Langtidsamming - spørsmål

[Anonym bruker]

1. Jeg ammer gutten min på 14,5 måneder. Ammer han morgen, etter første dupp, ettermiddag, kveld og 1-2 ganger om natten. Er fornøyd med det og vil gjerne fortsette med det ei god stund til. Han begynner i barnehage til høsten så regner med det bare blir morgen, kveld (evt natt) da.

 

 

Høres det greit ut? Det er ikke for mye?

 

 

2. Han er helt besatt på å "kose" med brystvortene mine. Gjør det når han er lei seg (er jo veldig søtt da, hehe), når han skal kose, sitter på fanget, blir bært. Hva er trikset for å få han til å slutte med det? Jeg vil jo ikke ta fra han det "nærmeste" han har, han gjør jo det for å være god. Vi samsov nesten hele natten før, men da han begynte å gjøre det konstant på natten måtte vi avslutte. Jeg fikk ikke sove pga det.

 

 

3. Er det mange fordeler med å amme så lenge? Isåfall hvilke?

 

 

4. Trenger han ren kumelk når han får så mye mm? Nå drikker han kun VANN til måltidene sine.

 

 

5. Fortell gjerne om deres erfaringer om å amme lengre enn 1 år.

[lille sprelle]

Ammer fremdeles 14 mnd

 

1. Tror det er viktig med hva man selv er komfortabel med. Jeg har nå gått ned til morgen og kveld. (Har ikke nattammet siden 3,5 mnd - hun sov 6 timer i slengen da....). Det er greit at mer og mer av maten blir noe annet enn melk etterhvert, men anbefalingen internasjonalt - og også i Norge, er å amme til 2 år. Nattammingen tror jeg du bør kutte. Det blir en vane og over tid så vil det gå utover din helse med avbrutt søvn. (Det er ikke sunt og sliter på kroppen din selv om du nå synes det er greit)

 

2. Kosingen tror jeg du må bli kvitt så fort som mulig. Babyen har ingen slik "rett" til den delen av kroppen din! (min mening)

 

3. Immunforsvaret er ikke fullt utviklet, så derfor er du fremdels med på å gi av dine antistoffer.

 

4. - har ikke peiling, men tror ikke det er nødvendig med noe annet. Gi litt ost innimellom

 

5. Merker at enkelte begynner å reagere, men jeg bare henviser til anbefalingene og hvorfor.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

1. Du kan amme ham så mye han vil. Selvregulert amming er greit i hele ammeperioden (også om barnet er flere år). Etter hvert vil selvregulerte barn begynne å spise mer og mer, men det varierer akkurat hvor fort det går.

 

2. Du kan forsøke å si til ham at han heller skal kose kinnet eller noe, håret kanskje? Det kan lett ta litt tid å snu denne "uvanen" Kanskje lettere å bare kamuflere det for omverdenen hvis det plager deg?

 

3. Barns immunforsvar er først ferdig utviklet rundt syvårsalderen. Fram til da har de Iimmunmessig fordel av å få morsmelk. Selv barn som får velge selv hvor lenge de vil ammes slutter som regel lenge før syv år, altså, men immunforsvaret har godt av det så lenge. Helt utrolig! I tillegg har du kosen, tryggheten, nærheten - som kan erstattes av andre metoder, men trenger ikke det. Og så er det ernæringen, da. Morsmelk er bra mat hele ammeperioden, og selv om barn etter hvert kan ta til seg vanlig mat, er morsmelk et sunt alternativ det også.

 

Fordeler for mor er det også: http://www.ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=59

 

4. Nei, han trenger ikke kumelk. Han får masse kalk i din melk (og i din melk nyttiggjør han seg det meste, i kumelk er det omdiskutert om det i det hele tatt er noe kalk som klarer å tas opp.

 

5. Jeg har akkurat avsluttet ammingen med min fireåring, ammer fortsatt toåringen. Hun eldste har jeg ikke ammet offentlig på et års tid. Yngste får fortsatt pupp der det passer oss. Jeg har møtt veldig få reaksjoner på ammingen, men noe har det vært (fra nærmeste familie faktisk) på den eldste siste året.

 

Å amme gjennom et svangerskap var stort sett OK, men til tider hadde jeg veldig amme-aversjoner. Kjente det var hormonelt, så jeg lot det stå til, og det gikk over. Å amme to (tandem-amming) var helt supert synes jeg, det er rett over to år mellom ungene. Jeg trengte ikke tilsidesette toråringens behov for bekreftelse og nærhet, men kunne amme de begge samtidig. Stort sett fikk de likevel pupp til litt ulik tid - det var litt ulikt akkurat når de ville ha. Jeg opplevde fryktelig sjelden at eldste kom bare fordi lillebror fikk pupp, og det var sjelden noe problem å be henne vente hvis det var litt vanskelig eller ikke ønskelig å amme begge.

 

Vi avsluttet nattamming med storesnupp da hun var litt over tre år, lillebror får fortsatt om natta når han ønsker det. Vi samsover, og generelt sett synes jeg nattamming er helt flott. Jeg våkner så vidt, slenger fram puppen og dormer eller sover videre. Innimellom er det slitsomme netter med myyye amming, men det er jo som regel ved tannfrembrudd eller sykdom - da hadde vi nok blitt vekket enten han fikk pupp eller ikke. Jeg tror det med å finne en ro med nattamming handler om å gi litt slipp på kontrollen og ønsket om en hel uavbrutt natts søvn. Hadde noen sagt til meg for tre-fire år siden at jeg fremdeles nattammet nå, da hadde jeg trodd de var gærne. Men på veien hit har jeg rett og slett bestemt meg for at jeg synes det er OK at ungene får nattpupp - og med en gang jeg fant ut det, så ble det faktisk helt OK å leve med! Sammen med praktisk løsning med samsoving, da. Jeg hadde nok ikke klart det om jeg måtte stå opp til hver amming. Samsoving var i grunnen noe vi bestemte oss for på samme måte, og det tok noen måneder før jeg sov skikkelig, skikkelig godt. Men nå er det samsoving som er normalen for oss, og det vi sover best av akkurat nå.

 

Dette ble langt, gitt!