Subutex & gravid.. ?

[Anonym bruker]

Noen som har vært borti dette? Holder på å trappe ned nå. Så går bare på en halv kvart om dagen... Jeg bruker IKKE dette som RUS men som medisin! Har vært heroin avhengi, men heldigvis klarte jeg å gå over på subutex for snart 1 år siden. Er nå gravid i uke 11. Grunnen for at jeg ikke har sluttet helt på dette er fordi det kan være skadelig for barnet med abstinensene jeg får. Med store magekramper osv. Men som sagt så går jeg på veldig lite, å trapper ned hele tiden. Jeg er ferdig med en halv kvart om et par ukers tid..

Er ikke noe vits å komme med masse slemme innlegg! For de gidder jeg ikke lese uansett... Dere som kommer med slike innlegg forstår ikke hvordan situasjon vi mødre som har dette "problemet" er i. Men prøver jo å gjøre noe med dette hvertfall. Å bli gravid nå var heller ikke planlagt, men abort er helt uaktuelt for oss. Derfor trapper både jeg og samboeren min ned å skal være ferdig innen 1 juni )

[Anonym bruker]

Forbered deg på å bli fratatt ungen, sier jeg bare. Håper du forstår at du ikke er i stand til å ta deg av et barn. Dette er ikke "slemt", men realistisk. Skjønner at det er vondt for deg, men tenk på ungen din! Med mindre faren er et glansbilde, noe jeg forbeholder meg retten til å tvile på.

 

 

Ønsker deg lykke til med å bli rusfri, og håper du vil være i stand til å ta vare på dette barnet en vakker dag.

[Anonym bruker]

Hei Anonym 1404! Du har tydeligvis ikke peiling hva du snakker om! Medisinering og rusmisbruk er 2 forsjellige ting!

 

Kjære trådstrater! Var i samme situasjon som deg da jeg ble gravid.... å skjønner godt at du har det tøft! Jeg sluttet på dagen, var da 5 uker på vei, hadde noen uker som var ganske tøffe, men det gikk seg til! Håper og tror alt har gått bra selv om jeg slutta brått! Er det noen som vet om din selvmedisinering? Og får du noe hjelp/oppfølging ellers? Håper det går bra med deg! Dette skal du klare! Klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

Regner med du er et glansbilde selv anonym 1404?? Er mye mulig trådstarter er en mye bedre mor enn du noen gang vil bli! hva vet du??

[M.L]

Lurer på mye av det samme. Står i samme situasjon.

Går bare på 1mg om dagen, fikk vite for par dager siden att jeg er gravid, vil tro det må være i 3 el 4 uke, har ikke vært hos legen enda.

Jeg tenkte å bare kutte med en gang, men har hørt så mye andre råd nå, om at det vil være mere skadelig for barnet at jeg er syk enn att jeg går på det. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Typen vil jeg skal ta abort pga at vi ikke vet hvilkne skader ungen kan få pga att jeg har gått på subutex første tiden av svangerskapet. Men jeg ser nok ikke på det like lett, att det er bare å fjerne, men vil det være sjans for at ungen kan få komplikasjoner så blir saken noe annet. Men håper virkelig at det ikke har tatt noe skade og att jeg kan få bære det fram.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Går du på lar eller driver du med selv medisinering det er vesentlig???

Om du selvmedisinerer deg selv ta kontakt med hvem som helst rusvernskonsulent,lege ja ta kontakt.Da får de deg inn under et opplegg og gjør det tryggt for barnet ditt med nedtrapping.Selv går jeg i lar og har 2 jenter , en som jeg ble gravid med under min tidligere livstil og som i de 3 første mnd var utsatt for litt av hvert mens vi ventet på plass.(mest heroin)Jeg var til avrusing og hun ble født frisk og selvfølgelig uten abstinenser.men jeg fikk tilbudet om behandling etter fødsel og siden jeg forsto at det egentlig ikke var et tilbud reiste jeg og babyen min fra samboer og øvrige familie.Vi fikk han opp til stedet vi var etter 4mnd med søknader.Vi var i behandling som fam.i 1,5 år.Barn nr 2 var under mer ordna forhold,vi er begge i lar ,vi har vært rusfrie i vel snart 7 år men går på subutex.Begge har jobb vi har kjøpt oss leill.og vi er en helt anminnelig familie.Jeg ble rådet å ikke gå av medisinen pga at om babyen får abstinenser kan en gjøre noe når den er født men ingenting mens den er i magen.Jeg følgte rådet og tror til tross for negative opplevelser føler jeg at det var det beste for oss begge.oppfølgingen med nr 2 var mindre intens en med nr1 men oftere naturligvis en for en vanlig mor.Har ikke tall på hvor mange ultralyder jeg var på.vel uansett dagen kom,jeg gikk langt over tida og babyen var godt over 4kilo når hun så dagens lys.Vi ble først lagt inn på barselavd, og jeg tenkte at denne gangen ville bli bedre en med nr1 som var fyllt med fordommer og ganske morbide opplevelser.Men på 2dagen ville de at vi skulle ned på nyfødt avd til observasjon.pga at det er ca 40% sjans for abstinens når en får et barn på subutex,men i stvg der jeg fødte behandle de over80% av babyene fra mødre på subutex så det sier jo alt.Metadon har høyere abstinens risiko,man må da regne med behandling og eventuelle "problemmer". på den 5 dagen mente de at pga nysing og 1 bleie med løs avføring scora hu 1poeng over grensa.De var usikkre men det stoppet de ikke, så da skulle hun på morfin.Jeg forsto ingenting har sett flere babyer med abstinenser da snakker vi oom ustoppelig gråt kramper stivhet,manglende sugeevne stort sugebehov osvosv(dette var riktignok babyer med metadon mødre)men der var ingenting vi kunne gjør og nå kunne vi bli på sykehuset lenge noe som var slitsommt for alle spesiellt storesøster som ikke helt forsto hvorfor vi ikke kunne komme hjem.Heldigvis ble hun satt på den minste dosen da de mente hun hadde litt abstinenser.Nedtrapping er som oftest hver 3-4 dag og kan ta opptil 3mnd er det lengste jeg vet om.Min baby ble neddopa hun klarte ikke våkne av seg selv våkna ikke av sult.dette var vanskelig å se ,jeg begynnte å klage legen fikk jeg ikke tak i og sykepleierne kunne ikke gjøre stort.Da legen kom tilbake etter en uke hjemme med sykt barn trappet det henne plutselig veldig fort ned ja hver eneste dag helt til hun var av, det merkelige er at de aldri helt ville innrømme feilen de gjorde iallefall ikke legen.og når de tok henne av morfinen reiste med hjem 2 dager etter siste dose.måtte ikke vente i 5 dager da. og jeg vil si at hun hadde en større reaksjon etter morfinen en hun noengang hadde hatt om hun hadde noe etter subutex en.

men idag er begge jentene mine sunne og friske og minsten som er ja10mnd ligger foran i utviklingen på flere områder.Hun reiste seg opp kun 7mnd gammel og er nå iferd med å ta sine første steg.

Hun er vært igjennon tester hos fysioterapaut og vi trenger ikke mer oppfølging på et par år.vi er en lykkelig familie som har lagt fortiden bak oss.lykke til

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig, sier jeg bare... Noen problemer skal vi tydeligvis ha alle mann.

 

Jeg leser disse innleggene om gravide som ruser seg eller som nylig har sluttet. Jeg mener ikke å dømme noen, men jeg synes det er ille. Noen av dere kan kanskje oppleve graviditeten som en oppvekker, og i såfall er det jo flott. Men jeg tror at mange av barna som vil bli født, kommer til å lide under dette. Enten ved å ha en rusa mor, eller ved å oppleve at mor ikke er i stand til å hjelpe dem med leksene, eller ved å generelt ha dårligere økonomi enn "alle" andre fordi mor aldri kom seg ut av solsialkøen.

 

Selv er jeg en såkalt "vellykket" person, 30 år, gift, høy utdannelse, god inntekt... men aborterer og aborterer. Alt ligger til rette for å få barn, blir gravid, men klarer ikke å bære fram barnet.

 

Så det er jo utrolig ironisk. At dere som egentlig ikke burde ha blitt gravide (men som kan få det bra til, sier ikke det, men i UTGANGSPUNKTET burde dere vel stabilisert dere selv før dere får barn. For barnets beste) får barn, mens jeg ikke gjør det.

 

Det er vel en mening med det. Alle skal ha sine problemer her i livet. Dere har rusen. Jeg har barnløsheten.

 

Ønsker dere lykke til, slutt med rus, ta en utdannelse of få en OK jobb, som gir økonomisk frihet. For barnas skyld.

[Anonym bruker]

Jeg er klar over at dette er gamle innlegg,men jeg blir litt engasjert...du som er så vellykka, du mener seriøst at du _fortjener_ barn mer enn de som ved hjelp av LAR desperat klarer å stable livet sitt på beina igjen? De har kjempet en kamp du aldri kan forstå, og hvor enn vellykket du er, er sjansen liten for at du selv hadde klart det. All kred til subutex/suboxone/metadon-brukerne!!

 

Og til dere som mener at de som går på LAR bare skal slutte på dagen, har dere noen gang opplevd folk med skikkelige abstinenser? Det er ILLE. Ta en influensa og pluss med omgangssyke, legg til litt hjerteklapp, søvnløshet, null matlyst og desorientering og gange det med 10...og det kan til og med hende jeg underdriver, har aldri opplevd det selv, bare sett på. Og det unner jeg ingen, minst av alt den lille babyen i magen!!

 

Jeg synes dere er flinke jeg! Jeg sliter jo med å slutte og røyke, så jeg kan ikke forestille meg hvilken viljestyrke dere må inneha! Kos dere med babyene og all verdens lykke til videre!

 

Klem fra ikke-misbruker.

[Anonym bruker]

jeg blir helt satt ut av de dømmende innleggene folk kommer med her.

Dette er mennesker som gjør alt for å finne tilbake, subetex er en medisin og under kontrollerte forhold er dette den beste løsningen for gravide med tidligere rusproblemer og arter seg etter erfaringer så og si problemfritt for barnet!. Selv har jeg aldri prøvd noe som helst av narkotiske stoffer, heller ikke hasj.

Tenk på alle de som drikker uvitende om et svangerskap i starten...Det er mye farligere!

All kred til dere som gjør alt dere kan for å legge forholdene til rette for barnet som kommer tross at der har en tøff situasjon.

Dere er sterke!

Dere som kommenterer så uvitende om dette temaet, husk at Subetex er en MEDISIN! EN NØDVENDIG MEDISIN!

 

[M.L]

heisann

Stod selv i samme situasjon for et års tid siden. Gikk bare på par mg om dagen, og ikke tok jeg hver dag heller. Og skulle gå¨helt av straks. Men uansett så hadde jeg brukt det i dem 7 første ukene av svangerskapet. Typen som aldri har vært i miljøet ville at jeg skulle ta abort. Noe jeg absolutt ikke syns noe om, for trudde ikke jeg kunne få barn, for har vært utsatt for en heftig voldtekt der jeg ble skikkelig ødelagt der nede. Så graviditeten kom som ett sjokk. Så jeg ble veldig glad. Men vi var for redd at bruken min allerede kunne ha skadd ungen. Eller han trudde det. Jeg trur den dag i dag at det hadde gått bra. For det er rart hva de tåler. Og jeg syns ikke det var rett å velge bort et liv om ikke alt var som det skulle. Men jeg tok abort, mens jeg var inne på avusingsklinikk for å gå av siste biten. Tok an avgjørelse og har greid å leve med det. Ble helt rusfri, og har vært helt fra siden juli. Valgte å prøve å bli gravid etterpå når jeg såg at jeg greide meg og ting var i orden, og venter nå en frisk gutt:)

For meg var det avgjøende hvordan situasjonen min var, jeg visste jo ikke om jeg ville greie å gå helt av osv. Mange ting måtte på plass først.

Men har du resten av livet ditt på stell, så la det iallefall bli din avgjørelse, trur ikke det har blitt skadd av den bruken der, men det vet en jo aldri. Men når du har vært narkoman, så er det dessuten viktigere at du har kommet det helt og langt nok unna alt som har med stoff, og ikke minst miljøet, som kanskje er enda værre å komme ut av.

Lykke til iallefall.