redd for å ødelegge underlivet på nytt..

[Anonym bruker]

Nå, 14 måneder etter forgje fødsel bynner jeg å føle meg "ok" nedentil. Helt OK er det jo ikke, har litt fremfall, buler liksom litt ut der nede, sliter med små lekasjer når jeg nyser - ja, knipe, knipe, knipe.. ,men jeg får det liksom ikke til lengre. Nå er det fire mnd til termin (to tette), å jeg gruer meg sånn.. jeg vil ikke gå igjennom alle disse underlivsplagene igjen. Det er nok ødelagt der nede. Det må bare ikke bli værre.

 

Jeg har lyst på keisersnitt. -Hvis grunnene mine kan være gode nok da.Har liksom fådd det for meg at det så å si ikke går an å få innvilget keisersnitt. :-/

[Anonym bruker]

Huff, så trist...

Men er du så sikker på at KS er løsningen uansett, da? Forandringene skyldes faktisk mest selve svangerskapet, ikke bare fødselen. Jeg har fått to tette (mellomrom på 17 mnd) og syns jeg er bedre i form "der nede" enn noen gang før!

 

Har et større barn også, og etter den første tok det mange år før jeg torde å bli gravid med disse to tette - nettopp av de grunner du nevner. Følte at underlivet var fullt av skavanker, at jeg slapp ut urin uten å ville det osv. Men nå etter tre stk, og de to yngste, som sagt, veldig tett på hverandre, føler jeg at skjeden er kommet "på plass" igjen.

 

Knip videre - det hjelper. Men å knipe mens man er gravid gir ikke så umiddelbar effekt eller så merkbar effekt som å knipe etterpå. Og ikke nøy deg med "ti minutter daglig" osv som du lærer hos jordmor. Knip ustanselig!

 

Når det gjelder f eks det seksuelle, så er det veldig mye å hente på å ikke sluntre unna trening. Mannen min har ikke "vokst" så vidt jeg veit, men han opplever min skjede som trangere enn før, og jeg opplever også samleiet som mye mer tilfredsstillende....;-)

[AO3]

Du skriver ikke noe om hva plagene kommer av, om det er etter store fødselsrifter eller om det har andre årsaker. Jeg tror du bør ta opp dette med jordmor/fastlegen, som sikkert kan henvise deg videre til gynekolog. Da får du forhåpentligvis den informasjonen, hjelpen og støtten du trenger, enten det blir på den ene eller den andre måten. Det er absolutt ikke umulig å få innvilget ks, men det kommer an på så mange ulike faktorer, og som foregående innlegger sier, det er ikke alltid det er den beste løsningen, heller. Hva som blir riktig for deg, bør kanskje du og gynekologen komme fram til sammen?

 

*klem*