Kommer han noen gang til å kunne slutte?

[Anonym bruker]

Hei!

 

For 3 år siden traff jeg en kar på byn. Ikke helt den ideelle måten å treffe noen på, men det var full klaff med en gang vi la øynene på hverandre.

Han overrasker meg til stadighet, med hvor fantastisk han er. Intelligent, snill, kunnskapsrik, god, morsom, omsorgsfull… Rett og slett drømmemannen min!

Jeg traff han ca et halvt år etter at han var separert, noe som heller ikke er ideelt, men det gikk som det gikk. Og i begynnelsen dro vi mye på byn/fest sammen. Gjerne i forbindelse med restaurantbesøk eller lignende. Vi hadde det alltid moro. Lo hele tiden, danset sammen, og dro hjem fnisende og klående i taxien.

 

Men så skjedde det noe.

Jeg la fort merke til at han drakk mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Det var beruselse 2-3 ganger i uken, og så øl hver kveld ellers (5-6 stk).

Men jeg tenkte igrunn ikke noe over det der og da, for jeg er vandt med folk som har et litt annerledes drikkemønster, med ølkos hver kveld, osv.

Så etter noen måneder ble vi samboere. Jeg flyttet inn til ham. Vi var nyforelsket, pusset opp huset og hadde det supert sammen.

 

Derimot så gikk det ikke land tid før drikkingen begynte å plage meg.

For den morsomme, fantastiske mannen som jeg opplevde ham som når han var full, han forsvant.

I stedet dukket en arrogant, bedrevitende, frekk og motbydelig kar opp, hver gang han drakk seg full.

Og dette ble fort veldig ubehagelig når vi skulle på fest blant venner for eksempel . Eller det som verre var, når vi dro i familieselskap/bursdager som serverte alkohol.

Da skal han korrigere absolutt alle. Alle er teite, og alle sier bare teite ting. Noe som han må kommentere, høylydt. Jeg har hatt lyst til å krype ned i et hull i gulvet SÅ mange ganger…

Sånne ting har vi begynt å unngå. Med andre ord, vi er blitt veldig usosiale.

Derimot har jo ikke drikkingen hans roet seg av den grunn. Han har visse uker hvor han blir motbydelig full HVER dag, 7 dager i uken. Begeret mitt ble fullt når han begynte å bli frekk mot meg. Når alt jeg sa plutselig ble teit, jeg ble teit og han kunne ikke ramse opp nok ting som irriterte ham med meg. Dette skjedde spesielt når jeg gav ham stikk om at jeg ikke orket å være i samme rom som han når han var full og sånn som dette. Da fulgte han etter meg og måtte på død og liv rettferdiggjøre seg selv med å stikke med meg noe han ikke likte…

Han blir som en bortskjemt unge, rett og slett.

Jeg har lagt meg så utrolig mange ganger, gråtende… Da blir han stille, og legger seg til å sove.

Og hver morgen før han drar på jobb (ja, utrolig nok har han null problemer med å komme seg tidsnok på jobb, og attpåtil er han veldig flink i jobben sin…) har jeg kunnet lukte skammen hans. Men i starten var han for stolt til å si noe. Etter hvert kom det unnskyldende meldinger på mobilen. Som gradvis økte til ansikt-til-ansikt unnskyldninger…

 

Grunnen til at jeg gråter er fordi jeg blir så fortvilet. Fordi mannen jeg elsker og forguder, forsvinner når han drikker. Og han drikker ofte. Mannen som han egentlig er, forsvinner, og jeg blir rådvill.

Når han er edru, så er han en av veldig få. Det har flere kommentert, som kjenner ham, at han er alldeles fantastisk.

De dagene han er edru, de er himmelske. Det er så mye kjærlighet, og vi har en helt fantastisk kjemi.

Vi har snakket om bryllup, jeg har ring på fingen, men jeg tør ikke ta skrittet. Ikke når jeg kan gå fra å være en overlykkelig, nyforelsket frøken, til å få en kjempestein i magen med en gang jeg ser at han tar frem ølflasken, eller hva det måtte være av alkohol…

 

Han gjemmer spriten sin. ”Later” som at han drikker øl, men jeg lukter fort at det er ikke bare øl oppi de flaskene. Han ”spriter” dem opp med sprit, cognac eller hva han måtte ha for hånd.

Og det har skremt meg mange ganger. For det første dette med at han gjemmer det. For det andre det at han drikker på noe som må smake så vanvittig ille.

Han liker også å spise middagen sin kjempeseint, noe som jeg nå har fått inntrykk av er pga at han da blir fortere full, siden han da drikker på tom mage…

 

Jeg har jo innsett det for lenge siden, at ja… Min samboer er alkoholiker.

Men hva skal jeg gjøre? Jeg elsker han så utrolig høyt, og nekter å tro at mitt eneste alternativ er å dra fra ham. Jeg har snakket så mange ganger om dette med ham, at jeg elsker ham så utrolig høyt, men at drikkingen hans kommer til å ødelegge dette som vi har sammen. For jeg merker jo at det sliter. Det råtner opp grunnlaget vårt.

 

Jeg vet at han elsker meg, like høyt som jeg elsker ham, eller høyere. Og han har perioder hvor han prøver. Han sier at han selv ikke er alkoholiker, bare at han har et lite ”drikkeproblem”. Men når han rett og slett må gi opp etter en liten uke uten spriten… Hva kan vi gjøre da?

Jeg kan jo ikke tvinge ham til å snakke med noen, og få hjelp til dette.

Samtidig som at jeg vet at sånn som dette, kan ikke vi leve…

 

Noen som har noen råd?

Utenom den standard: ”Er du helt dum i hodet, gå fra ham, det finnes ikke håp!” Osv, osv…

Kanskje noen har vært eller er i en lignende situasjon?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon.

Kjæresten min drakk veldig mye, og var motbydelig full veldig ofte.

Var rett å slett slem og voldlig. Og fikk black out etter på.

Han innså nok ikke hvor stort problem han hadde før det hadde gått virkelig ut over meg, og det hadde vært andre vitner til hendelsen.

Jeg endte med en liten hjernerystelse på legevakta. Han husket rett å slett ingen ting, og jeg vet at han han har fått black out flere ganger.

 

Det hjalp ikke at jeg gjenntok og gjenntok dette flere ganger, han hørte rett å slett ikke på meg og trodde ikke på meg heller. Ikke før det var andre vitner, og hans kammerater fortalte han at han burde virkelig slappe av på drikkingen. I mange tilfeller er det noe vondt som ligger bak, altså en grunn til at han drikker så mye. Noe som er fortrengt. Prøv og se om dette er tilfelle.

 

Du kan faktisk tvinge han til å snakke med noen og få hjelp. Til en viss grad. Du må fortelle at han du har det grusomt og at du ikke orker mer av dette.Fortell hvor vondt du har det inni deg. Og at han har et stort alkohol problem som han må innse.

Fortell han at hvis han ikke gjør noe med problemet sitt, kommer du til å gå fra han. Selv om du elsker han.

Hvis han da velger alkoholen framfor deg, må du gå fra han.

Du kan ikke ha det slik.

 

Kanskje han forstår alvoret når du faktisk går fra han, og han skjønner hva han har gjort. Og ombestemmer seg.

 

Dette hjalp i alle fall hos meg:)

Håper dette hjalp noe