Tanker fra gravid 65 modell:-)

[Gjest]

Jeg er 43 år, blir 44 før jeg blir mamma til nr 4:-). Min samboer og jeg hadde ikke planlagt dette svangerskapet, men jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt " det hadde hvert kjempe fint å få et barn sammen". Vi har ingen barn sammen men hver for oss. Nå er jeg jo 43 år og tanken på å gå igjennom noe så stort som et svangerskap skremmer meg, tanken på å få et fantastisk lite barn sammen med min kjære skremmer meg ikke. Jeg ante at jeg var på vei da jeg ventet mensen tre dager over tiden og fikk positivt på testen. Nå har jeg termin 12 januar:-) Jeg ble overasket, glad og lei meg på en gang. Mange tanker meldte seg som, klarer min kropp dette, blir jeg kjempe sliten denne gangen, alt forandres, hvordan takler vi dette sammen,,,ja mange spørsmål. Jeg er frisk og rask, holder meg godt sies det, er utadvent og positiv:-) men 43 år og gravid. Sutrer ikke for det er jo fantastisk:-) Tenker på om alt er iorden, modne gravide har større mulighet for å få barn med Downs, har lettere for å få komplikasjoner underveis ol. Dette er ting jeg leser og forholder meg til, men man håper alt går bra.

 

Hvis det er noen i samme båt der ute, noen som vil dele noen tanker er det bare å sende noen ord.

 

 

[Ruska67]

Gratulerer - så hyggelig! Jeg er 42 og både min samboer og jeg har barn fra før - men ikke sammen. Jeg gleder meg veldig nå. Er 21+5 med termin 25. september. Har tatt fostervannsprøve og fått positive tilbakemeldinger; vi venter en kromosomfrisk gutt! De andre barna er glade og fornøyde og stolte over at det skal komme en liten baby i familien. Selv synes jeg det er fantastisk å skulle få en liten baby å pusle med igjen - 10 år etter forrigemann!

 

Jeg har hatt de samme tankene som du skisserer, og jeg tror ikke jeg slappet ordentlig av før etter resultatet av fostervannsprøven kom i posten - men det er verdt det!

 

Lykke til!!!!

[gravid 67 modell:-)har født]

hei Gravid 65 modell.

Først av alt: Gratulerer så masse!!

Jeg er en gravid 67 modell, og forstår veldig godt det du skriver. kjenner meg igjen i mye av det.

Vi hadde heller ikke planlagt dette svangerskapet. Tvert i mot var vi vel egentlig innstilt på at vi var ferdige med produksjonen. Har 2 felles barn på snart 20 og 17.

Så det var ikke gleden som meldte seg først hos meg da jeg fikk positivt utslag på graviditetstesten i starten av påsken... Det var sjokk, redsel og usikkerhet som kom først. Samt litt angst i forhold til hvordan selve svangerskapet ville utarte seg. Ville jeg klare det?

Mannen min ble veldig raskt positiv og energisk omkring det lille i magen, men jeg på min side har trengt mye tid til å fordøye og forstå. Vet faktisk ikke om jeg helt har forstått det ennå.

Men det er deilig å kjenne at de litt negative tankene har byttet plass med forsiktig glede, spenning og nysgjerrighet i forhold til barnet i magen.

"Angsten" for svangerskapet er fortsatt tilstede, og jeg har fått en dårlig start med kraftig luftveisinfeksjon som ikke har lyst til å slippe taket kombinert med astma. Har derfor vært delvis sykemeldt i en periode. Lurer kanskje på om jeg faktisk er litt bedre i dag:-)

 

Jeg har termin 3. desember, men regner med at det vil bli keisersnitt ca 2 uker tidligere. Blir nok derfor et mid-november barn.

 

Har nå begynt å fortelle omverdenen om omstendighetene, og alle har først reagert med sjokk og deretter med masse glede og oppmuntring. Våre store "barn" synes dette er kjempemorsomt. Og datteren vår blir vel nærmest som en reserve mor å regne.

 

Jeg tror også at gleden og spenningen vil øke i takt med at magen vokser, babyen begynner å gi livstegn fra seg og den vinker til oss fra ultralyd.

 

Jeg er egentlig ikke så bekymret for at barnet ikke skal være friskt. Har tatt duotest, og skal på ultralyd i neste uke - så da får jeg jo en indikasjon på hvor stor risiko vi løper for at barnet skulle ha et alvorlig handicap/kromosonfeil. jeg tenker at dersom duotesten er grei nok, ønsker jeg ikke morkakeprøve eller fostervannsprøve. Mannen min ønsker nok egentlig en forsikring. Så vi får ta en vurdering når vi får svarene. Er jo en risiko ved selve testene også.

 

Dette ble et langt svar... hadde plutselig så mye på hjertet.

Håper at det går bra med deg, og at du får et problemfritt og herlig svangerskap! Vi går en spennende tid i møte:-)

 

masse hilsner og lykkeønskinger

 

[JenteOgGutterMamma!]

Hei og GRATULERE sa masse! :-))

 

Er selv 67 modell og gravid i uke 27+6! :-)

Dette var en planlagt graviditet slik som dei andre 4 så det var ingen overraskelse da testen viste positiv! ;-)

Men man er jo litt mere bekymret når man er mer moden, men det pleier som regel å gå bra! :-)

Var i Tronheim på St.Olavs og tok duotest og UL i uke 12+3, og alt såg fint ut! :-)

Fikk 99.4% på at babyen er frisk og velskapt, så da droppet vi fostervannsprøven, noe legen oppi der sa var fornuftig! :-)

 

Har i dette svangerskapet hatt litt mere bekkenplager enn tidligere men ellers så har også dette svangerskapet gått kjempefint så langt! :-)

Har vært kvalm fra uke 6 - 17, men pleier å være kvalm dei første mnd, så det var nokså likt som da jeg var yngre!

 

Såå godt å se at det er flere som er eldre enn meg som blir gravide, ønnker nemlig å prøve på en til, så fort som råd før vi blir for gamle, så vi har faktisk bestemt oss for å droppe prevansjon etter at h*n blir født! ;-)

 

Klem og lykke til! :-)

[Irene Adler]

Kjenner meg veldig godt igjen i ALLE tankene dine, januar-barn.

 

Er 44, 45 før barnet blir født i oktober. Dette er mitt første og heller ikke planlagt. Tanken på å være 44 og gravid er skremmende. Tåler kroppen min dette? Blir jeg sliten? Alle forandringene; at livet tar en helt annen retning, mange eksistensielle følelser og tanker melder seg. Jeg står foran en stor omstilling.

 

Har også kjent en del på at dette er ikke virkelig; dette skjer ikke meg; ja rett og slett ta inn over meg at jeg er gravid i en alder av 44.

 

Mannen min er 39, snart 40 og er helt over seg av lykke; han spøker med at å bli pappa i en alder av 40 er hans 40-års krise:D

 

Har tatt tidlig UL og duotest, så vi vet at barnet høyst sannsynlig ikke har kromosomfeil, så den bekymringen er lagt bort.

 

Jeg jobber med alle tankene og følelsene og lansomt begynner omstendighetene å synke inn; bli mer virkelig; i takt med at vi forteller det til flere og flere. Møter bare glede og lykkeønskninger fra alle kanter.

[Gjest]

Hei og takk for svar:-)

Jeg gratulerer alle dere så mye med barn i magen!!

Til dere, morsomt å høre fra noen som er på min alder, vi får holde kontakten.

Jeg bor i Oslo, så om det er noen som ønsker mer kontakt etter hvert så hadde det hvert kjekt om man finner tonen:-)

 

Jeg har ikke tatt noen duotest men skal til legen den 28 mai, da er jeg 8 uker på vei. Vet ikke når man tar en slik test, men sikkert ikke så lenge til.

 

I min tilstand akkurat nå, kjenner jeg meg veldig trøtt, tenker bare på å legge meg. Normalt og vet at det kommer bedre tider.

 

Ha en fin fin tirsdag.

[Gjest]

Til lykke med nummer 5 i barneflokken, du er jammen flink. Joda jeg skal selv ha nummer fire og er også flink. Morsomt med mange barn, tenker noen ganger på at hele mitt voksne liv har gått med til barn og barn, men det er ingen klage. Tror man holder seg sprekere med små barn, tross alt.

 

Fortsatt lykke til:-)

[40 år...]

Hei!

 

Tanker har man mange av om dagen ja.

Jeg er 40 år og har termin i starten av januar.

Men fortsatt går jeg og undrer...er dette riktig eller ikke..? Skal jeg beholde eller ikke? Det er fryktelig vondt.

For jeg kjenner på kroppen tegn på gravid,samtidig kjenner jeg ikke så mye. Jeg er mega trøtt enkelte dager og kunne sikkert sovnet stående ;.) brystene er ømme,er litt svimmel..og koker inne i mellom,blir så varm!

Jeg og kjæresten min har det kjempe fint...vi trodde ikke han kunne få barn pga ulike ting,så dette var ikke planlagt.

Vi har tilsammen 4 barn,2 hver..i alderen 12-22...bare mine to på 12 og 15 som bor med oss.

Vi har ikke sagt noe til noen enda...vært på en tidlig ul...skal ta kontakt når jeg vet hva jeg ønsker.

Føles så fint å være gravid...er så redd jeg skal angre på abort.Så her går jeg og tenker...konfirmasjon på søndag...

[JenteOgGutterMamma!]

Hei! :-)

 

Gratulere med graviditeten! :-)

Vil bare si at det er kjempekoselig å gå gravid selv om man er 40+ og jeg vet at du ikke kommer til å angre en dag hvis du velger å beholde det lille nurket som nå vokser inni deg! :-)

 

Men jeg kan ikke komme å si hva du skal eller ikke skal, men vet bare at jeg aldri kunne ha tatt abort selv!

 

Har ei veninne som tok abort da hun var 17 år, og hun har angret hver dag siden, hun har det veeldig tøft rundt den datoen hun tok abort, slik har det vært nå i 13 år nå selv om hun i ettertid har fått 3 barn til!

 

Klem og lykke til! :-)

[Gjest]

Kjære deg:-)

Vi har måttet tenke skal "bære eller la være" vi også, dette fordi man vet man er bundet til pensjonisttiden tiltrer, har store barn fra før og velger en vei i veikrysset. vi bestemte oss for å tenne disse tankene høyt fordi de krevde å komme fram. Det er viktig å kommunisere godt rundt dette valget fordi vi vet det ikke er en bagatell som man kan si "jaja det ordner seg nok" til. Når man tenker slik blir man bedre istand til å komme nær kjærnen i hva man egentlig vil,,,og begge skal ha sin mening i fortsettelsen. Hva hvis osv: Underveis får man svaret. Husk at livet er ikke slik som i nuet neste år eller om ti år, vi klarer det vi har bestemt oss for og vi må venne oss til å se den lyse siden av en sak også når vi står oppe i en fortvilet situasjon.

 

Lykke til med et veloverveid valg:-)

[mumagain jan10]

Hei, januar-barn - Jeg leste innlegget ditt, og følte for å svare, da det ser ut som om vi har mange likhetstrekk mht hvor vi er i livet. Jeg er også 65-modell, gravid med nr 4 (termin ca 21. januar 2010) og blir 44 år før neste fødsel. Bor i Oslo.

 

Har gutt på 14 og jente på 10 fra forrige ekteskap, og gutt på 3 med min nye mann. Vi har prøvd å bli gravide i nesten ett år denne gangen, før'n satt. Nå gleder vi oss veldig over at vi har klart å lage en liten spire til, og håper alt er bra. Vi skal til tidlig UL neste fredag, og henvises videre til duo-test (altså hvis alt ser bra ut på UL).

 

Vi har også vurdert for og imot mht flere barn nå som vi tross alt har nådd en ganske moden alder (mannen min er også 65-modell), men vi føler oss egentlig ganske unge, og synes det er koselig med stor familie .

 

Håper vi kan følge hverandre framover, - koselig når så mye er likt!

 

 

 

[Ruska67]

Det er så godt å lese om alle kommende mammaer over 40 - og jeg håper vi kan følge hverandre fremover selvom terminene er forskjellig. Det hadde vært hyggelig med et treff etter hvert for de av oss som bor i Oslo-området.

 

Lykke til videre alle sammen:-)

[oldmother]

Hei!

jeg hadde akkurat samme tanker, da jeg skjønte at jeg var gravid i en alder av 45 år. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg har 2 barn fra før på 8 og 13 år, men min nye samboer og jeg hadde ingen.

Derfor ble vi jo også veldig glade for at vi på "overtid" ble gravide sammen.( kanskje dette her kunne gå bra, etter 2 aborter i en alder av 41 og 44 år.

Jeg gikk raskt til legen for samtale og genetisk veiledning, og etter alle prøver var tatt, dvs morkakeprøve og ultralyd kunne vi begynne å glede oss til barnet en gutt.

Nå er jeg 36 uker på vei med termin 22 juni. Formen har vært ganske grei til nå. Har jobbet full stilling til for 2 uker siden, da fikk jeg 20 % sykmelding.

Synes forsåvidt ikke at denne gravididteten har vært verre enn de andre. Har trent, spist sunt og ikke gått opp så mye i vekt.Har egentlig hatt de samme små plagene som kynnere, litt bekkenplager,og litt dårlig søvn.

Føler meg ung , så nå legger jeg alderen bak meg, og gleder meg veldig til å bli mor, sammen med resten av familien, dvs samboeren og mine 2 døtre.

Det eneste som blir litt rart med å få barn igjen, er at man er alene om det i vennekretsen. Mine venner fra før er ferdig med så små barn, så det blir jo et nytt liv. Besteforeldre begynner også å bli gamle, så veldig mye hjelp der får vi ikke heller. Søstrene kan jo trå til etter hvert heldigvis.

Håper også jeg treffer andre i samme situasjon som man kunne bli kjent med. feks i dette forumet som bor i Oslo vest, Bærum.

:-)

 

Lykke til!

 

 

 

[Gjest]

Hei

Nå er jeg i begynnelsen av 8 uke og er ennå litt nervøs pga spontan abort, duo test og alt det der. Skal til lege når jeg er i 8,2samtidig har jeg jo kommet fram til at det får gå som det går fordi naturen og kroppen vår er fantastisk slik, det som ikke er og blir levedyktig skal bort. Tenker på at det ikke er så lurt å legge "kattunge følelser" i det men se realiteten i livet.

 

Jeg er optimistisk og kjenner at alt er trygt og riktig. Mye kvalm men ikke oppkast, bare en snikende kvalme som kommer og går. Er kvalm etter hvert måltid. Det er også mye jeg ikke orker å spise nå, bytter matretter ofte og tenker "nå vil jeg ikke ha det der mer", så er det noe annet neste gang. Liker friske og litt syre frukter og frukt juice, salater og fisk:-)

 

Det som rører seg i hodet er jo så mye at man av og til må ta seg sammen.

 

Ha en fin dag:-)

[Gjest]

Hei

 

Fint ¨følge hverandre og ja la oss holde kontakten:-) Kan dele tanker i den fasen vi er i. Vi har termin i januar 2010 både du og jeg, artig å følge med:-)

 

Ja vi føler oss også unge, er glad i turer på flellet, båtliv, forundelige opplevelse med store og små, reiser mm. Det vi konsentrerer oss om nå er oppussing av vårt gamle hus, skal bli fint, men tar tid.

 

:-)

 

 

 

 

[Miss Elizabeth Bennet]

Hei!

 

Jeg er født i 1960, og har termin med nr 5 imorgen. Jeg fikk nr fire for to år siden, og har faktisk på mange måter følt meg sprekere i de to siste svangerskapene enn i et par av de forrige. Selv om jeg første gang var bare 19.

 

Så jeg tror rett og slett at om kroppen kan bli gravid, kan den ordne opp i svangerskapet også. Klart det er slitsomt akkurat nå på slutten, men det var det så vidt jeg husker i alle de andre svangerskapene, så det er ikke noe nytt.

 

Stå på, det går bra!

[Gjest]

Tusen takk for oppmuntring og tenk at du er 49 år og venter nummer 5:-) Du har kanskje født nå?

Jeg blir imponert og det får meg til å stå på.

 

Lykke til