Planlagt keisersnitt?

[Mama78 med tvillingene&prinsen]

Er det noen som har fått dato for dette eller som vet i hvilken uke det blir satt opp? Lurer på om jeg kan be om dette da min første fødsel ble vanskelig og endte i akutt keisersnitt etter 20 timer.(12 dager på overtid)

[kommende mor til 4]

Hos meg vil de ta keisersnitt. Dette fordi at etter de to forrige fødslene måtte de hente ut morkaken manuelt på operasjonsstua. Hvis jeg har keisersnitt er jeg åpen slik at de henter den ut med det samme.

Bare snakk med gynekologen din om problemet, regner med du tenker en del på dette. Vil tro de lettere sier ja til keisersnitt siden forrige fødsel var vanskelig med tanke på at du venter to.

Lykke til, ikke godt å grue seg til fødselen!

 

[Gjest Rispondi]

Mine jenter ble tatt i uke 37+1, de er nå 13 dager gamle og koser seg hjemme

[erteposen + 4]

Jeg hadde et hastesnitt med enling nr 2, og denne gangen vurderer de når det nærmer seg siste mnd. om de lar meg prøve vaginalt eller de tar et planlagt ks. Slik jeg forstod det har de alt satt opp en data, tre uker før termin. Det er enegga tvillinger, og da lar de deg sjelden gå lenger pga. morkaka er litt overbelasta:) Jeg håper igrunnen at fødselen starter før og de da heller tar ks.

[Perledykkeren]

Hei. jeg lurer litt på det samme og håper jeg får noen svar hos jordmor neste uke på RIksen.

 

Jeg har født begge mine to første på ABC i vann uten smertelindring så fødselsmessig (teknisk) så er jeg garantert en optimal vaginal-tvillingføder. Psykisk derimot så kjenner jeg at jeg har to ting som gnager.

 

1. Lillegutten vår i magen mangler endel av den ene armen sin og han ligger som tv2. Vi vet ikke om det er andre ting som er "galt" og/eller om han må opreres når han blir født og jeg kjenner at jeg skal måtte jobbe ekstremt med med selv for å klare å beholde roen og "nyte" fødselene, når alt jeg vil er å ha lillegutt ut for å få svar. I tillegg til at jeg da bekymrer meg over den ekstra belastningen det vil være for ham å være nr2 hvis det skulle være noe annet også.......(var det forståelig?)

 

2. Jeg har født begge mine første i vann og fått bestemme alt selv, inkl. ta dem i mot selv. Ja, jeg innrømmer det, jeg liker å ha kontrollen og regien selv! Jeg vil ikke ha smertelindring og 14 leger som forteller meg hva jeg kjenner og føler og hva jeg skal gjøre til enhver tid (da jeg vet at kroppen min styrer dette selv og ingen kan, uansett erfaring, vite hva jeg kjenner og føler bedre enn meg selv).

 

M.a.o får jeg føde tvillingene i vann og styre tingenes gang selv, så skal jeg fint klare å føde vaginalt (for da styrer jeg også mitt eget fokus), men hvor stor er sjansen for det i firkant Norge tror dere? Ikke meget stor, men jeg skal nå gjøre noen overbevisningsforsøk likevel.....(dog uten den helt store troen på ønsket resultat)

 

Hilsen når jeg tenker på fødsel litt fortvilet perledykker........

[Grigri m/3 gutter]

Jeg vet ikke hva praksisen er i Norge, men når jeg fikk "innvilget" ks snakket de om uke 39 her. Jeg tenkte at jeg går aldri i verden så lenge, og en av grunnene til at jeg ville ha ks var angst for at fødselen skulle starte hjemme. Jeg fikk da satt en dato i uke 37,5. Stor lettelse for meg!

 

Mine tvillinger var store, så det hadde nok innvirkning på avgjørelsen. De var 3 kilo hver når de kom ut, og de legger jo godt på seg den siste tiden så gudene vet hva de hadde veid om de hadde blitt der inne i to uker til. (Storebror var 4,7 kilo, jeg lager store babyer. ) Tv1 lå i sete og det ble enda et punkt på lista over det jeg hadde angst for.

 

Hvis du vil ha ks må du bare be om det og si årsaken. Det er jo ikke fordi du ikke gidder/vil føde normalt at du vil ha ks, de må jo ha forståelse for det. Som min gynekolog sa, "det er DIN kropp og DIN fødsel".

[erteposen + 4]

Jeg er temmelig sikker på at du ikke får føde i vann eller uten rask tilgang på epidural/spinal bedøvelse. Kanskje det siste om du ikke har noe imot full narkose. Det er jo pga. sikkerheten til barna som må prioriteres. Jeg liker også å ha kontroll, og det var ikke en hyggelig opplevelse når fødsel nr.2 ikke gikk som jeg hadde "planlagt". Det reddet gutten min, og det er jo det viktigeste.