Glede og bekymring om hverandre.

[Prosjekt_baby84]

Jeg er kjemeglad for å være gravid, og gleder meg masse. Men bekymringene sniker seg inn innimellom. Er alt bra med barnet? Er det liv der inne? Kommer den til å sitte? Ja, alle nygravide kjenner sikkert til disse tankene. Det står jo all litteratur at det er helt vanlig.. Men jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt slitsomt også. Jeg skal på tidlig ul om to uker, og jeg gleder meg og gruer meg. Håper så inderlig at alt er som det skal der inne.

 

Flere som har det som meg?

[Prosjekt_baby84]

Glemte å si at jeg har termin 5. januar.. Er liksom en del av det å "presentere" seg her inne å si det da.

[Venter Linnea *HØYGRAVID*]

Jeg er som deg, helt klart...

Er redd jeg skal bekymre meg så fælt at det går galt av den grunn jeg... Er det mulig? Kunne nesten ønske jeg ikke fikk vite om graviditenen før den usikre perioden var over, men alikevel glad jeg vet nå. Har halvert røykingen og har troa på at jeg klarer å kutte den helt ut. Tidligere jo bedre... Tar det jeg skal av tilskudd, og spiser sunnere enn noen gang...

Har blitt mer passiv, helt klar... Redd nurket skal dette ut før det får festet seg skikkelig...

 

Mistet rett etter en graviditetstest som 16 åring og ikke blitt gravid siden... Må jo innrømme at tankene om jeg ikke kan få noen barn har vært innom mange ganger oppigjennom åra... har hatt flere lange forhold uten at den magiske blå streken har blitt synelig... Har ikke turt å sjekke om det er no galt, det er en beskjed jeg ikke hadde fikset særlig bra...

 

Merker jeg er mer bekymret enn overlykkelig... Litt vondt faktisk...

Redd dette er den sjansen jeg får... (og der sippa vi litt igjen ja) he he...

 

Klokka mi tikker bra fort syns jeg...

 

[Prosjekt_baby84]

Uff.. Hormoner... det er noe dritt! Jeg er et monster til tider.

 

Du kan nok ikke bekymre deg så mye at det går dårlig. Når man spontanaborterer er det fordi det ikke er levedyktig, og det er kroppens måte å rydde opp på. Survival of the fittest, det er sånn vi er laga, og det er jo i grunn fint. Selv om det er utrolig trist når det ikke går, for man begynner å glede seg. Men det som skal sitte, det sitter, sånn er det.

 

Sa du hvor langt du er på vei?

 

Jeg 6+2 i dag, og skal på tidlig ul om to uker. Da håper jeg at jeg hører et lite hjerte slå.

[Prosjekt_baby84]

Forresten, ikke blir passiv. Fysisk aktivitet i svangerskapet reduserer stress, og er bare veldig positiv. Du gjør selvsagt det du orker, men det anbefales å røre på skrotten:) Derfor skal jeg på trening nå

[Venter Linnea *HØYGRAVID*]

5+2 bare ) Det er det jeg tror selv da... Men litt usikker på om jeg kan være lengre på vei... Siste mens var ikke helt som den pleier se... Litt kortere og svakere... Må vel på en ul for å finne ut det... Noe jeg har lyst til så fort som mulig i grunn... Trenger den bekreftelsen på at alt ser bra ut... og få en dato jeg kan være mer sikker på)

Er det noen form for trening det er lurt å holde seg unna i starten?

Vil gjerne holde meg i form, trenger litt ekstra krefte på slutten har jeg hørt no rykter om... he he... Til uka flytter jeg nesten vegg i vegg med et treningstudio... Har ikke non unnskyldning som er god nok lengre da vettu... hehe...

 

[Prosjekt_baby84]

Jeg er ikke noe ekspert på dette med trening jeg altså. Jeg går på gule timer på sats, hvor det er både kondis og styrke. Jeg tar i akkurat så mye som jeg føler meg konfortabel med, hverken mer eller mindre. Det jeg har lest er at man ikke skal løfte vekter som er så tunge at man må holde pusten når man løfter, og det er jo greit å tenke på.

 

Men det er jo superdeilig å trene, og så lenge helsa tillater det (ift bekkenplager), så bør man egentlig bare trene. Nei, ingen unnskyldning når du blir nabo med gymmen;)

 

Så deilig da, nytt hjem og greier. Da kan du kose deg der og prøve å nyte graviditeten. Jeg har bestemt meg for at nå skal jeg prøve å være positiv, prøve å glede meg litt forsiktig. Jeg slipper ikke jubelen løs før det har gått 12 uker, men jeg skal hvertfall ikke bruke så mye energi på bekymring som jeg har gjort til nå...

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Jeg kjenner meg igjen i det du sier:) Jeg skifter også mellom glede og frykt. Jeg er 6+1 i dag og skulle ha tidlig ul om 2 uker, men jeg er så utolmodig at jeg har fremskyndet avtalen en uke. Skal bli så deilig å se at det er et lite hjerte der inni som slår.