Arvelighet?

[Anonym bruker]

hei. Har fått barn med en mann som har to brødre med AD/HD og han har aldri selv blitt utredet men tror han også har diagnosen. Jeg tror også det. Jeg lurer på hvor sannsynlig det er at datteren vår får diagnosen også. Noen som vet? Lurer også på når man merker "symptomer". Vet det er tidlig men synes hun sover utrolig lite på dagen. Kan være en time noen ganger og hun er 6 uker gammel. Kan dette være et "tegn"?

[Anonym bruker]

nei er ikke et tegn! har selv et barn som ikke sov på dagtid fra han var 2 uker. jeg har adhd, men ikke han!

 

min andre sønn sov "aldri" mere enn max 3 timer sammenhengende til han var 3 år. sov ikke en hel natt før han var 7 år!

 

fra sekunde han kom ut av magen har han vært urolig!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har flere slektinger med ADHD, og er på vei inn i utredning selv.

 

Min eldste har ADHD, men sov mye og godt som baby. Det var først ved 4-årsalder at bhg så "ting";)

 

Mitt andre barn sov utrolig korte preioder på dagtid som baby. Har ikke ADHD.

[Anonym bruker]

Eg oppfatter adhd som svært arvelig. Har selv diagnosen, det samme har begge brødrene mine og min mor.

Kan ikkje sei det med sikkerhet men har hørt at vist ein av foreldrene har adhd er det 80% sannsynlighet for at barnet får det.

[Kufiolilla]

Sannelig ikke godt å si... ADHD kan slå ut på så mange måter. Jeg synes det er rart å tenke på, når jeg ser på min to år gamle sønn, i harmonisk lek med andre barn, eller fordypet i sine egne ting... Han er så rolig, blid og behagelig, de barnehageansatte er helt over seg over hvor "fin" han er... Likevel har han mest sannsynlig adhd han også. Det er jo gruelig arvelig ja... (jeg har det)

 

Slik var jeg også som barn, tidlig ute, rolig, konsentrert og harmonisk. Alt gikk skeis senere i livet, når jeg ikke lenger kunne surre rundt i min egen verden, i mitt eget tempo og etter eget ønske. Så diagnosen ble ikke stilt før jeg var tredve. Men jeg ser jo at den har vært der hele tida, og på meg var søvnproblemer hovedproblemet i barndommen. Og gutten min surrer mye med søvn han og.

 

Som sagt slår det så forskjellig ut, og man trenger ikke bekymre seg før det oppstår virkelige problemer. Vi som er klar over adhd i familien er imidlertid så heldig at vi har sjansen til å få tatt tak i problemene før det går for langt. At det ikke skyldes på latskap f.eks dersom det oppstår trøbbel på skolen. At vi er obs selv når det ikke nødvendigvis oppstår det helt typiske sykdomsbildet.

 

Masse lykke til! )