....ikke akkurat et koselig forum dette her , men....

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

...godt å lese om andre i min egen situasjon..

Fikk satt inn et perfekt egg i mars etter vårt første IVF forsøk på Riksen. Lykken var enorm da jeg ble gravid etter mange mange års prøving og nedturer! Gleda meg til å gå sommeren i møte med voksende mage, og til å fortelle vår nydelige datter på snart 9 år at ønske om å bli storesøster (som hun har hatt et ønske om i mange mange år) endelig skulle bli oppfyllt! men dengang ei...UL i uke 8+2 viste missed abortion. Revisio for 3 uker siden. Har det psykisk grusomt tøft..gråter mye og sliter med å se andre lykkelige gravide...

Dette skulle jo være min sommer med voksende mage og søte mammakjoler!...tårene triller bare jeg skriver om dette....

Har god støtte i familie og kollegaer(som alle fikk greie på det da det gikk galt). Jeg og mannen min orka ikke sorgen alene..og det er godt for oss at folk vet hva vi har vært gjennom...Dette er kjempetøft....er liksom ikke bare å prøve å bli gravid igjen liksom...blir nytt IVF forsøk til høsten...men det er jo så altfor lenge å vente synes vi da men...

Kroppen min trenger hvile etter all hormonstimuleringa osv..

Uff, det var godt å få ut litt vonde tanker og følelser...

 

Føler med dere alle sammen her inne....varm klem fra meg til alle sammen...

[Storepus - gir ikke opp]

Veldig trist å høre hva du har vært gjennom. Dette er et flott forum for å få ut alle tunge følelser! Det er jo en tung prosess i seg selv dette med IVF, og når det da går galt så må det føles ufattelig urettferdig og selvfølgelig ekstremt trist. Jeg har selv opplevd en MA i 2007. Det ble oppdaget i uke 15, men det hadde dødd i uke 7. Det var en veldig trist opplevelse og jeg gråt lenge. Siden den gang har jeg hatt 1 SA og 2 exu. Sist var jeg gravid med to, den ene satt i egglederen, den andre i livmorhalsen. Med andre ord så har jeg vært maks uheldig.

 

Det er viktig å sørge over det du har mistet, samtidig som du ikke må gi opp håpet. Det er din tur igjen! Jeg sliter enda når jeg ser alle lykkelige gravide med store vakre mager ute i vårsolen. Jeg tenker enda "det skulle ha vært meg". Men en dag er deg meg :-)

 

Jeg var også veldig åpen om hva som har skjedd, det var viktig for meg at venner og familie viste hva som foregikk. Det gjør jo noe med både kropp og sjel og det går ikke over på et par dager.

 

Sender deg en god klem!