Fordøyelsessystemet!!! - Spørr meg ut! (Skal ha prøve på skolen i morgen....:S)

[Gjest]

Shit! Egentlig kan jeg alt tror jeg, har lest opp, ned, ut og inn! Og hører om hvordan det fungerer hver gang jeg er hos legen og psykologen!

 

Men shit! Jeg greier ikke å fortelle noe om det liksom! :S Baah...

[Gjest Sauen er fødeklar!]

Fortell oss om fordøyelsessystemet, fra maten går inn til den går ut da=)

[Gjest]

Hvorfor kaster jeg opp noen timer etter at jeg har spist blåskjell, selv om smaksløkene mine sier meg at det er godt?

[Gjest]

Hvilke enzymer finnes i magesekken og hva er deres funksjon?

[Komatrollet ønsker seg spire]

Er det sant at magesyre kan etse bort billakk?

 

Og hvis ja; hvorfor etser den seg ikke gjennom magen da?

 

Hvor lang tid bruker maten på turen gjennom kroppen?

 

Hvorfor blir man dårlig i magen og må løpe på do om man har spist alt for mye? (sånn på julaften etc..)

 

Fordøyer vi mais?

 

FniS! Jeg hadde visst mange uløste gåter..

[gerd]

Hva slags mangelsykdom får man ofte ved Chrons sykdom eller om man har fjernet siste del av tykktarmen?

 

[kokosyklus]

- Hva skjer med maten i munnhulen?

 

- Hva skjer i svelget?

 

- Hva er lukkemusklenes funksjon? Hva er de bygget opp av?

 

- Fortell om skekresjon av magesyre og hva inneholder magesyre?

 

- Hva er magesyrens funksjon?

 

- Forlett om reabsorbsjon av magesyre?

 

- hvor skjer det meste av næringsopptaket?

 

- Hvor lang er tynntarmen og tykktarmen og hva er deres funksjon?

[Gjest]

*tenke-tenke*

 

Først kommer maten inn i munnhulen. Der tygger du den, og det tilføres spytt fra de 6 store spyttkjertlene vi har! Vi får hjelp fra tungen til å dytte maten inn til jekslene så maten blir skikkelig most! Spyttet smører maten og gjør den lettere å svelge, spalter næringsstoffene pga enzymene som er i spyttet samtidig som spyttet renser tennene. Spyttkjertelene produserer ca 1 liter spytt i døgnet og produserer spytt allerede før man spiser. Når vi lukter mat eller ser mat blir det produsert spytt - derfor får man ofte "vann i munnen" når man ser eller lukter mat. Tungen hjelper også maten videre til svelget.

 

I svelget er der hvor svelgerefleksen utløses. maten dyttes bak på tungen, og videre ned i spiserøret (eosophagus) For at maten ikke skal havne feil i luftrøret, har vi ett strupelokk som automatisk lukker for luftrøret når vi svelger. Om vi spiser for fort kan maten havne feil fordi strupelokket ikke rekker å reagere. Åpningen mot nesen stenges også automatisk når vi svelger. Det er drøvelen som stenger for nesen.

 

Så er maten kommet til spiserøret. I spiserøret er det peristaltiske bevegelser som fører maten videre til magesekken. De peristaltiske bevegelsene gjør at maten går rett vei uansett hvilken posisjon kroppen har. Spiserøret er ca 40 cm langt på et voksent menneske.

 

Mellom spiserøret og magesekken er det en lukkemuskel som gjør at maten ikke skal komme opp igjen når den først er kommet til magesekken (ventrikkelen) Lukkemuskelen åpner og lukker seg automatisk. I magesekken blir maten tilsatt magesaft. magesaften spalter nøringsstoffer og inneholder slim, enzymer og saltsyre. Det produseres ca 2 liter magesaft i døgnet og produksjonen starter lenge før maten er i magesekken ettersom vi ser, lukter og smaker mat.

Enzymet spalter proteiner, slimet beskytter mageslimhinnen og saltsyren gjør miljøet i magesekken surt for at bakterier ikke skal trives der. magesekkens vegger er bygd opp av 3 lag med glatt musklatur som gjør at maten eltes og blandes godt. Maten ligger 4 timer i magesekken før den går videre. Størrelsen på magesekken avhenger av hvor mye vi har spist, men magesekken til et voksent menneske kan romme opp til en liter.

Når maten skal videre, passerer den portneren, en ringmuskel mellom magesekken og tolvfingertarmen, Portneren åpner og lukker seg slik at maten kun kommer videre i små porsjoner.

 

I tolvfingertarmen, som er den første delen av tynntarmen, tilsettes galle og bukspytt. tolvfingertarmen har fått navnet sitt etter lengden - tolv fingerbredder lang.

Galle deler opp fettet i maten, og produseres i leveren, men oppbevares i galleblæren. Galle er grønn-brunt og får fargen sin av nedbrutte røde blodceller. Gallen spalter fettet til små fettperler for at enzymene som skal spalte fettet skal kunne fungere. Det produseres ca 1/2 - 1 liter galle i døgnet. Når gallen kommer i tarmene gjør den avføringen brun. Om gallegangen er blokkert, blir det ikke tilsatt galle i maten, og avføringen blir gul-hvit. Det er fordi fettet ikke blir spaltet.

 

Bukspytt spalter næringsstoffer. Bukspyttet blir produsert i bukspyttkjertelen som også lager hormoner (eks. insulin). Bukspyttet tømmes ut i tolvfingertarmen på samme sted som gallen. Bukspyttet inneholder tre ulike enzymer som spalter hennholdsvis fett, proteiner og karbohydrater.

 

I tynntarmen lages det tarmsaft. Tarmsaften spalter nøringsstoffer som blir sugt opp til blodet og lymfe. Hvert døgn produseres det ca 2 liter tarmsaft i tynntarmen. enzymene i tarmsaften utfører den siste spaltingen av næringsstoffer i maten. Næringsstoffene er nå så små at de lett suges opp i tarmen. I tynntarmen er det tarmtotter på innersiden av tarmveggen. Tarmtottene gjør at overflaten inni tarmen blir veldig stor, som gjør oppsugingen av næringsstoffer svært effektiv. Hver tarmtott har blod- og lymfekapillærer som næringsstoffene suges opp i.

Fettet går i lymfen og resten av ns går i blodet. Alt blodet fra tarmen samles opp i en vene, portvenen, som fører blodet til leveren. her blir næringsstoffene bearbeidet før de sendes til alle cellene i kroppen. De næringsstoffene som ikke suges opp, går videre til tykktarmen. Tynntarmen er ca 3-4 m lang.

 

I overgangen mellom tynn- og tykktarmen er blindtarmen og er den første delen av tykktarmen. Blindtarmen har ett vedheng som kalles blindtarmsvedhenget (apendix). Det er der noen kan få blindtarmbetennelse, og da fjernes vedhenget.

 

tarminnholdet som er kommet til tykktarmen inneholder vann, salter og ufordøyde matrester, eks fiber. vann og salter suges opp i tykktarmen til blodet. De ufordøyde matrestene er viktig for tarmen fordi de stimulerer de peristaltiske bevegelsene i tarmen, som fører tarminnholdet videre i tarmen. Om tarminnholdet passerer sakte gjennom tykktarmen suges det opp mye vann - og man kan få forstoppelse.

Om innholdet passerer raskt blir det sugd opp lite vann og man kan få diarè. Mens tarminnholdet er i tykktarmen er det en kraftig bakterievekst av blant annet colibakterier. bakteriene bryter ned tarminnholdet og da dannes det tarmgass. Hvor mye tarmgass som produseres er avhengig av hvor mye, og hvilken mat vi har spist.

Bakteriene er også viktig for produksjon av vitamin k og b.

 

Til slutt kommer tarminnholdet til endetarmen. Det er da vi får avføringstrang. Om vi ikke da går på do, glir tarminnholdet tilbake i tykktarmen hvor det suges opp mer væske. Det er ikke lurt pga forstoppelsesfaren. Endetarmen lukkes av to ringmuskler. Den ene er viljestyr, og den andre er ikke. Avføringen består da av ufordøyde matrester, vann, salter, slim og gallefargestoff. Daglig mosjon, mye drikke og nok fiber er viktig for regelmessig avføring.

 

Leveren er ikke en del av selve fordøyelseskanalen, men er likevel en del av fordøyelsessystemet. Leveresn porduserer galle, bearbeider næringsstoff, bryter ned giftstoffer, bryter ned røde blodceller og er samtidig lager for glykogen, jern og vitaminer...

 

 

*Puh* Dette er bare det jeg kan i hodet. Orker ikke lese mer!!! Noe som er feil, eller har jeg glemt noe nå?

[Gjest]

Hey, jeg grå BARE VG1 altså, her lærer man ikke sånt! Kun basic'en!

[Gjest]

Haha, kan ikke alt dette, meeen!

 

Den etser ikke bort magesekken pga slimhinnen som er på innsiden der!

 

Maten bruker ca 16 timer fra inn til ut! =)

 

Når vi spiser for mye, blir vi kvalm, eller bare altfor mett, fordi kroppen da sier fra at nå har den nok å jobbe med!

 

Vi fordøyer mais, men ikke hele. Mais er ett frø, og frø har som oppgave å forplante seg en annen plass enn frøets oppgave, noen frø er derfor så smarte å velge veien gjennom syr og mennesker - og får da forplantet seg ett godt stykke fra der den kom fra

 

 

[Gjest]

Igjen - jeg går bare vg1 ^^

[Gjest]

Hm, sikkert fordi du er allergisk:) Stoffene i blåskjell blir da dårlig akseptert av kroppen din en eller annen plass:) Siden det da er etter ett par timer vil jeg tro det er leveren som ikke liker blåskjell! =)

[gerd]

Bukspyttet nøytraliserer også tarminnholdet.

[Gjest]

thanx;)

*notere*

[Mariamin]

Ok, hva heter de forskjellige delene av colon?

[Gjest]

er det ikke bare blindtarmen og tykktarmen da? Pluss Apendix'en da?! Iiiiik :S

[Gjest]

Lillesøsteren min går VG1 nå, og hun kunne ALDRI ramset opp alt dette. Synes du er flink, jeg :-))

 

Et siste spørsmål: Hva er amylase? (Det fikk lillesøsteren min på prøve =p)=

[Mariamin]

Første del av colon heter coekum og det er den apendix er festet i.

Deretter er det ascendens, transversum og descendens, sigmoideum og deretter rectum, for så å munne ut i anus

Mye og mange navn å pugge:)

[Gjest]

Takk:P Trenger virkelig å høre det!!

 

Amylase? Syyynes å huske det er enzymer?! Som er i både spyttet og bukspyttet. Mm, tror egentlig ikke vi har lært noe om det, kun i en bi-setning:P

[Gjest]

Huff, jaa!

Jeg kan *heldigvis* med sikkerhet si at jeg slipper å pugge DE til i morgen

[Gjest]

Amylase finnes i spyttet, ja, og faktisk i spirende korn. Det spalter stivelse (polysakkarid) til monosakkaridet maltose (sukker). Ellers finnes fordøyelsesenzymet pepsin i magesaften, og det spalter proteiner (og ikke karbohydrater, som amylase).

 

Lykke til :-))

 

 

[♥binna♥]

InePetrine Snuppeline : du har ingenting å frykte på prøven. Hvis du kan alt dette ellerede på vg1 er du flink:)

[Gjest]

Taaakk!

 

Men blir så nervøs!! Føler aldri at jeg kan noe liksom...

 

Har noen lest gjennom det laaange svaret mitt her oppe? Finner dere noen feil, eller om det mangler noe MÅ dere si fra

[Gjest]

Ingen som vil hjelpe meg mer? =) I need help!

[Odine!]

Hvilken Ph har magesyre?