Hei, hvordan sa dere det til han?

[Anonym bruker]

Heisann, jeg testa posetiv idag etter 2 ukers misstanke..

Er ikke i fast forhold, og han som er bf har vel vert mer som en knullekompis i 5mnd nå og jeg har vel kjennt han i ca 6-7 mnd.

Det som slo meg først er hvordan reagerer han, hvordan fortelle han.. Jeg er ikke 100% om jeg vil beholde det, men jeg har tenkt si det uansett..

Noen forslag til hvordan jeg kan si det på en fin og rolig måte uten noe styr?

Nå tar jeg da utgangspunktet i at jeg er alene og blir det, jeg vet jo ikke hvordan han reagerer..

Håper på svar

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er i samme situasjon som deg. VI var heller ikke i noe forhold og grudde meg veldig til å fortelle det til BF. Jeg var også i sjokk over nyheten og prøvde å fordøye det selv..

Bf delte sjokket og han sa at han var ikke klar for å bli far nå. Han holder på med utdanning og vi var jo ikke sammen heller..

Men jeg sa rett ut at jeg var gravid og forklarte også hvordan jeg hadde det. At det var ikke en lett situasjon og hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre! Da forsto han litt hvordan det var på " den andre siden" liksom. Han ville helst ta abort og at jeg skulle heller jobbe med det etterpå!! Dumt sagt, men men.

Etterhvert ble jeg mer og mer sikker på at jeg ville beholde babyen. Jeg er nå 23 uker på vei og han begynner å bli vant til tanken. Vi har diskutert babynavn og han har fått ul bilder som han skal vise foreldrene.

Jeg er nå innstilt på å bli alenemor, men tror det er veldig viktig at dere snakker åpent og forståelsesfullt med hverandre. Hva er rett måte å reagere på?! Hvis du velger å beholde er jo det beste at mor og far har en bra dialog og kommer godt overens!

Ønsker deg lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Da var det sakt.

Jeg ba han ringe meg, han er bortreist så jeg hadde jo ingen annen mulighet akkorat nå.. Sa bare det at mensen hadde ikke kommet denne måneden og da forsto han de med en gang, så sa jeg hadde tatt test og at den var posetiv..

Synest han tok det veldig bra, han var helt rolig og sa det som det var: at han var ikke klar for å bli far nå, og skulle jo abselut ønske det var med ei som han var sammen med.. Men til slutt sa han jo at dette var mitt valg og han hadde vel ikke så mye si..

Jeg er selfølgelig interessert i å høre hva han har å si om saken.. Det handler jo ikke bare om meg og den inni meg, det er jo hans unge og.

Når han kommer hjem skulle vi møtes og snakke om det litt, så tar vi det derifra.. Den stunden vi har kjennt hverandre har vi snakket bra ilag hele tiden og har igrunnen veldig like meninger om ting, så jeg tror igrunn det ikke blir noe problem.

Skal til legen på fredag, er vel en fordel å finne ut hvor langt jeg er på vei