Vond klump i maven.......

[Mamma`n til Ole Kristian]

Da var jeg til min andre tidlige UL i dag, ut fra de første begregningen skullejeg være i begynnelsen av uke 8 nå, sånn ca. Var på UL for to uker siden da så vi plommeposen og noe smått inni.

 

I dag så vi fortsatt plommeposen og fostervann, men ikke noe hjerteaktivitet. Legen sier jo at muligheten for at jeg er kortere på vei er tilstede. Siden vi mistet en gutt i uke 19 i februar, følges jeg veldig nøye opp på sykehuset. Hun sa jeg skal komme tilbake til søndagen da hun har vakt. Sa at om alt er bra skjer det mye på disse dagene fram til søndag.

 

Men kjente når jeg satt der at jeg ble helt lammet av engstelse og bekymringer. Vil jo helst høre at alt er bra, og alt følger boken. Og det gjør det jo også kanskje, bare at jeg er kortere på vei. Men å si dette til sitt eget hode slik at den slår av denne kvalme bekymringsfølelsen, nei det er ikke lett. Husker fra første svangerskap at første undersøkelse hos lege viste nesen to uker lengre enn det viste seg og være. Så jeg håper selvsagt på det nå også.

 

Men hvordan skal jeg få disse dagen til å gå frem til søndag, ja det er mer enn jeg kan forstå. Prøver og tenke positivt, og jeg får jo ikke gjort noe med det. Mn har mange graviditetssymtomer, og det er jo en trøst.

 

Puuuuuuuuu nå fikk jeg tømt meg litt, prøver å bli herre i eget hode her.....

[Linsy&snart 2prinsesser]

Skjønner at du har det tøft nå... Men ta livet HELT med ro, gjør ting som du blir glad av..og tenk på gode ting. Vet det høres ut som en klisje, men jeg har også hatt masse problemer med å bli gravid samt en SA, og var bekymret helt frem til uke 16-17.. Men tok imot sykemelding og har slappet totalt av. Bare vært rugekasse mao.. Jeg har latt alt annet enn kroppen min seile sin egen sjø. Nå bare gleder jeg meg!

 

Lykke til!

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Tusen takk for et hyggelig innlegg:) Skal gjøre så godt jeg kan og tenke positivt:)