Min fødselshistorie - lang og detaljert

[såpebobledama]

Den 6. ble jeg innlagt etter en overtidsundersøkelse. Elleve dager overtid,var det da. De så at det var modent, og slimproppen var gått om natta. (det så jeg faktisk selv,da det skjedde.)

 

De ga meg medisin, fikk en del rier,men pga jeg kun hadde sovet i 30 min den natta, så sovnet jeg på sjukehussenga,og da jeg våknet,var riene gått over.

 

De bestemte seg for å sette meg i gang. De tok vannet,etter litt prøving. Hinna var rett og slett som en murvegg. Hadde 3cm åpning.Fikk pressrier,og spydde som en gris.

 

Så fikk jeg riefremmende drypp,og det økte til 4cm, men fikk noen sinnsykt sterke rier,og pressrier. Det er det skumleste jeg noen gang har opplevd. Selv om jeg tok lystgass, og det tok av litt for smertene, så var det utrolig skremmende å miste kontrollen over sin egen kropp på den måten. Det presset, og jeg presset,uten å kunne stoppe det. Selve lystgassen gjorde meg veldig sløv og borte, ble nummen i ansiktet (som hos tannlegen), og har trodd ting har skjedd som ikke har skjedd.

 

Som for eksempel,jordmor anbefalte meg epidural,pga smertene og pressingen. da de skulle få meg til å sette meg opp, var jeg overbevist om at vi krangla i en halvtime om det,men jordmor og typen min sa at jeg satte meg bare pent opp,så den krangelen har vært inni hodet mitt tydeligvis.

 

Epidural var ekkelt å ta,jeg var redd,selv om jeg var langt borte, men smertene forsvant når jeg fikk det. Og takket være den,klarte jeg å pustepese meg igjennom pressriene uten å presse. Etter det pustepeset jeg og jobba i fem timer,fikk også akupunktur,men da de så at det fortsatt bare var 4cm, og at fosterlyden ble veldig lav,så sa de at de måtte ta keisersnitt,for det var beste for babyen.

 

Klokka ni bestemte de det,og 21:24,ble hun røsket ut av magen på meg. Akkurat det var ganske skummelt, de lydene og at hele bordet rista når de dro,og sånt. Men hodet hennes var festet,så de måtte nesten det.

 

Da de dro henne ut,viste det seg at fostervannet var blitt til en grønn,gjørmete grøt og det var virkelig på tide å få henne ut derifra.

 

Hun veide 3450g og var 50cm når hun ble født,den 7.,nå har hun gått opp. <3

 

Med tanke på angsten min og sånt, så var det mest før og etter det plaget meg, pga noen av de ansatte ikke var så flinke til å lukke dørene etter seg,og mitt rom var like ved dagligstua.

 

Selve fødselen var en helt fin opplevelse, pressriene var det skumleste.

Nå har blodtrykket mitt gått fint ned, men det har blodprosenten min også, så tar jern.

 

Takk for all støtte her inne

Klem!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Gratulerer så mye med jenta:) Jeg har aldri født før, så jeg vet ikke hvordan det føles, men høres ikke spesielt behagelig ut. Men det er vel ingen hemmelighet;)

 

Hadde du angst før? Jeg har litt angst nå jeg, men den har redusert seg betraktelig heldigvis. Godt å høre at du opplevde fødselen som fin, det gjør at jeg også blir mindre nervøs Hører jo så mange skrekkhistorier.

 

Kos deg videre

[Gjest]

Hei Marielle23!!

Gratulerer så mye med babyen!!! Du har hatt en tøff fødsel og derfor synes jeg at du har vært kjempeflink og svært tøff!! Det er alltid tøffere å bli satt i gang, enn om ting starter av seg selv.

Ble glad når jeg leste at du sitter igjen med en fin opplevelse tross alt. Hvis du noen gang har lyst på en lillebror eller lillesøster til datteren din, skal du vite at neste gang behøver ikke dette å gjenta seg og du kan få en mye lettere fødsel )

Lykke til med babyen! DET ER NÅ DET STARTER!!! )

[såpebobledama]

Angsten min har redusert seg betraktelig nå ja, men er uvant med all oppmerksomheten en sånn liten baby fører med seg.

Må bare takle det,for hennes skyld. Og det går fint

Nå har jeg liksom fått en følelse av hvordan en fødsel kan foregå,da blir ikke neste så skummel.

Har tenkt som så at når jeg først har fått en baby,kan jeg like godt få flere

 

Har ingen vonde minner fra fødselen. Eneste med alt styret,men det er jo ikke sikkert det blir så mye styr neste gang