Nå skal det jeg ikke vil skje.Legges inn på mandag

[b3011]

Har fått beskjeden om at det var 3 forskjellige hjertefeil og den ene var

såpass alvorlig at å avbryte blir det egentlig logiske riktige. Men hvem klarer vel å tenke logisk når alt man vil her i verden er å få dette barnet. Klarer ikke annet enn å føle skyldfølelse mot barnet mitt som aldri får muligheten til å få en kos fra mammaen sin mens han/hun lever.Har mest lyst til å bare rømme vekk, men det er også umulig. Fikk en anbefaling fra sykehuset om å se babyen og eventuellt gravlegge den lille. snufs....., men klarer ikke å sette meg inn i denne situasjonen. Jeg er 16 uker på vei. Har noen andre noen abefalinger eller råd å gi???

[*Dory*]

Så utrolig trist å høre. Jeg er veldig lei meg på dine vegne. Det du forteller drar meg rett tilbake til det som skjedde oss for litt over ett år siden. Gutten vår hadde ryggmargsbrokk og det hadde allerede samlet seg mye vann i hodet. Vi tok det umennesklige valget å avbryte svangerskapet. Jeg var 19 uker på vei, og ville ikke annet enn å rømme vekk jeg også. Vi valgte å se gutten vår etter fødselen. Jeg holdt det lille mennesket en stund i armene mine, og det var veldig godt for meg. Han var så fredfull. Jordmora lagde avtrykk av hendene og føttene hans på ett blått ark, og skrev på tidspunkt, dato, vekt og lengde. Vi fikk også ett bilde av han. Vi valgte å kremere han etter obduksjonen. Så gravla vi han sammen med bestefaren hans. Han har fått navnet sitt på gravsteinen. Selv om det var ubeskrivelig trist, vondt og tungt å se gutten vår, holde han, følge begravelsesbilen fra sykehuskapellet til kirken/krematoriet og gravlegge han, er vi i dag veldig glad for at vi gjorde det. Det har vært og er uvurderlig for oss i sorgprosessen å ha de minnene og ikke minst ha en grav å gå til.

 

Jeg kan ikke råde deg til å gjøre det samme som vi gjorde. Du (og din ev. partner) må finne ut av hva som blir riktig for deg/dere. Men jeg følte veldig for å dele vår erfaring, fordi innlegget ditt gjorde så inntrykk på meg. Håper vår erfaring kan hjelpe deg/dere noe.

 

Sender deg varme tanker.

 

[l86]

hei du...huff så trist å lese om deg og den lille...

Vi mistet jenta vår i uke 19 like før jul i fjord ble konstetert acrani på ordinær UL...Jeg var også veldig i tvil når det gjaldt og se barnet, ble spurt både før, under og etter fødselen...det var først etter den lille hadde kommet til verden at jeg faktisk lurte på om de ikke skulle spørre igjen snart, ville så gjerne møte babyen min..

Når du leser dette har du jo tatt din avgjørelse og uansett hva som er det rette for deg, tror jeg instinktene leder deg din vei..

 

føler så veldig med deg, en tung tid fremover, men håper litt støtte fra noen i samme situasjon kan hjelpe, har hjulpet meg...

 

Klem

 

 

[b3011]

Tusen takk for gode råd.Veldig trist å lese om deres opplevelser og sorger, men godt å høre at livet går videre. Har gått nesten 2 uker siden fødselen nå, men savnet og skyldfølelsen er fremdeles veldig stor. Jeg både såg og holdt den lille gutten min etter fødselen og det var både rart og godt.. Han var bare så liten.... Vi har bestemt oss for at han skal begraves ¨på minnelunden. Tror det blir godt å ha et sted å gå til når tankene alene blir for mye. Dette er bare så fryktelig tungt.. Klarer ikke helt å se fremover, men vet at en bare må. Godt å ha dette forumet og støtte seg til når dagene blir for tunge. Takk til dere alle..

 

En god klem og varme tanker tilbake..