Fyttigrisen så vondt...hva er dette??

[Tingeling27]

uh...jeg vet ikke om jeg skal le eller grine her jeg sitter....

ikke har jeg sovet i natt...sovnet veldig sent i natt, bare lå og vrei meg...sovnet litt og våknet litt og slik holdt det på til klokken fem...så våknet jeg igjen og halv seks hadde jeg så mensensmerter at jeg bare måtte stå opp og kle på meg...skulle kjøre datteren i barnehagen til klokken åtte, så hadde ikke trengt å stå opp så tidlig....tok meg to paracet...og nå sitter jeg her og kjenner fortsatt at det såvidt murrer der nede....har vært flere ganger på do og sett etter tanta...men hun har ikke kommet???

Hun skal jo egentlig ikke melde sin ankomst før fredag eller mandag en gang..,men tenkte hun kan jo komme tidligere...er jo bare 3 dager til fredag og jeg har jo ikke hatt en skikkelig mens siden utskrapning....hva skjer nå???

sist gang jeg lå slik og ikke fikk sove så var jeg gravid...men aldrig fått slike sterke smerter...har bare vært litt murringer...

uff...ble litt rotete dette her...takk for at dere tok dere tid å lese:)

 

ha en fin dag:)

[Tingeling27]

noen som har opplevd dette eller noe lignende??

[Drømme Stress ned-mamma]

Hmm...kanskje det e festesmerter...el rett og slett voksesmerter i livmora??? Den e jo litt mer klar te utvidelse etter en utskrapning vil eg tro Har jo ikkje "glømt" det, så kan vær det du kjenne?? Ekstra strekking i livmora?!?! For det e ikkje så lenge siden sist?? (litt søvnig logikk her..)

 

Hehe... Men ja......eg har ikkje no svar te deg altså....men det e jo typisk natta før tanta, så e en jo gjerna litt urolig, sove dårlig o.s.v. (standard for meg i allefall) så..det at det ikkje har komt no tante e vel et positivt tegn!?

 

Eg har jaffal ingen symptomer lenger nå i dag...bare stikke litt når eg hoste, litt mer sulten enn vanlig...typis pms egentlig....crap...hehe... vil ha masse spymotomer heller! Mye kjekkare det!!

 

Hold meg oppdatert!!

[Tingeling27]

åååååå Drømme x'pp , jeg er så glad du er her <3

 

det kan jo være det er noe i den tankegangen din der da??hm...vanskelig og si...men dette var skikkelige menssmerter som da de er på det verste da du får mensen lissom...blir litt redd jeg...men så skal jeg jo ikke ha mensen i dag heller , og ikke i morgen...men mellom fredag til mandag....tror egentlig ikke før mandag...iallefall ikke i dag...derfor jeg syns det er litt rart...

festesmerter er vel litt sent nå?? jeg hadde jo slike smerter på lørdag,men det gikk over etter litt bare...nå har jeg jo tatt smertestillende og enda kjenner jeg det...æsj assa...blir ikke klok på denne kroppen...om det er positivt så kan jeg leve med dette her jeg hehe....

men du tror ikke at siden livmoren har vært strukket for litt siden, så gjør det ikke så vondt da den må strekkes igjen??trodde liksom den da var litt innøvd hehe...??

 

hehe du får hoste litt ofte...da stikker det litt ofte også

men typisk pms kan være ett godt tegn vettu Drømme x'pp

du må ikke miste håpet:) vi håper helt til vi ser den dumme tanta...da har vi lov til å bli litt snurt...

 

vi må fortsette og holde sammen:))

[Tingeling27]

uff. nå har jeg blitt sånn pms "løs" i magen også...(sorry detaljer assa)

men nå tror jeg at den derre tanta kommer snart....hater tanta...verste tanta som finnes....slemme,slemme, tanta....tante rød hehe

[Drømme Stress ned-mamma]

Eg vil oberhoooodet ikkje ha tanta denne måneden!! Tippe eg får den på torsdag eg...då komme gubben hjem ette å ha vært bort siden forrige helg....og før det gjekk det og et par uker før me fekk helga sammen..så.....off...kan jo ikkje få tanta.....eg ska jo endelig få meg no igjen på torsdag!!!

 

kjenne forresten godt te den der pms-magen....e forferdelig...hehe..off!! Nei! Ingen tante, takk!!!!!! Eg nekte!! Eg vil ikkje!! Sant?!! Hihi....føle meg heilt despo her vettu....sukk......

 

men anyway...altså...livmorstrekking... Altså, hvis den har vært strekt for ikkje lenge siden, vil jo strekkinga gå desto fortere nå...så då vil det jo føles mere voldsomt for kroppen og......(bare min tankegang da..hehe..)

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg husker at første (og forsåvidt eneste, jeg ble gravid igjen etterpå) gangen jeg hadde mensen etter SA var utrolig vond. Det er vel mulig at det er litt sårt eller noe etter det som skjedde bare en måned før.

 

Kanskje det er derfor det er like greit å ha mensen en gang mellom SA / MA og ny graviditet også. (Selv om det går greit med de fleste som blir gravide med en gang, altså)

[Tingeling27]

hehehehe ...sorry at jeg ler, men det er jo såå typisk at tanta dukker opp akkurat da hun skal holde seg vekke....du kan nesten være sikker på at om du ikke er gravid ( som vi håper på ) så kommer hun på torsdag...altså...om du ikke har en spire, så skal du liksom ikke få deg heller??!!!

ÅÅÅÅÅÅÅÅåååååå....hater tanta.....

VI VIL IKKE HA BESØK AV TANTE RØØØD!!!

 

hm...liker egentlig din tankegang bedre enn min hehe...menneh...tja....jooo...kan jo være du har rett....kanskje jeg skal ringe trond viggo...han har jo gitt ut boka om kroppen vår hehe....

[Tingeling27]

takk for svar:)

 

nå er det 5 uker siden det skjedde...og hadde el for 6 dager siden..så synd det er merkelig om tanta skulle komme allerede i dag??

hun skal jo egentlig ikke komme før mellom 10 og 14 dager etter el....da har jeg isåfall alt for kort lutefase til at ett egg skal feste seg....

uff...håper ikke det da....:S

 

jeg bruker også og ha voldsomme menssmerter, så håper ikke de blir verre enn jeg bruker etter utskrpning...shit...

 

hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen etter mistet??

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg hadde mensen en gang. Så ble jeg gravid igjen. Det var utrolig hardt for psyken å være gravid etterpå. Jeg innbildte meg at bare jeg kom forbi uke 8 hvor jeg mistet forrige gang, ville jeg være roligere. Så om jeg bare kom meg forbi første legebesøk i uke 9. Så om jeg bare kom meg forbi ordinær UL. Men egentlig ble jeg ikke roligere før lenge etter at hun var født.

 

Så jeg anbefaler deg å ta et skikkelig oppgjør med følelsene dine, så slipper du å ha angst. Det er jo ikke sikkert det er likt for deg som for meg, altså.

 

Men nå, flere år etterpå, kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke plager meg i det hele tatt. Og det har det ikke gjort siden hun ble født, på annen måte enn at det kanskje har gjort meg generelt mer nervøs. Jeg føler ikke at jeg har mistet noe eller mangler noe, for jeg hadde ikke hatt datteren min om jeg ikke hadde mistet når jeg gjorde det. Så selv om du kanskje synes det er tungt nå, behøver det ikke være det bestandig:-)

 

Jeg tror også (kan jo ikke vite det sikkert, selvsagt) at om jeg skulle bli gravid nå og miste igjen vil jeg takle det mye bedre enn sist. For nå vet jeg at dette er en smerte man kommer over, i hvert fall så lenge man lykkes til slutt.

 

Lykke til med prøving og graviditet. Det ordner seg for snille jenter.

[Tingeling27]

takk for langt utfyllende svar:)

 

jeg har også opplevd en MA før jeg fikk datteren min...da ble jeg gravid 6 mnd etter at jeg mistet ...jeg hadde det som deg...var veldig nervøs og engstelig...men det gikk jo bra og jeg tenkte som deg at om jeg ikke hadde mistet den første så hadde jeg ikke hatt datteren min....

det som skjedde denne gangen her var meget spesielt...barnet hadde ett stort navlebrokk hvor leveren hang utenfor i brokken , samt mulige hjertefeil og andre feil....de tok prøver av morkaken også som jeg venter på svar fra...mest sannsynlig så hadde den også kromosomfeil..enten ett av de 2 dødelige eller downs....dersom det viser seg at den ikke hadde dette så var det uansett så sykt at vi måtte hatt ett liv på sykehus...dette ble oppdaget i uke 11+2...vi valgte derfor utskrapning...alternativet ville være og vente på prøvesvarene og føde ut barnet...dette var ikke noe alternativ for meg...dette er det tøffeste valget jeg noen gang har tatt...men jeg måtte også tenke på hvilke konsekvenser dette ville fått for min datter....med en mor som ikke kan ta seg like godt av henne lengere...

vet at ett nytt svangerskap vil gi meg masse tanker og redsel ,men samtidig så vil jeg få det uansett om det blir nå eller om ett år...så¨vi har valgt og starte prøvingen med en gang....

og når jeg blir gravid igjen, så kommer jeg aldri unna redselen....det er en sjanse man bare må ta når man er en prøver...det er iallefall mitt syn:)

 

lykke til med prøving og graviditet du også

 

igjen takk for svar:)

[tresøtesmå-torødogenblå]

Uff, det hørtes ikke noe særlig ut. Håper du blir gravid igjen snart, og at du greier å "slappe av" litt innimellom.

 

Jeg håper at du får samme opplevelse etterhvert denne gangen også, at det barnet du blir kjent med ikke ville ha eksistert uten denne fryktelige hendelsen. Selv om det du har opplevd er noe helt annet enn en vanlig SA / MA.

 

Masse gode tanker til deg!

[Tingeling27]

ja , det håper jeg også...og jeg tror nok den følelsen vil komme etterhvert...

det er iallefall sånn man må tenkte...nå tenker jeg bare på at tenk om jeg ikke blir gravid igjen osv...tilbake som prøver etter å ha gått 3 mnd med en liten baby hvor jeg trodde alt kom til å gå så bra da jeg begynte og nærme meg milepælen...vi fikk jo også bekreftelser hver uke på at alt var bra ...men i uke 11+2 kom sjokket...fordi det går ikke an å se slikt før du har kommet så langt.. så om jeg blir gravid igjen så blir det lange 3 mnd ...enda lengere enn de i utgangspungtet er...men jeg kommer liksom ikke utenom de 3 mnd heller desverre...hadde vært greit og starte rett på 4 mnd hehe....

 

takk for gode tanker og gode tanker tilbake til deg!