Hasteks. mitt livs værste opplevelse...

[Mamma til Alexander f. 21 feb.]

Jeg hadde hasteks etter 23 timer i fødsel. Kom bare til 6 cm åpning.

Jordmor begynnte å lure på hvorfor åpningen gikk så seint, og begynnte og undersøke meg nedentil. Hun finner ut at hodet ikke har falt helt ned i bekkenet. Hun sender bud på fødselslege. De dytter på hodet for å prøve å få det ned. Da oppdager de at navlestrengen har falt ned og i klem mellom hodet til baby og bekkenet. Pulsen faller fra 140 til 50. De får veldig dårlig tid og jeg blir kjørt i kjempefart igjennom gangene opp til opprasjonssalen. Jordmor holdt hodet på babyen min oppe helt til de tok han ut. Det var mitt livs værste mareritt på vei opp til opprasjonsalen. Jeg var sikker på at gutten min kom til å dø.. Det var også et mareritt for den stakkars pappan og mamman min som sto igjen på fødestua uten å vite noe om hvordan det kom til å gå.

 

Jeg ble lagt i full narkose og gutten min greide seg heldigvis bra. Apgar var bare 3 når han kom ut. 8 etter 5 min og 9 etter 10 min. Han måtte bagges i 1 min etter han kom ut, deretter pustet han på egenhånd. Var slapp og blek, men kom seg fort. Han måtte være på intensiv avd. til dagen etter.

 

Når jeg våknet av narkosen var jeg helt fra meg, og ropte på babyen min. Samboer og mamma kunne fortelle meg at alt var bra, og at de hadde vært å sett på han. Jeg fikk ikke holdt han før 5 timer etter han var født... Fikk kun ned noen bilder av han etter 2 timer.

 

Nå sitter jeg igjen med en følelse av å være snytt for hele den fine opplevelsen det skal være å få et barn i armene etter å ha født. Det har blitt mange tårer, fordi jeg stadig tenker på fødselen.Jeg har så mange ubesvarte spm. Hvorfor gikk det slik. Er bekkenet for trangt ? Kommer jeg til å føde normalt neste gang ?

 

Har bestemt meg for å kontakte sykehuset for å få en gjennomgang av hva som skjedde.Det har dukket opp så mange spm. etter jeg kom hjem..

 

 

[prinsesse+spire]

Jeg hadde noe av samme opplevelsen, men morkaken min løsnet, og fikk hastesnitt med en gang. lillemor var ute 15 min etter at vi ankom føden! hun var også veldig slap og blek og måtte få hjelp med pustingen. jeg fikk ikke se henne før etter to døgn, og ikke holde henne før etter 4 døgn. min lille ble født i uke 33 og vi fikk i tillegg 2 uker på sykehus etter dette. jeg sitter igjenn med de samme følelsene, og har veldig mange vonde minner i forhold til "fødselen" og oppholdet på sykehuset. men hver gang jeg tenker på det, minner samboeren min meg på at lillemor faktisk er i livet, og at vi er verdens heldigste foreldre som har ei sund og frisk jente nå.... det kunne jo vært så mye verre!!! så nå prøver jeg heller å tenke at jeg er heldig som har henne her, istede for å tenke på hvor uheldig jeg var som fikk en så hard start på det å være mor!

 

[Mamma til Alexander f. 21 feb.]

Jeg tenker også på det at jeg har en nydelig og frisk gutt og at vi er heldige... Men de vonde tankene tar stadig en tur innom. Skal ringe barsel og få snakket med de. Få litt forklaring på nytt. Så får jeg håpe det hjelper meg.

[Lille_bo Gutt 07 og gutt 11]

Uff... Trasig opplevelse jah. Bra d gikk bra med dere begge tilslutt da! Hadde hasteks jeg og. Han lå på tvers med navlestrengen rundt halsen... Så d gikk fort her å! alt ok i dag da! Er nervør for evt neste fødsel. Er redd det skal gå samme veien da å! Men det vet man ikke før man prøver! Men denne gangen skal jeg forlange ul ved fødselen, for legen min sa at gutten lå me hode ned dagen før å han lå egentli i sete leie... så neste gang skal jeg rope høyere!!!

[Anonym bruker]

Uten å gå i detaljer om min helt for jæ**** fødselesopplevelse/akutt ks, så kan vi vel si at vi har en veldig lik historie. Jeg kjenner meg så godt igjen i hvordan du har hatt det etter fødselen. Mitt barn er nå over 1 år, så jeg tenker ikke like mye på det som tidligere, men de første månedene etter fødselen var grusomme. Jeg hadde angstanfall og mareritt og hylgråt for ingenting. Jeg anbefaler deg på det STERKESTE å søke hjelp av noen profesjonelle tidligst mulig, for å få snakket ut om denne opplevelsen. Det er så viktig! Jeg satt også med 1000000 spørsmål etterpå, men var dum nok til å ikke spørre om hjelp eller å få svar, så nå er jeg kommet i den situasjonen at jeg ikke kommer til å få flere barn. Tør ikke. Livredd for at det skal skje igjen.

 

Trist at noen skal få en slik opplevelse. Men glad alt gikk bra med dere til slutt da. Lykke til til deg og den lille.

[Mamma til Alexander f. 21 feb.]

Hei Anonym.

 

Det er absolutt ikke for seint for deg å få hjelp for fødselsopplevelsen din. Og fortrenge tanker/ følelser kan gjøre vondt verre. Det er viktig og få bearbeidet de, slik at det ikke kommer igjen senere i livet. Det er jo synd om man ikke har lyst på flere barn p.g.a. det.

 

Var på 6 ukers kontroll hos min lege og snakket endel med henne.

Hun sa at de som har opplevd slike fødseler får tett oppfølging i eventuelt senere svangerskap. Så det er jo en trøst.. Jeg kommer nok til å prøve igjen.. Har så lyst til å føde på normalt vis.. Har ikke lyst til å sitte igjen kun med tankene på at akutt hastesnitt er den eneste fødeslsopplevelsen jeg har hatt. Så prøver jeg å tenke på at sjangsen for at det skal skje igjen er minimal.

 

Men det som er sikkert er at de skal få undersøke meg grundig før en ny fødsel, og ha tid til meg når jeg kommer på sykehuset....

 

Håper du også søker hjelp for tankene dine, slik at du også kan prøve igjen

 

 

 

[Raych]

Hm, når jeg leste overskriften din trodde jeg at selve KS ikke hadde gått særlig bra, men det gjorde det jo tydeligvis:)

 

Ikke godt å sitte igjen med en slik følelse i etterkant av en fødsel, men heldigvis ble det jo oppdaget hva som var galt slik at de kunne få tatt snittet.

 

Jeg har hørt om flere tilfeller at navlestrengen har kommet i klem på den måten og det er jo en ganske alvorlig ting. Jeg vet ikke hva som gjør det, men den faller jo ned på en måte når hodet til babyen ikke sperrer veien.

 

Jeg ville ha tatt kontakt med stedet der du fødte og bedt om å få snakket med JM eventuelt legen som var til stede under fødselen din. Du fikk vel en slik samtale før du ble utskrevet også?! Spm kan dukke opp lenge etter fødselen, så du må ikke være redd for å ta kontakt med dem igjen. Journalen din er jo der.