Gjest Tale30 Skrevet 12. mai 2009 #1 Skrevet 12. mai 2009 Samboeren min var visst veldig smart som barn. Han kunne å lese når han var 4 år, og snakket engelsk da han begynte på skolen. Mange andre faktorer spilte også inn, men jeg har ikke alle detaljer. Han startet et år før på skolen, men kjedet seg fordi han allerede kunne alt de lærte. Resultatet ble at han falt utenfor, og han fant seg ikke til rette på skolen. Den dag i dag er han sykt smart til tross for at han ikke har lang utdannelse. Han husker absolutt alle detaljer, kan løse intrikate mattestykker selv om han aldri har studert matematik osv. Uansett.. Vi har en jente på 4 mnd. Hun har vært veldig klar i blikket og årvåken helt siden hun ble født. Da vi var på barseltreff første gang, kommenterte helsesøster at hun var unormalt årvåken. Hun grep tidlig lekene sine, og nå hvis jeg legger leken hennes på dynen langt fra henne, ser man at hun vurderer avstanden og når hun ikke klarer å få fatt i leken, trekker hun i dynen for å få leken til å falle ned på henne. Dette er helt sikkert normalt, og jeg går ikke rundt og tror at jeg har en baby som er et geni, men jeg vet ut fra det helsesøster sier at hun er tidlig ute med ting. Noen som vet om smarthet er arvelig? Når vil man eventuelt kunne se om barnet er smartere enn gjennomsnittet? Samboeren min er opptatt av dette fordi han selv fikk ødelagt mye da det ikke var tilrettelagt for ham på skolen. Han kommer til å følge henne med argusøyne for å fange henne opp derom det viser seg at hun har en hurtig progresjon. Folk blir jo ganske sinte her inne hvis man tør å spørre om barnet man har er smartere enn gjennomsnittet. Det syns jeg er synd, for det er akkurat denne holdningen som gjør at de barna som faktisk er litt smartere faller utenfor. Man skal liksom ikke tro at man er noe. Slik er det ikke når det er snakk om idrettsprestasjoner, der blir man støttet max med en gang man viser et talent innen en sport.
Gjest Tale30 Skrevet 13. mai 2009 #2 Skrevet 13. mai 2009 Takk for svar Det med å si at han skal følge henne med argusøyne er selvsagt en overdrivelse Man tar ting når det kommer, men greit å ha hans perspektiv.. jeg hadde aldri tenkt på at det kunne by på problemer å være raskt ute ved skolealder. Min samboer er et kroneksempel på hvordan det kan gå galt. Han ble et irritasjnsmoment for lærerne som ikke fikk til å stimulere ham, og han ble sett på som en opstanasig drittunge fordi han spurte spørsmål som et barn ikke skal stille. Skoleverket har nok endret seg ganske mye siden han var liten da.. Resultatet til min samboer var at han slet med å fullføre ting, fordi han kjedet seg inn i en tåkeheim. Likevel har han kommet langt ved å være selvlært. Jeg tror ikke jenta vår blir noe annet enn helt normal, og det håper jeg også. Det beste er å ligge på normalen, og ha noen ting man er gode i. Jeg er ikke noe geni, jeg har høy utdannelse, men har kjempet meg til det. Så hun kommer nok sikkert til å arve litt fra oss begge Sønnen din virker jo veldig smart da! Spennende om han lærer seg å lese nå Men det vikitigste er at det kommer naturlig, og at det ikke er tvunget frem
Gjest Skrevet 3. juni 2009 #3 Skrevet 3. juni 2009 Så vidt jeg har forstått det skal alle barn ha en individuell opplæringsplan som sikrer både de sterke og svake tilrettelagt undervisning.
robinboy Skrevet 3. juni 2009 #4 Skrevet 3. juni 2009 Nei, sånn er det ikke. Individuell opplæringsplan er det bare barn med forskjellige læringsproblemer som får. Alle har derimot rett til tilpasset undervisning. Men hva det betyr er det vel litt uenighet om. Noen foreldre mener nok det betyr at alle skal få et opplegg skreddesydd til seg. Jeg tror kanskje det må bety at man må variere undervisningen litt. Da vil alle få noe som passer for seg. robinboy, begavet
KEL1 Skrevet 11. oktober 2009 #5 Skrevet 11. oktober 2009 Ekstakt hvordan IQ arves er det faktisk ingen som vet. Men uansett hvilke evner man er født med så er det alltid en fordel å ha foreldre med høyere utdannelse som er interessert i å stimulere barna sine akademisk. Flere studier peker også mot at hvis en starter tidlig med å stimulere barna sine akademisk (før de er 3 år gamle) vil barna få en varig positiv effekt av det. Jeg er også en av de som har tro på at miljø er viktigere enn arv når det gjelder IQ. Det vil si at vi alle er født med ulike gaver, men for å få nytte av disse gavene må vi utvikle og pleie dem. La meg illustrere dette med følgende eksempel: Lise er født med svært atletiske evner og har svært gode anlegg for å bli en god sprinter. Lise trener derimot aldri på å løpe. Tror dere at Lise noen gang vil vinne OL medalje på 100m? Hjernen er også plastisk hos de små, dvs at de koblingene som brukes blir værende mens de som ikke brukes blir "kastet". Flere studier har f.eks vist at hjernen til musikere endres seg som følge av at de øver mye på et instrument og at denne endringen er ulik for ulike instrumenter. Så uansett om barnet ditt er det fødte geni eller ikke så vil det uansett nye godt av sunn intellektuell stimulering
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå