Å behandle barn ulikt.

[Anonym bruker]

Opplever at de ansatte ikke klarer å være nøytrale og profesjonelle i forhold til sine egne og andre ansatte sine barn.

Det har oppstått episoder der det ikke har vært lett å gjøre noe, pga det er en ansatt sitt barn. Når man prøver å lufte problemet blir man møtt med:" nei han er alltid så snill" Men er det et annet barn kan de kjapt si: "han er meget spesiell og vi sliter med ham". Selv føler jeg at bhg vi har er blitt en sosialklubb for de ansatte der noe av de mest "kuleforeldrene" er med. Det gir ekstra status til deres barn i bhg.

 

Noen som har opplevd noe lignende?

 

[Anonym bruker]

I bhg der jeg jobber blir også personalbarna forskjellsbehandlet av sine foreldre. De blir sjeldent valgt til å være med på spesielle ting (være med å kopiere, plukke blomster, velge sang/bok o.l) med sin forelder, fordi ingen skal kunne si at det barnet får goder ved å ha sin mor/far i bhg. Personalet er livredde for at de andre barna skal føle det urettferdig. Samtidig får jo disse barna ofte andre fordeler - får være med å handle ting til bhg med mor/far, får være med å lage til o.l. De får ofte kjennskap til ting vi skal gjøre i bhg før de andre, og det gir dem litt "status" der de får fortelle de andre hva som skal skje o.l. Vanskelig å komme med eksempler, men det er mange slike situasjoner.

 

Når det gjelder "sosialklubben" har vi det også sånn med en del foreldre. En del av foreldrene og noen av de ansatte er i samme aldersgruppe (ca 30-35) er ressurssterke og godt utdannet, har gode jobber og fine hus, har gått på samme skole, bor i samme nabolag, har barn som er gode venner, eller de har eldre barn som går på skole sammen og har gått i bhg sammen tidligere. Dermed kjenner disse hverandre godt, og har mye til felles. De har vært sammen på tilstelninger i bhg, i barnebursdager til hverandre osv osv. Disse danner dermed en gruppe foreldre som det kan være vanskelig å forholde seg til for "nye" foreldre eller for foreldre som har lite til felles med dem, feks unge, uutdannede, fra andre steder, eldre osv. Ikke fordi de ikke er hyggelige og imøtekommende, men fordi de har en histore sammen med de andre foreldrene i gruppen, og kjenner hverandre godt. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å "komme seg inn i" en allerede etablert gruppe mennesker.

 

Dette er jo ikke helt det samme, men det er da noe lignende. jeg må også få tilføye at jeg er langt ifra i denne gruppen som jeg her omtaler. Jeg er både ung og uutdanet (under utdannelse), og føler selv at jeg blir litt utilpass overfor disse pene, veletablerte, godt utdannede menneskene, som kan ha tre barn, og likevel stille nysminket og med høye hæler kl.0715 hver dag. Jeg skjønner absolutt at andre kan bli det også.

[Anonym bruker]

Høres jo ut som om at de har et flott fokus i bhg der du jobber på å ikke forskjellsbehandle . Skulle ønske det hadde vært slik i vår.

Men som jeg sa er det vanskelig å ta opp saker der de ansatte sine barn er innvolvert. Men andre barn er det fritt frem for å stigmatisere. Det er dette som blir ubehagelig og barna selv reagerer, forteller det hjemme.

Bhg kan oppleves som er sosialklubb for de ansatte. Man kan komme inn i den om man smisker, trenger ikke å ha kjent dem på forhånd som i din.

Å smiske for mennesker som man betaler for å passe barna sine er ikke smart. Selv har jeg følt meg presset til det og kommet inn. Men nå er det vanskelig å ta opp det jeg ikke er fornøyd med, pga jeg har vært så over positiv.

Huff jeg synes bare det hele er blitt vanskelig og skulle ønske at det kunne være klare linjer fra bhg. Vanskelig å orientere seg.

Hm, har aldri tenkt på at noen kan bli skremt om man leverer tre barn tidlig og er nysminket. Får ta på litt mindre sminke på mandag : ).

[Anonym bruker]

Hehe, til det siste først: Jeg blir jo ikke direkte skremt, men jeg er av typen som mener at når jeg jobber med barn skal man være kledd for å sitte på gulvet, i sandkassa, klatre, male osv. Samtidig som man ikke skal være redd for å plukke opp et barn med klissvåt møkkete regndress om h*n slår seg, løfte et barn med neseblod, yoghurt over hele seg osv osv. og da blir gjerne "stilen" min deretter. Joggebukse, billige jeans, store t-shirt med bhg-logo på o.l. Da føler jeg meg egentlig lite høy i hatten når jeg møter disse flotte damene i garderoben. Men jeg velger å tro (og håpe) at de synes det er flott at jeg har maling i håret, snørr på skulderen og sandmerker på knærne når de kommer og henter.

 

Jeg vet at det er et flott fokus i bhg vår, jeg hadde tenkt å skrive om det i en setning, men glemte det. Disse barna føler seg nok litt tilsidesatt i barnehagen, men jeg tror de fleste av dem vet hvor heldige de er som får ha mor/far ved sin side hele dagen.

 

Det må være vanskelig å føle at man må smiske for at barna skal ha det best mulig i bhg, jeg håper virkelig ikke foreldrene føler det slik i vår bhg! Når jeg tenker meg om så er det jo stort sett de foreldrene som er mest positive/forståelsesfulle for vanskelige situasjoner som man prater mest med i hente/levere-situasjon, fordi man vet at man kan "prate fritt". De foreldrene som man hele tiden må vokte seg for hva man sier, fordi de kan bli negative til situasjonen man beskriver, mistolke til det verste, osv, får man ofte en anstrengt samtale med, og vegrer seg litt for å prate mer enn nødvendig med. (Eks. vi har ikke fått gått på tur pga. personalmangel og nye vikarer: noen foreldre er forståelsesfulle og sier at det er ikke så farlig, barna har vel kost seg i bhg uansett. Andre foreldre nærmest gir deg en overhøvling fordi de betaler for dette tilbudet for barna sine, og forventer at planen blir fulgt når det står på mnd.plan og de har pratet hjemme om at de skal på tur.) Man kommer lett i forsvarsposisjon, og vil gjerne forsvare egne valg, og sin arbeidsplass. En slik samtale er vanskelig. Barna er jo tross alt i bhg ca 8 timer i mellom levering og henting, som foreldrene ikke ser.

 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med FAU, og beskrive dine følelser omkring dette med forskjellsbehandlingen i bhg, og be dem ta tak i dette. Dere kan feks sette opp lapper (i konvolutt, så ikke de ansatte ser) og be om email-adressene til foreldrene. Dermed kan dere sende ut en mail der dere forteller om problemet, (anonymisere selvsagt, så de ikke skjønner hvem som har "starter det hele".) og be andre henvende seg, om de har opplevd lignende. Dermed står dere sterkere, dersom andre også opplever dette. Dermed må FAU ta det videre med styreren, som tar det videre med sine ansatte. Løsningen kan være at barna/de voksne må bytte avdeling, evt kan styrer foreslå at barnet kan begynne i en annen bhg. Dersom det er kommunal, så har de kanskje en samarbeidsavtale, så de slipper å søke på nytt. Dersom det er privat kan det være innen en "kjede" av barnehager som også har en avtale om intern overflytting. Dette virker kanskje drastisk, men uansett må noe gjøres. For ALLE de voksne skal legge til rette for at ALLE barna skal ha det så best som det er mulig for dem i bhg! Sorry, langt svar...

 

Dersom dere oppretter en slik e-mailliste kan det også være enklere å ta opp negative ting på generell basis, da FAU kan ta det med styreren, uten av navn trenger å nevnes overhodet.

[Anonym bruker]

Sette opp lapper på plassene til barna altså. Ikke i gangen el.l da blir det jo håpløst å ha dem i konvolutter.

NN 21.04

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg har ikke tenkt eller forstått dette før.

 

Selv er jeg som person positiv og forsiktig. De ansatte liker å snakke med meg, men det har blitt ubehagelig for jeg har fått vite for mye.

 

De tror nok at jeg er veldig fornøyd med alt, men jeg er for sjenert til å kritisere om de kommer med noe jeg ikke er fornøyd med. Men de spør heller aldri om det er noe jeg ønsker for mine barn. Da føler jeg at det blir vanskelig å komme med noe.

 

Hos oss fungerer ikke FAU. Vet ikke engang hvem som er foreldrekontakter eller hva de gjør.

 

Jeg fikk ro i sjelen og besvart mange spørsmål. Tenker på å bytte bhg. Etter hva du beskriver tror jeg at de ansatte i vår bhg mangler litt fokus på jobben sin. Og siden FAU ikke gjør noe så blir vel det hele litt vanskelig.

 

Tusen takk igjen, for at du tok deg tid til dette på en lørdag!

[Anonym bruker]

Det er nok dessverre for mange av dem som tar en barnehagejobb ganske useriøst, fordi det er den eneste jobben omtrent man kan få uten å ha utdannelse. Alternativet for mange er butikk, med ugunstige arbeidstider.

 

Jeg begynte selv å jobbe i bhg som 17åring (det året jeg fylte 18) og det var fordi jeg ønsket å jobbe med barn. Har tatt utdannelse ved siden av arbeidet nå, og skal fortsette med det. Tror nok mange var skeptiske til å ha en 17åring til å passe og gi et pedagogisk tibud til barna sine, men jeg tror nok at jeg har gjort alle fordommer til skamme, for jeg får mange positive tilbakemeldinger fra foreldre og t.o.m besteforeldre. Er nå 20, og ønsker å jobbe med barn resten av livet, i skole og bhg.

 

Det er litt av dette engasjementet jeg savner hos mange av de ansatte rundt omkring i bhg, og det har nok mye med lønn å gjøre dessverre. Du skriver at personalet i din bhg mangler litt av fokuset på arbeidet sitt, og det opplever jeg også. De fleste av de faste ansatte (men ikke alle dessverre) elsker barn, kan å kommunisere med barn, og elsker jobben sin, mens enkelte bare har "grodd fast" i mangel på noe bedre. Høyt sykefravær gjør ikke akkurat arbeidet enklere (med den lave lønnen i tillegg) og mange av vikarene vi får er unge, tar et friår fra skolen, og kan egentlig ingenting om barn. Da blir arbeidet vanskeligere, siden vi hele tiden må passe på at vikarene gjør jobben sin, og mange mister litt "piffen" når man må jobbe doble vakter, passe på hva 1-2 andre voksne gjør, passe på at barna får det de har behov for, hele tiden bedrive "førstehjelp" på arbeidsplassen og ikke jobbe med det man egentlig er der for; å stimulere barn til læring, og gi dem minnerike opplevelser for livet!

 

Dere skal forresten bli informert om hvem som er i FAU, og uansett skal SU (samarbeidsutvalget) ha møter med styrer, der du kan be styrer ta opp ang. dårlig arbeid i FAU.

 

Evt kan du gå til styrer og "late som" om dette er noe som opptar mange foreldre, og du bare er et mellomledd. Dermed unngår du å ta skylden, samtidig som styrer er nødt å ordne opp. Uansett er noen nødt å snakke saken til disse barna som blir urettferdig behandlet.

[Anonym bruker]

Reagerer veldig på at de diskuterer andre barn med deg. Det er et grovt brudd på taushetsplikten.

[Anonym bruker]

Dette reagerte jeg også på... Pga. mine lange innlegg så glemte jeg å svare på det. Om noen andre barn har gjort ditt barn noe så skal man bare si at det var et barn som gjorde det, og evt. at det barnet har fått tilsnakk og foreldrene blir informert. Om ditt barn har gjort noe med et annet barn skal man heller ikke si hvem h*n gjorde det mot.

Om barnet selv gir beskjed om hvem som gjorde det, så skal de ansatte forholde seg nøytrale, og heller gi beskjed til barnet om at "men det har vi jo ordnet opp i nå, og så kan dere være venner igjen" el.l.

Om det er et spesielt barn som alltid blir syndebukk, så kan man heller si det da, at XXX har blitt en syndebukk i bhg, og om barnet ditt sier noe om det hjemme, så får du ta det med en klype salt, slik at ikke XXX blir fremstilt som en "mobber" av de andre barna.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar igjen!

 

Jeg har også følt at det er brudd på taushetsplikten når de navngir enkelte barn. Har prøvd å si det forsiktig, men de reagerer så volsomt om man kommer med en tilbakemelding, som kan virke negativ. Blir jo redd for hva de sier om mitt barn til andre. Men jeg tror at andre foreldre også vil tenke det samme som meg om de sier noe negativt.

Selv har jeg fått et ansvar for en av syndebukkene, har hatt barnet mye med hjem. Selv om det ikke har vært god kjemi med mitt. Har syntes synd på barnet. De ansatte har rost meg mye for dette, men jeg har blitt sliten, har jo gjort en jobb for dem. Har følt at jeg ikke har hatt noe valg. Det var de ansatte som presset på at jeg skulle ta barnet med hjem. Foreldrene til barnet ble jo så glade og. Men det fungerte utrolig dårlig for oss.

 

Etter å ha vært helt ærlig her inne og fått så seriøse svar tilbake forstår jeg mye mer.

 

Det utrolig trist å forstå at barnehagen vår ikke er slik den bør være.

 

Selv tør jeg ikke gjøre for mye for at bhg skal bli mer seriøs. Men jeg kommer ikke til å smiske mer. Bare være normalt høflig. Om jeg reagerer på noe, kommer jeg til å si i fra. De for heller bli litt sur på meg da. Men jeg har aldri opplevd at folk bare er positive til meg. Har ofte undret på at de ikke reagerer på at jeg bare smiler og sier å så kjekt til alt de kommer med.

 

Jeg forstår at jeg har vært redd i denne situasjonen. Nå vet jeg at dette ikke er normativt for bhg. Tror løsningen for oss vil være å bytte bhg om ikke ting endrer seg og de ansatte blir mer beviste.

 

Ha en topp søndag.

 

Hilsen en som har lært mye : )