert. Da bør dere jobbe systematisk gjennom denne. Bruke førskoleutdannelsen får å sette krav til fagliginnhold.

 

Det du beskriver er en grisk privat eier, det er jo ikke rart at regjeringen endrer loven. Det er ikke et slikt system man vil sende barna sine til.

Synd at du er redd for jobben, men hvis du vet at du ikke har rammene til å utføre den. Hva er vitsen? Hvor er din yrkestolthet? Det finnes bhg som har langt høyere voksen tetthet enn din.

 

 

Men så finnes det ulike barnehager. Ut av denne diskusjonen kan man anta at en skitten bhg kan bety noe.

 

Ser at du henger deg opp i smådetaljer, men for foreldre så betyr det mye om barnet har den ekstra genseren på seg. For de vet at barnet vil fryse, de har kanskje hentet et barn som var iskaldt med lite klær. Men hvis du ikke har kapasitet lengre pga økt arbeidsmengde, bør dette bli formidlet til foreldregruppen.

 

Sorry, men jeg ser ikke at du lider, men at du ikke har mot til å gjøre noe for din egen situasjon. Så lenge du ikke gjør noe vil andre fortsette med å uttnytte deg: Styrer og eier. Fint for de. Men ikke skyv dette på de som betaler deg.

 

Det er ikke foreldrene eller barna som er problemet, hvorfor skal vi da i tilleg ta kampen for deg? Hvor er lojaliteten din?

 

 

[Anonym bruker]

Du vet for det første ikke hvilken voksentetthet vi har, og du vet heller ingenting om situasjonen i min barnehage. Min yrkesstolthet vet du ingenting om. Jeg snakker om rammevilkårene, ikke jobben jeg gjør.

 

 

Jeg synes det er STOR forskjell på om et barn fryser eller om foreldrene får hjem regntøy som ikke er spylt. Hos oss får de ikke hjem skittent regntøy, for vi har slange rett utenfor døren. Om jeg måtte velge, så hadde de fått hjem varme og gode barn og skittent regntøy. Det er snakk om prioriteringer, og slike må jeg gjøre mange av for å få dagen til å gå rundt. Det viktigste først, primærbehov før alt annet.

 

Du spør hvor lojaliteten min er, den er hovedsaklig hos barna. Likevel krever min arbeidsgiver et minimum av lojalitet, det betyr at jeg ikke kan stå og legge skyld over på ledelsen ovenfor foreldrene. Jeg kan bare si at vi skal prøve så godt vi kan å gjøre noe med det, for så selv å ta det videre. At jeg ofte får negative svar, betyr ikke at jeg ikke gjør det. Og om ledelsen ikke vil hjelpe, må jeg prøve å finne en løsning. Det er jobben min, og den gjør jeg.

 

Vi er organisert, men det politiske klimaet taler ikke for å få en endring

 

Dette er ikke min kamp alene. DU har et ansvar ovenfor DINE barn, og det er DU som er KUNDEN i dette forholdet. Derfor er det DINE krav som vil bli lyttet til før mine. Dette går kanskje mest ut over meg fordi jeg må jobbe mer og hardere for at det ikke skal gå ut over dine barn i stor grad. Likevel er det dem det vil gå utover til slutt, for kuttene blir flere og de voksne færre og dermed blir omsorgen og kvaliteten dårligere. Du kan ikke sitte der og si at det er de som jobber i barnehagene sitt problem, det er dine barn det går ut over. Så nei, jeg forventer ikke at du skal ta kampen for meg. Jeg forventer at du skal ta kampen for barna dine. Jeg har ikke, og kommer ikke til å slutte å kjempe for bedring av den grunn. Men og foreldrene ikke engasjerer seg er denne saken tapt, og taperne som er viktige her er barn mellom null og seks år.

 

 

Men hver så god, len deg tilbake og lemp ansvaret for ditt barns pedagogiske tilbud, omsorg og sikkerhet over på andre. Det betaler du jo for, så da har du ikke ansvar som forelder.

[Anonym bruker]

Glemte å skrive følgende avsnitt ferdig.

 

 

Vi er organisert, men det politiske klimaet taler ikke for å få en endring. Det er fordi fokuset nå er på full barnehagedekning.

[Anonym bruker]

Kom foresten på et ganske godt eksempel på hvor mye makt en har som forelder i forhold til som ansatt.

 

På min arbeidsplass har vi lenge gitt beskjed om at barnegruppene er for store, og vikarene for få. Dette har vært tema på mange møter, men ledelsen er beinhard på dette. Endring er uaktuelt, og vi ble regelrett hysjet på. Så begynte de ansatte å søke barna sine inn andre steder, og da kan jeg love deg at de ville prate om hva som var grunnen. Alle som gjorde det ble innkalt til samtale, som dog fokuserte mest på om de hadde tenkt på hvordan kundene ville oppfatte dette. De forklarte som sant var at de mente gruppene var for store, og at de ikke ville la lojalitet til arbeidsgiver gå foran barna. Endring er fremdeles ikke aktuelt, til det er den generelle foreldregruppen for fornøyde. Likevel er det paradoksalt at de ansatte ble hørt når de også var kunder og blåst av når de kun snakket som ansatte. Mitt barn ble aldri søkt inn der jeg jobber, og jeg skal begynne et annet sted etter at permisjonen med nummer to er over. Med de kuttene som nå truer, er det ikke sikkert situasjonen der er spesielt mye bedre. Jeg føler jeg må prøve likevel, for selv om jeg har en ansvar for andres barn i jobben min må jeg sette dem jeg er mamma til først.

 

Det blir som å sitte i kassen på Rema. Uansett hvor mye du maser på sjefen om at det må ansettes en til på skiftet fordi det er for mange kunder, så vil det ikke skje før kundene klager på at køen er for lang. Jeg alene har ikke mer makt over rammene jeg må jobbe innenfor enn det en ansatt i kassen på rema. Jeg er en ansatt på lik linje med hun som har ansvaret for ferskvareavdelingen på supern. Det eneste jeg har direkte makt over er hva vi gjør innenfor rammene vi er gitt.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe,

 

dette er vanskelig å ta seriøst.

Hvis man kun har erfaring fra Rema 1000 kan det bli litt tøft ja : )

 

Les dagbladet i dag du : )

 

Lykke til, her må det nok til noen forbedringer ja : )

[Anonym bruker]

Skjønte godt hva vedkommende mente. Det tror jeg anonym: 12.50 også gjorde, men når en ikke har argumenter er det lettere å latterliggjøre enn å svare. Nå har jeg ikke lest Dagbladet i dag, men tviler på at det skulle forandre situasjonen fullstendig. Dagbladet er heller ikke mitt førstevalg når det gjelder nyheter, jeg kjøper dagbladet om jeg lurer på hvordan det går med Britney og K-fed. Det gjør jeg egentlig ikke så ofte.

 

Har barn i barnehage i Bergen og har gått i fakkeltog mot barnehagekutt. Sitter også i FAU i barnehagen og her har flere byttet fra barnehager med større barnegrupper. Min sønn er heldig nok til å gå i en barnehage der de har ni barn og tre voksne. Slik vil jeg beholde det, det ansvaret synes jeg ikke de ansatte i barnehagen har alene. Det blir tatt besluttninger over hodene på dem på nøyaktig samme måte som det gjøres på andre arbeidsplasser. Selv om de har egeninteresse av dette, så jobber de tross alt bare der, jeg er mitt barn sin mor.

[Anonym bruker]

Så fint for deg at vi er i samme båt. Du latterligjør Dagbladet, da betyr det at du mangler argumenter selv altså : ) Vanskelig dette.

 

Vi trenger ærlige barnehageansatte som tør å fortelle sannheten. Da kan vi foreldre gjøre noe konstruktivt for kvaliteten.

 

Siden dere står over Dagbladet skal jeg ikke plage dere med info derfra.

Lykke til.

Ps:

Barnehagen din er jo unik med 3 barn pr voksen.

[Anonym bruker]

Barnehagen vår er ikke unik her i Bergen, det er vanlig med tre barn pr. voksne på småbarnsavdeling i de kommunale barnehagene. Det er også slik jeg har forstått det den offentlige anbefalingen, tror ikke det er uvanlig noen steder egentlig. På stor er de tre på 18 barn. De små teller altså for to.

 

Jeg er ikke sikker på at det er spesielt lurt av en barnehageansatt å slenge negative kommentarer om arbeidsgiveren i garderoben. Jeg er ganskel sikker på at jeg hadde røket på hodet og ræven (som vi sier her i byen) ut av firmaet jeg jobber i om jeg hadde sagt til en klient at min arbeidgiver drev på en dårlig måte. Tviler på at det stiller seg annerledes for en ansatt i barnehage.

 

Det føles kanskje ikke helt riktig fordi det dreier seg om barna våre. En venn av meg som tok siviltjeneste i barnehage sa at han ofte følte at foreldrene trodde han var skapt ene og alene for å ta seg av deres barn. De ble brydd om han møtte dem utenfor barnehagen og ble overasket om han gikk fra jobb mens de hentet. En gang hadde en mor blitt forbannet på ham da han høfflig unnskyldte seg og så han måtte gå for å nå bussen. Hun mente tydeligvis at han skulle bruke fritiden sin på å prate om hva hennes lille hadde hatt på skivene og så vente en time på neste buss. Jeg merket selv da jeg så sønnens ped-leder på et utested at jeg ble oppriktig overasket, hva? hun her?. Et øyeblikk lurte jeg faktisk på om hun var skikket siden jeg så henne drikke alkohol. Tror det er lett å glemme at disse menneskene har andre hensyn å ta enn det som passer oss foreldre akkurat der og da.

 

Skjønner godt at hun lenger oppe ikke legger hodet på hoggestabben og risikerer jobb og rykte i bransjen for at foreldrene skal forstå hvor det bærer hen. Så lenge ting ikke direkte uforsvarlig og det blir sendt signaler oppover om at de ansatte er misfornøyde. Jeg hadde ærlig talt gjort som henne, funnet meg en annen jobb.

 

Handlet ikke denne tråden om en skitten barnehage... må si vi har tatt oss en tur på vidden her ja...

[Anonym bruker]

Du er heldig som ikke har opplevd en privatbhg, som mange førskolelærere jobber i. Det finnes barnehage-eiere som kun er ute etter profitt. Selv har jeg opplevd dette.

De ansatte sprakk til slutt, men da var situasjonen blitt så ille at flere av dem hadde fått nye jobber. De spredde til og med rykter om ledige plasser i andre bhger. Hadde du trodd slikt mulig å oppleve i Norge 2009?

 

Selv har jeg tatt opp saker med styrer etter påtrykk fra de ansatte. Jeg har blitt oppringt på jobb for å blitt satt på plass pr. telefon, fått mail og blitt utskjelt i bhg. Nå vet jeg jo at de ansatte mest sannsynlig opplever det samme, fra styrer. At mest sannsynlig blir ikke saker løst, men flyttet rundt.

 

Jeg opplevde at styreren laget sin versjon av hendelsen og sa at den ville bli spredd til de ansatte. For å hindre at jeg kom med mer "tull" i fremtiden. Noen av de ansatte trodde selvsagt på ham, mens andre bare ristet på hodet. Bare så det er sagt er dette mobbing, og ja man kan gå videre med det.

 

For å gjøre noe med situasjonen trenger vi ansatte som tør å samarbeide med foreldrene. Selv har jeg aldri tenkt over tanken på at de ansatte ikke har rett på et privatliv, stoppet de på vei til bussen, man må være litt små gal da. Om jeg møter noen på byn, vel er vi på bølgelengde hadde jeg spandert et glass.

Men at de tør å kjempe for de pedagogiske prinsippene de tror på.

 

Da må de ha mot.

 

Men en gladmelding til alle som ikke leste Dagbladet:

Regjeringen legger frem en handlings plan neste fredag om kvalitet i bhg. Jeg vil anbefale alle førskolelærere som har en slitsom hverdag, ta kontakt med media, fortell historien deres anonymt. For deres egen del.

 

Mine barn har det bra, for jeg sender de ikke fra meg til et anarki.

Men til en bhg med glade barn og voksne, hvor rammene for å gjøre en god jobb er tilstede. For man kan velge som foreldre, ingen kan kreve at jeg skal slite meg ut i en kamp for andre som ikke har mot til å kjempe.

 

Som du ser er jeg ikke så grunn som du tror.

 

Lykke til : )

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er denne førskolelæreren. Mulig jeg har mistet tråden her, men føler for å oppklare litt. Om du sistemann er den samme som var så uenig med meg tidligere, så tror jeg du har misforstått meg litt. Jeg har ikke sagt at jeg ikke kjemper for de pedagogiske prinsippene jeg tror på. Det eneste jeg har sagt er at jeg mener at det blir feil å kritisere min arbeidsgiver direkte til foreldrene. Om jeg synes driften blir direkte uforsvarlig, så vil jeg gjøre noe mer drastisk, som å forlange avdelingen stengt. Så langt har jeg en velsmurt avdeling som holder hodet over vannet og har fornøyde og trygge barn. Til foreldre så sier jeg ikke at min arbeidgiver driver rovdrift på sine ansatte og kun tenker profitt, men om temaet kommer opp sier jeg at jeg mener vi må få fastsatt nøyaktig hvor mange barn det skal være pr. voksen og at det er viktig at vi kjemper mot ytterlige kutt som betyr at det blir enda færre barn. Det er så mye jeg føler jeg kan si til dem uten å gå over en grense. Jeg føler ikke jeg kan stille meg på arbeidsgivers siden, men heller ikke at jeg kan gå direkte i mot ovenfor foreldrene.

 

Med min arbeidgiver legger jeg ingen fingre i mellom. De får høre nøyaktig hva jeg mener og at jeg nekter å være med på interne konkuranser hvor vinnenren er den som ber om færrest vikarer når det er sykefravær. At barnetallene er så høye at det pedagogiske innholdet kan lide osv.

 

Jeg mener fremdeles at dette ikke førskolelærernes sin kamp alene. Og det er faktisk uforståelig for meg at du som mor ikke er villig til å gjøre noe for å hindre den utviklingen vi ser nå.Vi pedagoger kan protestere alt vi vil, men om foreldrene ikke er aktive i denne kampen så vil motstanden ha mye mindre effekt. Jeg føler at jeg blir tatt mye mer seriøst når jeg kommer med mitt synspunkt i barnehagen jeg har sønnen min i. Våre private arbeidsgivere er ikke villige til å gjøre noe med dette før foreldrene sier stopp. At de ikke er interessert i hva de ansatte måtte mene ser vi hver dag. Det har mange ganger slått meg som en smule spesielt, for gode ansatte er ikke lette å få tak i om dagen. Heldigvis har jeg ikke en så useriøs ledelse som det du har vært opplevd. Likevel tror jeg ikke de ville gått av veien for å ødelegge for meg når jeg søker nye jobber om jeg snakker like fritt om dette til foreldrene som jeg gjør på pedledermøtene (eller her). Det kan du synes er så feigt du bare vil, men jeg er avhengig av å kunne forsørge familien min. Enkelte ting er jeg rett og slett ikke villig til å offre med mindre jeg synes det er direkte uforsvarlig. Da må jeg sette inn direkte tiltak, og jeg er ikke redd for å f.eks nekte å ta i mot barn om bemanningen er så lav at det blir uforsvarlig. Da hadde jeg tatt pinkslipen min i visshet om at jeg ikke hadde kunnet leve med en annen avgjørelse.

 

Jeg vil gjerne samarbeide med foreldrene om dette, men det er riktige og gale måter å gjøre dette på. Jeg kan ikke akseptere at de mener det er min oppgave å "fikse" dette for dem, for vi trenger foreldrene for å få den nødvendige slagkraften. At jeg ikke har alle løsninger i forhold til hvordan denne kampen best kan kjempes har jeg ikke tenkt å be om unskyldning for. Jeg er bare en person, og jeg har ikke tenkt å ta hele denne børen på mine skuldre.

 

Mitt høyeste ønske nå er å komme meg over i en annen barnehage der det ikke sitter en eier og tenker overskudd og hvor mange uker i pattaya barnehagen skal betale for i år. Jeg føler ikke at jeg da rømmer fra problemene, for de er over alt i form av busjettkutt. Jeg tenker bare at jeg kan få gjort mer fra en barnehage der ledelsen ikke må sitte og forsvare den økonomiske situasjonen med det i mente at det skal tas ut et overskudd som ikke skal være mindre enn fjorårets. Det er derfor jeg føler at jeg ikke får gjort noe vesentlig der jeg er nå. Jeg har ikke lyst til å være en del av et system som jobber med overskudd som hovedmål lengre, de negative sidene ved dette blir veldig tydelige når tilskuddene kuttes. Likevel opplever jeg å ha det fint på jobb i det daglige, glade barn og kolleger som gir meg mye. Derfor venter jeg til jeg finner jobben jeg virkelig vil ha, og gjør så mye jeg føler jeg kan for situasjonen der jeg er i mellomtiden.

 

 

Jeg blir provosert når jeg blir beskyllt for å ha hverken prinsipper, yrkesstolthet eller seriøsitet kun fordi jeg er uenig med deg i hvordan vi må gå frem. Jeg mener at foreldrene er viktige i denne kampen, faktisk til en viss grad viktigere enn oss. Det betyr ikke at vi ikke i høyeste grad skal delta. Det er ikke enten eller og svart hvitt, det er både og. Dette er ikke en kamp hovedsaklig for våre arbeidsvilkår, det er en kamp for barnas hverdagsvilkår, og den kan hverken foreldre eller pedagoger melde seg ut av.

[Anonym bruker]

Har helt glemt deg jeg HI. Jeg ville ringt og bedt om å komme på besøk. Om du reagerer på reholdet bør du si i fra. Det er klart at det kan bli sand og moll i en barnehage, men det er ikke veldig vanskelig å koste dette opp en gang for dagen eller begrense det til grovgarderoben. Om vi snakker generelt renhold er det et større problem. Selv om det ikke i utgangspunktet er personalets ansvar å vaske gulvene, så er det barnehagens ansvar å få det gjort. Det er ikke akseptabelt med en skitten barnehage, uansett grunn.

 

Hilsen den utskjellte førskolelæreren uten yrkesstolthet og prinsipper.

[Anonym bruker]

Du må gjerne gjøre deg selv til et offer. Det er en fin svart-hvit tenkning.

Takk for en spennende debatt. Og mye god info.

Du sier at kuttene vil bety noe på overskuddet til eier.

 

Du svare meg lite på det konstruktive, det at regjeringen kommer med en kvalitetsmelding er helt ubetydelig.

 

Nå er det godt å komme ned på samme nivå:

Hilsen en mor som er blitt utskjelt av barnehagestyrer da hun prøvde å hjelpe de ansatte som vek unna da gitt. Tenk at man kan gjøre slik.

 

Advarsel til foreldre med barn i privatebarnehager. Mange eiere er griske profitt jagere!

[Anonym bruker]

du som skriver at det er vanlig med tre barn pr voksen på småbarnsavdling og 6 barn pr voksen på stor avdeling. Og at dette gjelder barnehagene i bergen kommune. BULLSHIT... jeg som skrev over her. 23 barn og 3 voksne. 1 dag i uken med 4 voksene. av og til får vi være 4 en dag ekstra.....

 

Syns det er helt horibelt og er enig i at foreldrene må reagere også. Jeg klager og klager på hvorfor vi har så mange barn og bare får flere.. greit nok å få flere barn men det må jo komme en stilling på disse barna også.

 

men reglene er hvis blitt anderledes. pedaogtettheten er det som teller. husker ikke hvor mange barn man kan ha på en pedagog men er ganske mange. står ikke noe om hvor mange assistenter man må ha på samme gruppen med barn.

 

jeg syns det er viktig at foreldrene sier i fra om dem er beskymret.

[Anonym bruker]

Enig om at forholdene er uholdbare når det bare presses inn flere barn i samme lokale og det heller ikke kommer flere stillinger. Da blir det feil å ikke benytte seg av foreldre som klager.

 

Utrolig hvordan man knuser motstand fra toppen. Det du beskriver av hersking fra styrer som ansatt, er lik til det jeg opplevde som foreldre.

 

Synes det er trist at det er enkeltindivider som blir offer for rå makt, overarbeidet, må ta i mot klager som de vet at de ikke kan gjøre noe med, merke at mange er missfornøyde, vite at det er mye som burde vært gjort som man bare må overse, alltid ha for liten tid, kjempe om ressurser, osv.

 

Forstår godt at man blir lei. Men nå har man muligheten: kom dere ut i media, det er neste fredag (29 mai) som teller, det er dere førskolelærere som kan forklare politikerne om kvalitet i bhg bør være og hva som mangler i dag.

http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____74564.aspx

 

Mennesket mangler ikke styrke, det mangler vilje.

Victor Hugo

[Anonym bruker]

Det er ikke tull med 3 til 9... Jeg er førskolelærer og spesialpedagog, jobber i Bergen Kommune sine barnehager som spesialpedagog og er innom fire barnehager i løpet av to uker på jobb. Alle disse er kommunale og alle har tre små pr voksen på småbarnsavdelingene og seks barn pr. voksen på de store som grunnbemanning. Så kommer ekstraressurser, blandt annet meg. Det er mulig det finnes kommunale barnehager i Bergen som ikke følger denne normen og det debateres slik jeg forstår det å putte inn flere mange steder for å dekke de kommunale kuttene i Bergen, men det endrer seg kanskje nå . Private barnehager gjør som de vil så lenge de er innefor lovens rammer. Det finnes også private barnehagen i Bergen, men jeg tolker det som om vedkommende mener kommunale barnehager, ikke barnehager i Bergen.

 

Synes førskolelæreren over her får mye ufortjent og ubegrunnet kjeft. Det virker som den eller de hun diskuterer med bare har bestemt seg for hva hun mener og gjør, uten å faktisk lese. Jeg er helt enig med henne i at kampen mot barnehagekutt må kjempes sammen av foreldre og ansatte i barnehagene. En kan heller ikke vente at en person skal gå inn og offre seg selv fullstendig som arbeidstaker og privatperson kun fordi de har valgt å utdanne seg til pedagog. Jeg synes faktisk at ansvaret som foreldre er større enn som pedagog, og må innrømme at jeg går gjennom både det ene og det andre for mine egne jenter som jeg ikke gjør for barna jeg møter i jobben. Jeg har en stillingsbeskrivelse som jeg forholder meg til, og selv om jeg sier i fra når jeg mener at forholdene blir for dårlige så er det jobben min, ikke livet mitt.

 

Nå er et slag vunnet, og det tror jeg ikke hadde skjedd uten foreldrenes støtte. Her i Bergen tapte vi i vinter da vi sammen gikk mot de lokale kuttene. Det ser det ut som regjeringes snuoperasjon skal bøte på, så da får vi muligens beholde det slik det er i de kommunale barnehagene. Neste steg blir å kreve konkretisering av antall voksne, ikke bare antall pedagoger.

 

Til moren over her: De ansatte kan ha diskutert dette med styrer og fått samme behandling som deg. Da jeg jobbet som pedagogisk leder hadde det ikke vært naturlig for meg å fortelle en mor at jeg var i direkte konflikt med styrer, noe jeg var, og som var grunnen til at jeg bestemte meg for å slutte for å ta videreutdanning.

 

 

 

[Anonym bruker]

Mine barn har vært i 3 forskjellige barnehager og rennholdet har vært ikke så bra i ingen av dem.

[Lefsa]

Dette har jo med mangel på ressurser å gjøre, les Penger.

Det er ikke personalet som vasker i barnehagen,men renholdere og de får jo betalt for eks antall timer og da får de ikke gjort mer enn det som er høyst nødvendig.

Regler sier jo også noe om at de ikke skal løfte og bøye seg og slikt, ikke skal det brukes særlig med vann og såpe heller.

De går jo der og mopper med litt vann på en sprayflaske, så da er det ikke rart det er skittent i barnehagene.

[Lefsa]

Skjønner ikke hva skittent regntøy har å gjøre i tørkeskapet jeg. Det må jo hjem for vask slik at personalet slipper å kle på barnet ditt skitne klær. Ikke er man pliktig til å spyle klærne før man pakker de ned for hjemsendelse heller.

Og ikke alle barnehager har slange og mulighet til å skylle klærne med.