Mye galt på ultralyd,noen som har samme erfaring?

[Fia71]

Kjære Tidemann

 

Dette var vondt å høre. Vet ikke hva jeg skal skrive. Håpet at det skulle gå bedre enn prognosene tilsa og at han hadde vokst godt de siste to ukene. Har legene noen formening om hvordan dette vil forløpe de neste ukene fram til termin?

 

Du skrev så fint for ett par dager siden at dere skaper minner allerede nå som han er i magen. Jeg håper dere fortsatt klarer å gjøre det og nyte den tiden dere har med han. Skulle så gjerne sagt noe som kunne hjulpet deg. Tenker på deg.

 

God klem fra meg

[Savn 36]

Har fulgt med på historien din, men har vært gjennom en så tøff periode selv nå, at jeg ikke har orket å kommentere så mye her inne. Men ville bare gi deg mange varme klemmer. Så utrolig trist at gutten deres har fått så mange problemer. Du har vært sterk så lenge, selv om du stadig har møtt på nye motganger. tenker masse på deg, og håper du kommer deg gjennom denne vanskelige tiden.

 

Klem

[Fia71]

Hvordan går det med deg Tidemann? Tenker på deg.

[Tidemann]

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare. Har sittet på nettet og surfet og sett på andre sine sider om begravelse til sine små...Hverken jeg,min mann eller mitt eldste barn har hatt noen gode dager. Her har det gått i tårevått fra og til dagen lang,kontrollen er helt på avveie. Det går greit å informere andre,da er det liksom ikke meg det gjelder,men når vi er hjemme og alene så kommer engstelsen og sorgen.Han er fremdeles veldig aktiv i magen,så syntes det er godt også!!!- føler vel at jeg har tre uker igjen å passe på han,deretter blir han borte. Jeg orker hvertfall ikke å rydde ned fra loftet etter ting og klær. Jeg vet jo at det er liten sjangs for at det blir brukt,ikke skal de operere han for noe og ikke forlenge livet hans heller,kun for at VI vil at han skal leve,så går det ikke:(

Mitt siste og veldig spede håp er at de rett og slett tar feil!!Alle kan ta feil,så nå håper jeg at de bommer totalt.

 

Når det gjelder den urolige jenta de så lurte jeg på om du har prøvd å koke opp vann,avkjøle det til 37 grader og gi henne det...det kan ofte virke som det er med på å stabilisere tarmen(kommer jo ann på hvilken grad smertene er da ..)og mine har hatt utrolig god effekt av det,også det å roe seg i det hele tatt på kvelden... ikke farlig å prøve,lykke til!

[Fia71]

Du er utrolig tapper! At kontrollen er på avveie gjør ingen ting - ta en dag av gangen og gi deg selv rom og tid. Du/dere er i en utrolig vanskelig situasjon og jeg beundrer dere for det dere gjør og har gjort for den lille gutten deres. Han vil alltid være en del av dere uansett hva som skjer. Du har lov å håpe at de tar feil. Det har skjedd før og kan skje igjen!

 

Tusen takk for rådet om temperert vann. Det skal jeg prøve :-) Er så imponert over at du klarer å gi råd når du har det vanskelig! Virkelig noe å lære av :-)

 

Jeg vil ikke mase på deg, vil bare at du skal vite at jeg tenker på deg. Skulle så ønske at det var noe jeg kunne si eller gjøre for å hjelpe. Jeg håper dere har familie og gode venner som tar godt vare på dere. Ta imot all hjelp dere kan få!

 

Ville gjerne sendt deg en PM men det kommer ikke opp noen "konvolutt" på siden din. Synes noen ganger det er bedre å kommunisere på den måten og ikke på det åpne forumet.

 

God klem fra meg

[Tidemann]

Fia71: jeg prøvde å sende deg en PM,men er usikker på om den kom fram...jeg så at jeg ikke hadde slik konvolutt på min side,syntes det var noe underlig ja..hm,hadde det før det vet jeg for har mottat fra andre tidligere.

- Dagene begynner å gå så fort nå syntes jeg. bare litt over en uke til så reiser jeg fra barna mine for å møte den lille i magen. kjenner at dagene er såre og vonde,mye mer enn tidligere! her om dagen var jeg tilogmed i byen for å kjøpe begravelse klær,jeg tenkte at om min lille skatt skaldø,ja,så må jeg ha riktig bekledning. eier ikke noe svart...det var en veldig sær opplevelse og da jeg kom hjem fikk jeg nesten så "dårlig"samvittighet at jeg hadde lyst å kaste det. fikk lagt det vekk nederst i et skap gjemt i en pose!

Ja,jeg er nok blitt mer selvmedliden nå disse dagene

Akkurat som at håpet har rent ut av meg!

Åssen går det med den lille gullhøna de? har du testet ut vannet og sett om det har hatt noen virkning på henne?

[Fia71]

Kjære Tidemann. Sendte deg nettopp en PM. Håper du mottar den!

[Tidemann]

Til dere som har lest om meg vil jeg bare opplyse nå at vår lille sønn kunne ikkeleve med kromosomfeilen han hadde. Men han har rørt hjertene våre og savnet er enormt. Vi fikk en time sammen med hanog det er vi takknemlig for,selv om vi så gjerne skulle hatt så mye mer tid!!!

Takk til alle dere som har muntret meg opp og støttet meg gjennom alle påkjenningene!...

[Siss*40]

Kjære Tidemann,

 

har fulgt tråden her, tenkt masse på deg. Takk for at du kommer med en oppdatering i en vanskelig tid.

 

Tror du er et fantastisk menneske, du virker så varm og modig på samme tid.

 

Lykke til i tiden framover, ta godt vare på hverandre i familien!

 

Stor klem!

 

St

[Lillevenn33]

Vil bare gi deg en stor klem Tidemann. Du er sterk og modig som fullførte svangerskapet og derfor i hvertfall fikk den ene timen sammen med han. Nå er han en engel som passer på mammaen sin. Lykke til i den tiden som kommer, ta vare på deg selv og din familie.

[Anonym bruker]

Kjære deg Tidemann

 

Er forferdeleg lei meg for at det gjekk slik med den vesle kjempen din. Du har gjort alt du kunne, og gitt han den sjansen du kunne, du har håpa, elska han og vore den beste mammaen han kunne få.

 

Ein time er også eit liv, og han lever vidare i hjarte dykkar. Eg vil anbefale deg englesiden.com. Der er det mange mammaer, og nokre pappaer, som har opplevd det verste ein som foreldre kan oppleve, å miste sin vesle skatt.

 

Sender deg mange gode klemmar

 

Har to, nr,3 i hjartet, lillebror Håp i magen

[Anonym bruker]

kjære tidemann.

 

har fulgt tråden din her å må bare få lov til å si at du er typen menneske jeg beundrer!

 

så sterk du må være å ikke minst mannen å de andre barna du har!

 

vi trenger flere mennesker som deg i verden takk for at vi har fått tatt del i en vanskelig tid i livet ditt. du har lært oss mye!

[Tidemann]

Til alle dere..

Jeg ville aldri framstå som sterk,det var aldri derfor jeg skreiv her inne. Jeg var svak,jeg trengte trøst. Dere ga meg mot.

I alle disse femten dagene etter min gutt døde,ja så har jeg ikke visst hvor jeg skal flykte for smerten følger meg uansett hvor jeg går,står...i drømmene mine...ja,han er der hos meg,men det er kjærligheten som er blitt hjemløs...det er sorgen min. dette er all kjærligheten jeg skulle gi til min gutt. Jeg savner han,han er uerstattelig. Jeg kjenner meg så sliten,jeg venter på at jeg skal våkne opp og at han er der likevel.Jeg kunne ønske han levde,kunne ønske jeg slapp å gå bort til kirka for å stå ved graven hans...han kunne blitt hos oss,det hadde ikke gjort noe om han bare satt der i en stol,så lenge han ikke hadde hatt det vondt. Jeg trengte ikke et friskt barn,jeg trengte han...han trengte meg,og jeg kunne ikke gi han liv utenfor kroppen min. Jeg kjenner meg skyld betynget-skulle vi gjort mer for han?skulle vi forlenget livet hans på noe vis?- men nei,vi kunne ikke utsette han for smertefull respirator som han nokså sikkert ikke kunne overlevd uansett.

 

Jeg prøver hver dag å finne fred i handlingene vi gjorde,men finner jeg den?-nei.

Det finnes ingen fred,kun savn.

Jeg håper for alle dere der ute,at uansett hva dere måtte få av barn,så elsk dem for dem de er,våg å elske selv om prisen er høy..

 

Jeg er ikke sterk,jeg er svak.

[ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ]

Hjertet mitt blør for deg:(

Håper du har det bra,jeg vet ikke hva jeg skal si.Ville bare fortelle at jeg har fulgt med på tråden(e),og håpet at det skulle gå bra...

*Sender en klem uansett*

[Anonym bruker]

Tusen takk...hva kan jeg si...livet er ikke det samme og jeg føler vel at jeg sitter ribbet tilbake-kun en grav å gå til og mange synspunkter fra mennesker rundt meg som ikke ser at det å miste et sykt barn er like vondt som at det skulle vært friskt:(