oppgave oppsett med problemstilling og konklusjon. noen som har litt peil?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg har tatt for meg temaet og så begrenset det i en problemstilling, siden har jeg fortalt mye om temaet innen for det jeg har begrensett det til. og alt dette er helt greit.

 

det jeg lurer på er konklusjonen. skriver man "konklusjonen er....."

eller bare tar man for seg konklusjonen helt av seg selv uten og melden dens ankomst helt på slutten?

 

har nå konklusjonen i siste avsnittet av oppgaven med overskrift "De politiske følgene av EF-debatten" uten å nevne ordet konklusjon.

 

(problemstillingen er "hvordan påvirker EF konflikten i 1972 akillelinjene mellom partiene?")

 

gjør jeg det rett?

[serin@]

Ja. høres bra ut det!

 

Flink jente

[Sannali]

Snakker vi høyskole/universitet har de sikkert krav til oppsett av oppgave. Det er vanlig med 1.0 Innledning 2.0... , 3.0...., og 4.0 Konklusjon.

Bruker du et slik oppsett vil det være helt naturlig å bare gå rett inn i konklusjonen under overskriften.

 

Lykke til!

[:::) Frøken Velferdsrett]

flott da printer jeg den ut og putter den i plastmappe og sender den inn i morgen... hehe... blir alltid usikker når jeg endelig er ferdig.. hehe

 

takk

[lÅktiHaUDe]

Det er vel mange forskjellige måter å gjøre det på.. men jeg bruker å gjøre det slik:

 

Innledning

 

Hoveddel

 

Oppsummering og konklusjon

Her oppsummerer jeg kort det jeg har skrevet om. I innledningen har jeg skrevet et spørsmål/en problemstilling som jeg svarer på i konklusjonen. Da skriver jeg i konklusjonen f. eks: Konklusjonen min i denne oppgaven må være at selvbergingsgraden minsket utover 1700 tallet, siden det fantes omfattende varebytte i Norge osv..

 

En konklusjon bør ikke være så veldig lang..

[:::) Frøken Velferdsrett]

vi snakker vgs nivå... hehe..

[meg & to små vampyrer]

Jeg har pleid å ha en avslutning jeg, ikke en konklusjon. I avslutningen kommer det ikke noe nytt, men den oppsumerer hovedfunnene eller hovedsakene diskutert i selve oppgava.

 

Og ja, den kommer under egen overskrift held nederst i oppgava.

[lÅktiHaUDe]

og som Sannalill skriver 1.0 Innledning 2.0 Demografisk utvikling osv osv 5.0 Oppsummering og konklusjon..

 

Dette må vi gjøre på høyskolen der jeg studerer.. og har vi underpunkter skal de stå som 1.1 osv..

[:::) Frøken Velferdsrett]

konklusjonen min er litt over 1/2 side i størelse 16 (vi skal skrive med så store bokstaver) og hele oppgaven totalt sett er på 5 sider. så tror ikke den er så lang. men jeg har ingen "konklusjonen er..." hmm

 

[du og jeg og vi to]

Synes også du har en bra plan der!! Bare å printe og putte i mappe. Gratulerer!

[lÅktiHaUDe]

Kan jeg spørre hvilket fag det er??

[:::) Frøken Velferdsrett]

Historie, men Historielæreren er også norsklærer... hehe... og hun er en sånn en som KAN det hun driver med (noe som er en bra ting, men jeg blir litt stressa)

[Endelig 4 i familien :=)]

Når jeg skrev oppgaver på vgs delte jeg inn oppgavene i 3 deler:

Innledning, hoveddel og avsluttning. Vi skulle se for oss oppgaven som en fisk, der hodet var innledninga, kroppen hoveddelen og halen avsluttninga mtp lengden på delene.

innholdet i de forskjellige delene har du allerede fått forklart over her, så det trenger jeg ikke gjenta

[lÅktiHaUDe]

Jeg studerer historie på høyskole nå hehehe

 

Tror nok du kan "imponere" litt ved og følge noen tips og råd..

 

1. skal dere drøfte i oppgaven?

 

2. Hvordan har hun sagt at oppsettet skal være?

 

3. Når skal den innleveres?

 

Jeg vet jo hvordan våres oppgaver skal løses.. men skal jo ikke prakke på deg høyskole løsninger om det ikke er nødvendig hehe selv om det ofte er små grep som gjør oppg 5 hakk bedre

 

Bare si fra om du vil ha tips og råd.. sitter her syk og kjeder vettet av meg.. og skriver historie selv hehe

 

Jeg er ingen mester ikke det jeg sier, men har løst noen oppgaver siden i høst

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg fikk meld fra en i klassen der sto det:

 

1 preseenter 10 året genrelt

2 problemstilling

3 Spøk til og belyse problemetstilingen, (spøk er; sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold)

4 konklusjon, dens skal blandt annet inneholde svaret på problemstillingen

 

og alt dette har jeg gjort, men jeg er litt usikker på om konklusjonen skal begyne med "konklusjonen er..." eller ikke, jeg har ikke hatt med "konklusjonen er.."

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du vil så kan jeg GJERNE legge ut oppgaven så kan du si hva du syns?... hihihi. den skal leveres i morgen, og jeg har jobbet mye med den, den skal ikke gå over mer en 5 sider i størelse 16.

[:::) Frøken Velferdsrett]

og malen jeg har fått og fulgt er:

 

1 preseenter 10 året genrelt

2 problemstilling

3 Spøk til og belyse problemetstilingen, (spøk er; sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold)

4 konklusjon, dens skal blandt annet inneholde svaret på problemstillingen

[lÅktiHaUDe]

Kom med den sitter her jeg så kan jeg kommentere litt vettu hehe men skulle fått sendt den på mail på ett eller annet vis for da kunne jeg skrevet litt i selve oppgaven din hmm

[:::) Frøken Velferdsrett]

her er den kan godt sende den på mail også, men da må jeg nesten få mailen din... hehe.. du kan jo sende den på PM om du har lyst, men du trenger ikke altså. oppgaven er egentlig "velt et tiår" også skal man skrive noe ut i fra det.

 

 

 

1970 årene, nye og endrede skillelinjer.

 

1970 årene besto av politisk uro og ungdomsopprør. For første gang i historien hadde ungdom tid og mulighet til å sloss for det samfunnet de ønsket seg uten krig og sult som en pådriver. Viktige kamp saker

var likestillingskampen, bedriftsdemokrati og retten til selvbestemt abort. Alle disse kampene vant demonstrantene og nye reformer ble til, samtidig ble det utbygd en rekke sykehus og sykehjem. Oljekrisen i 1973 gjorde at Norge i en periode innførte såkalt bilfrie helger. I løpet av 70-tallet fant vi de første store oljefeltene i Norge og allerede mot slutten av 70-årene sto oljevirksomheten for 15 prosent av bruttonasjonalproduktet. Som et resultat av oljeboringen, økt inntekter og EF debattens fokus på landbruket, økte også folkets fokus på miljø.

 

Jeg ønsker å fordype meg i den politiske utviklingen på 70 tallet. Dette har jeg tenkt til å gjøre ved å se på hvordan de sosiale, økonomiske og kulturelle forholdene i samfunnet påvirket norsk politikk. Siden EF avstemningen i 1972 er en vesentlig faktor for senere politisk samarbeid og motsetninger har jeg valgt problemstillingen: ”Hvordan påvirker EF konflikten i 1972 skillelinjene mellom partiene?”.

 

Politisk oversikk

Per Borten fra Senterpartiet var statsminister i den borgelige samlingsregjeringen fra 1965 til 1971. Borten innledet i 1970 forhandlingene om norsk deltakelse i EF. Regjeringspartiene Høyere, Kristeligfolkeparti og Venstre mistet i midlertidig tilliten til Statsminister Borten da han ble beskyldt for å være kilden til at en fortrolig rapport om EF-kommisjonens holdning til norsk landbruk havnet i hendene på Arne Haugestad, som var leder av Folkebevegelsen mot medlemskap i EEC. Rapporten havnet også i Dagbladet. Dette var nok bare dråpen som fikk begeret til å flyte over, Borten var kjent for nølende og passiv ledelse. Som en følge av Borten regjeringens oppløsning dannet Arbeiderpartiet en ny regjering med Trygve Brattelig som statsminister. Arbeiderpartiet forhandlet fram en avtale om fullt EF medlemskap, som ble avvist i en folkeavstemning i 1972 med knappe 53,5 prosent. For å presse Arbeiderpartivelgere til å stemme Ja til EF medlemskap sa Brattlig at han gikk av om valgresultatene blir nei til EF, noe som fører til at Brattligregjeringen går av og blir erstattet av en koalisjonsregjering av Kristeligfolkeparti, Senterpartiet og nei delen av Venstre, med Korvald som statsminister. Venstre ble splittet på grunn av EF striden og de som stemte ja til EF går ut med partinavnet Det Liberale Folkepartiet. Koalisjonsregjeringen blir i midlertidig bare sittende til valget i 1973, da overtar Arbeiderpartiet med Brattli som stasminister. Det ironiske er at det er Sosialistisk Venstreparti sine gode valgresultater med 11,2 prosent av stemmene og 16 mandater som gjør det mulig for valgets taper, Arbeiderpartiet og danne en regjering.

 

Det spesielle med EF-striden

Det interessante med EF-striden er at i motsetning til andre strider om Norges internasjonale rolle, ble aldri EF-striden kun en kamp mellom de borglige og sosialistiske sidene i norsk politikk. Vi ser riktignok at Venstresiden fram til deler av Arbeiderpartiet var samlet mot et medlemskap. Men i tillegg var også primærnæringene og de tradisjonelle motkulturene mot et medlemskap i EF. Grunnen til at engasjementet ble stort i mange grupper som vanligvis ikke var opptatt av utenrikspolitiske spørsmål er at EF spørsmålet ble satt i sammenheng mellom en rekke innenrikspolitiske stridsemner.

Prinsippet som slo fast at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle kunne flyte fritt over landegrensene, virket skremmende på mange. Flere fryktet at den europeiske storkapitalen, da spesielt den tyske, ville dominere norsk økonomi. Det kunne føre til at økt press på miljøet og at primærnæringen ville tape i konkurranse med de andre EF-medlemmene, noe som igjen kunne føre til en avbefolkning av bygdene. Frykten for en slik utvikling ble styrket da EF ikke ville gi norske bønder og fiskere spesielle beskyttelsesordninger. Den 28. august 1970 ble Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC stiftet, som i hovedsak besto av bønder, fiskere, venstresosialister og radikale fagforeningsfolk. De fikk dessuten også støtte av mange lekmannskristene, avholds- og nynorskfolk (motkulturene). Grunnen til de lekmannskristenes nei var at de var redde for det katolske EF.

 

Vinteren 1972 var det hele 30 prosent av kvinnene som svarte ”vet-ikke” ved valgundersøkelser. Mye av grunnen var at EF kampene ikke var rettet mot kvinner. Derfor bestemte Tullemor Larsen, fra Senterkvinnene å ta initiativet til og organisere en Nei-bevegelse for kvinner. Resultatet ble i september 1971, Kvinneaksjonen mot EF. Aksjonen var bygd opp rundt en tverrpolitisk kjernegruppe bestående av kvinner fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i spissen. Kvinneaksjonen oversatte Lulling-rapporten som blant annet viste at EEC lå langt etter tidsskjemaet i forhold til å gjennomføre likelønnsprinsippet.

 

Ja-siden var dominert av landets maktelite bestående av Arbeiderpartiet, Høyere, LO, Arbeidsgiverforening, rettsapparatet og fleste parten av landets største aviser, som la vekt på at EF ville styrke freden, skape større økonomisk vekst og sikre Norge større innflytelse på uviklingen av Europa. Samtidig understrekte tilhengerne at Norge måtte følge Storbritannias og Danmarks eksempel, som også hadde søkt om medlemskap.

 

Et annet hovedtrekk i EF-striden var skillet mellom velgere og representanter. Ikke i noen meningsmåling mellom 1962-72 var det flertall i befolkningen for fult medlemskap, selv om det i noen tidligere målinger var for et flertall for forhandlinger med EF med sikte på medlemskap. Likevel var det rett før valget i 72 ca 70 prosent av stortingsrepresentantene som stemte ja til EF. Forskjellen i holdning mellom velgere og representanter har blant annet sammenheng med at EF spørsmålet ikke spilte noen sentral rolle i valgkampanjene før i 1973. Dette var dels fordi enkelte partier ikke ønsket å ta standpunkt til saken og dels fordi ytre begivenheter, som avisning av britisk medlemskap, gjorde saken lite aktuell. Mens selv med argumentasjonen fra stortingsflertallet, med Høyere, Bratteli-regjeringen, arbeiderpartiet og de fleste landets aviser som var for et ja til EF ga folkeavstemningen i 72 et knapt flertall for neisiden med 53,5 prosent av stemmene. Som en følge av folkeavstemningen gikk Arbeiderpartiregjeringen av. En koalisjonsregjering fra Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble dannet, med Lars Kornvald fra KrF som statsminister. Denne Regjeringen forhandlet seg fram til en frihandelsavtale for industrivarer med EF i løpet av 1973. Samme år ble Storbritannia, Danmark og Irland medlemmer av EF.

 

Strid og splittelse i partiene

EF-striden skapte uro og splittelse, og store velgergrupper mistet mye av lojaliteten til partiene. På venstresiden gikk Arbeiderpartiet tilbake, og SF, NKP og en del EF-motstandere fra Arbeiderpartiet stiftet Sosialistisk Venstreparti, som kom in på stortinget i 1973 med 16 mandater. Det ironiske er at det er Sosialistisk Venstre sine gode valgresultater med 11,2 prosent av stemmene som gjør det mulig for valgets taper, Arbeiderpartiet og danne en regjering i 1973. Noe som gjør Sosialistisk Venstre til en enda større vinner av valget, ved at den borgelige delen blir for liten til et regjeringsflertall.

Også i Venstre blir det splittelse. På landsmøtet på Røros i 1972 sprakk partiet. Den EF-vennlige delen konstituerte seg med Det Nye Folkepartiet, og fikk ved valget i 1973 flere stemmer en rest-Venstre. Ved valget i 1977 krøp Venstre noe oppover og fikk 3,2 prosent av stemmene, mens Det Nye Folkepartiet så ut til å gå mot en utslettelse. Til tross for at de beholdt de viktigste av de gamle Venstreavisene som et talerør for seg, og i tillegg mistet Venstre Dagbladet som en partiavis i 1977. Ved valget i 1985 klarte ikke Venstre å bli representer på Stortinget. Tre år senere vedtok de å slå seg sammen med DLF under det gamle partinavnet Venstre, men først ved valget i 1993 klarte de å få inn en representant på stortinget.

 

EF-debaten fører til normendringer og reformer.

En rekke reformer kom som et resultat av verdidebatten som hadde rast om det norske etterkrigssamfunnet i EF-striden. Etter folkeavstemningen måtte Arbeiderpartiregjeringen ta hensyn til kravene om mer demokrati, desentralisering av makt, gi større overføringer til jordbruk og fiske, og samtidig støtte et bedre miljøvern. De økende oljeinntektene gjorde det enklere å innfri kravene. Noe som førte til en ny Arbeidsmiljølov og loven om videregående opplæring som bestemte at gymnas, yrkeskoler og handelsskoler skulle bli erstattet av en nye videregående skole, som kombinerte teoretiske og praktiske fag.

Det ble rom for viktige trygdereformer. I 1973 ble den alminnelige pensjonsalderen senket fra 70 til 67 år og fem år senere sørget en ny sykelønnsording, folketrygden, for at arbeidstakere fikk full sykelønn fra første fraværsdag. EF-kampen skapte større forståelse for landbrukets og distriktenes problemer. I 1975 vedtok stortinget en opptrappingsplan for jordbruket, som gav bøndene høyere inntekter og en skikkelig ferieordning.

 

De politiske følgene av EF-debatten.

Stortingsvalget i 1973 viste større endringer en ved noe annet valg etter 1945. Arbeiderpartiet måtte tilbake til mellomkrigstiden for å finnet et så dårlig valgresultat, med bare 62 mandater. Sosialistisk Valgforbund som var en allianse av EF-motstandere i SF, NKP, deler av AIK og andre, endte på 16 representanter. Høyere berget sine 29 mandater men mistet hver femte velger. Venstre var nesten utslettet. Kristelig Folkeparti gikk opp seks mandater og fikk til sammen inn 20, men Senterpartiet fikk lite igjen for innsatsen mot EF og økte bare med ett eneste mandat. Men disse endringene varte ikke så lenge. Fire år etter grunnla den indre striden til at Sosialistisk Venstrepart bare fikk to mandater, mens Arbeiderpartiet nesten var oppe på normalt nivå igjen med 76 mandater. Det mer unormale var Høyeres fremgang til 41 mandater og at Venstre fremdeles var et lite parti. Mye var som før, så det ut til. Men ut over 70 og 80 åra var velgerne mindre lojale en før. Borte var stabiliteten fra etterkrigsårene der stemmene stortingsvalgene flyttet seg noen ganske få prosent, mellom partiene og blokkene. EF-avstemningen gjorde at den tradisjonelle partilojaliteten var svekket. Alliansen mellom Høyere og Arbeiderpartiet sveket det tradisjonelle skillet mellom sosialister og borglige. Dessuten var Venstre borte som politisk kraft, tomrommet etter Venstre endret det poliske klimaet mye og sendte velgerne ut på vandring. I tillegg gjorde EF-striden det langt mer vanlig med ”tverrpolitiske” aksjoner utenfor partikanalene, blant annet i like saker som miljøspørsmål, skolesaker og samferdselspørsmål. Folket hadde lært nye oppskrifter for å handle politisk.

 

[lÅktiHaUDe]

Du får en pm tror jeg må lime inn på et word ark for så å skrive kommentarer der.. så kan jeg sende den over til deg på msn eller mail.. det kan du bestemme selv om du har en mail adr jeg kan bruke.. du får seff min adr også

[:::) Frøken Velferdsrett]

du har en PM. TUSEN TAKK!

[lÅktiHaUDe]

Sånn da har du fått mail og husk at jeg er slett ikke en mester men hadde litt små tips og ideer viktigste er at du tenker på hva DIN lærer har sagt!!! du må følge hennes veiledning..

[:::) Frøken Velferdsrett]

Takk alltid supert med tilbakemeldinger

[lÅktiHaUDe]

og du fikk en mail til