Gå til innhold

Skulle ha tatt abort i oktober 2008


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg skriver til tvilerne.

I slutten av oktober 2009 var jeg på sykehuset for å få utført kirurgisk abort. Da sykepleieren skulle sette inn veneflon på meg, så fant hun ikke en passende blodåre. Hun gav opp, og gikk for å hente en mer erfaren sykepleier. Mens jeg lå der og ventet, fikk jeg liksom et klart syn. Jeg så meg selv ligge i helt lik sykehusseng som den jeg nå lå i, men med en liten pike pakket inn i rosa helseteppe ved siden av meg. Jeg kunne også liksom kjenne lukten av nyfødt barn. Resolutt kledde jeg på meg og gikk ut. På veien traff jeg legen som skulle operere meg, og jeg sa at jeg hadde trukket meg. Da klappet han meg på skulderen.

Nå sitter jeg her og har noen få dager til termin. Det er en pike jeg bærer på. Jeg er glad jeg til slutt valgte som jeg gjorde, men det var ikke lett. Lykke til alle som har valgets kval!

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

I juli 2008 opplevde jeg det samme som deg. Skulle ta en medisinsk abort i uke 9, fikk pillen i hånden og sykepleier sa jeg kunne svelge den nå... Plutselig gikk det opp for meg at det var ikke dette JEG egentlig ville. Alle andre synes dette var det eneste riktige, situasjonen jeg var i var ganske håpløs....men jeg innså at jeg kunne ikke gjøre dette for å være "snill pike" overfor andre. Så jeg la pillen fra meg sa jeg trengte mer tid og gikk ut, men valget var tatt der og da.

Nå sitter jeg her med en nydelig liten jente og er veldig glad for at jeg ombestemte meg den dagen. Det var det som var riktig for meg.

 

Mine tanker går til alle dere jenter som sliter med valget dere skal ta eller har tatt. Gjør det som er riktig for deg, ikke hør på andres mening og synsing om hva DU skal gjøre. Prøv å finne den lille stemmen inni deg som forteller deg hva som er det beste for deg. Enten den sier abort eller beholde er det viktigste at den er DIN.

  • 2 uker senere...

Jeg skulle også som deg ta det vanskelige valget i oktober 2008. Abort eller ikke.... BF ville ikke ha barn. Men til syvende og sist visste jeg at valget var mitt. Jeg valgte å beholde. Så nå sitter jeg her og venter på å føde en liten pjokk i løpet av de nærmeste dagene. Selv om BF forlot meg/oss. Jeg har heldigvis fått masse støtte av familie og venner for valget jeg har tatt. Og må si at jeg ikke angrer et sekund på det valget jeg har tatt. Selv om jeg vet at det kan bli tøffe dager, så vet jeg at de gode kommer til å veie opp mot disse.

 

Lykke til!!!!!!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...